faith.jpg
 

 

Vi tror ofte at vi vet hva den andre mener og tar oss ikke tid til virkelig å høre etter. ”Bærer du på noe?” ”Nei, jeg har vondt i ryggen.” Å snakke godt sammen er en av de største utfordringer for å få et parforhold til å fungere. Kommunikasjon er heldigvis en kunst som kan læres.

 
 

Menn er som vafler og kvinner som spagetti” sier Bill og Pam Farell. Mannen sorterer alt i små, firkantede rom og befinner seg i ett rom om gangen: ”Hva vil du fram til? Snakker vi om barneoppdragelse eller økonomi nå?” Alt i kvinnens liv berører alt annet, - som en tallerken spaghetti.

”Hvis det jeg sier kan tolkes på to måter, og den ene måten gjør deg såret eller sint, så mente jeg den andre måten” var det en som sa. Det sies at kvinner bruker dobbelt så mange ord som menn i løpet av en dag. Mannen bruker de fleste på jobben og har bare noen få igjen når han kommer hjem. Med henne er det omvendt.

”Hvor mange ganger må jeg si at jeg elsker deg?” synger Eric Clapton. Da jeg var nygift skjønte jeg ikke at Elisabeth stadig ville høre meg si at jeg var glad i henne. ”Det har jeg jo sagt! Holder det ikke å si det én gang? Jeg skal gi beskjed hvis det blir noen forandring” sa jeg. Det gikk lang tid før jeg oppdaget at Elisabeth var mer lik Gud enn jeg var. Han liker at vi stadig setter ord på vår kjærlighet og Han gjør det samme overfor oss. ”I just called to say I love you”.

Den største kunsten i kommunikasjon er å lytte. ”Enhver skal være snar til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint”, er Bibelens råd. Jeg har nettopp begynt å lese en bok som heter ”Lytte til hjertene”. Når vi lærer oss å lytte slik at den andre føler seg forstått, har vi kommet langt. Vi tror ofte at vi vet hva den andre mener og tar oss ikke tid til virkelig å høre etter. De fleste menn er veldig løsningsorienterte (”det er jo bare å ..”), og forstår ikke damas ønske om bare å sette ord på følelser.

Kvinner er som regel mer emosjonelle og intuitive enn menn – på godt og ondt. Det betyr ikke at menn føler mindre. Svært mange klare, kognitive utsagn, bunner i følelser. Det er mye bedre å innrømme at du følte deg såra og misforstått enn å begynne å argumentere. ”Det du sa der, opplevde jeg nedverdigende” fungerer bedre enn ”hvorfor skal du alltid være så nedverdigende?” Karakteristikker og gamle erfaringer fungerer som regel dårlig i diskusjoner. ”Typisk deg! Du er akkurat som faren din” oppleves vanligvis ikke som et kompliment.

Tvetydige uttalelser, halve utsagn og spørsmål som skaper tvil, er aldri av det gode. Uansett hvor lite vi liker konfrontasjoner, må vi være voksne nok til å si det vi mener. Tyr vi til taushet, sturing og manipulering gjennom å skape dårlig samvittighet og negativ stemning, åpner vi opp for de destruktive kreftene.

Når kommunikasjonen låser seg eller kjører seg inn i et spor, kan det være vanskelig å komme seg videre på egenhånd. Men er en villig til å be om hjelp, skal det ofte ikke så mye til for å få framdrift i dialogen. Alle som har prøvd å få et forhold til å fungere, vet at det ikke alltid er lett. Derfor skulle det ikke være flaut å be noen med erfaring om hjelp.