faith.jpg
 

 

Det fins mange morsomme eksempler på ”kreativ bibelbruk”. Enten en ”trekker mannakorn” eller slår tilfeldig opp i Bibelen for å få et ”ord fra Gud”, er det veldig lurt å sjekke sammenhengen før en trekker konklusjoner. Her avslutter vi serien ”Hvordan tolke Bibelen?”

 
 

Det er mange måter å lese Bibelen på. Ikke reint sjeldent beskylder folk hverandre for å lese ”slik fanden leser Bibelen”. Da djevelen siterte Bibelen for Jesus, tok han versa ut av sin sammenheng.

Det fortelles ei skrøne om en som slo tilfeldig opp i Bibelen for å finne ut hva han skulle gjøre. Det første han fant var historien om Judas som gikk og hengte seg, så han slo opp en gang til. Da satte han fingeren på Jesu ord: ”Gå du bort og gjør likeså”.

Mannakorn
Da jeg vokst opp var det ganske vanlig å ”trekke mannakorn” for å få en oppmuntrende hilsen fra Gud. En kunne få kjøpt hundrevis av små lapper med skriftsteder på. Disse ble gjerne lagt i en skål eller en fin boks, slik at man kunne trekke en eller flere lapper når en følte at en trengte det. I hvor stor grad man trodde at Gud styrte handa til å velge akkurat det rette mannkornet, varierte nok en del. Men det faktum at alle bibelversa var positive og inneholdt de mest oppmuntrende løftene fra Bibelen, økte jo sjansen for at man ble glad av det man leste. Det fortelles om ei dame som sa: ”Gud gir meg alltid det rette ordet når jeg trekker mannakorn! Får jeg ikke det rette første gang, trekker jeg bare flere.”

Løfter uten betingelser?
Et velsitert bibelord er: ”Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk (1).” Kan hvem som helst på grunnlag av dette verset gjøre krav på Guds kraft til å gjøre hva som helst eller er det betingelser knytta til det? Hva betyr ”alt” i denne sammenhengen? I samme kapittel finner vi dette løftet: ”Så skal min Gud, han som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt dere trenger (2).” Hvem er dette løftet gitt til? Kan hvem som helst ta det til seg uten videre? En rekke løfter i Bibelen har klare betingelser. Derfor er det smart å sjekke sammenhengen og sjekke betingelsene.

Hva skal til for å bli frelst?
”Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst” er løfte som gjenstas flere ganger i Bibelen. Mange bruker dette som grunnlag for å tro at alt som skal til for å bli frelst, er å be en bønn.

Første stedet i Det nye testamente vi finner sitatet, er i Apostlenes Gjerninger 2. Det er apostelen Peter som siterer det i sin tale på pinsedag. Det merkelige er at når flere tusen mennesker i respons til talen, spør hva de skal gjøre (for å bli frelst) svarer Peter: ”Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave (3).” Hvorfor ber han dem om å vende om og bli døpt, hvis det holder å be en bønn?
Romerbrevet 10 er neste plass løftet fra profeten Joel siteres. Der presiserer apostelen at en må tro i sitt hjerte at Gud reiste Jesus fra de døde og bekjenne med munnen at Jesus er Herre, for å bli frelst (4).

Er dåpen nødvendig?
Jeg leste nettopp ei bok der forfatteren bruker Apostlenes Gjerninger 16 for å vise at det ikke er nødvendig å bli døpt for å bli en kristen. Det er fangevokteren i Filippi som spør Paulus og Silas: ”Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?” Svaret er enkelt: ”Tro på Herren Jesus, så skal du og dine bli frelst.” Stopper vi der, får vi inntrykk av at alt som trengs er å tro. Leser vi hele avsnittet, får vi bekrefta resten av Det nye testamentes undervisning om og praksis av dåp. Dåpen er så viktig at hoffmannen og alle i huset hans ble døpt umiddelbart, midt på natta.
Leser vi Skriften i sammenheng, ser vi at ”synderens bønn” ikke kan løsrives fra omvendelse, tro, bekjennelse, dåp i vann og Ånd. Alt hører med til den kristne grunnvollen. Skal vi bli skikkelig kjent med Jesus og bli hans disipler, må vi ta imot hele ”frelsespakka”!

1   Filipperne 4,13
2   Filipperne 4,19
3   Apostlenes Gjerninger 2,38
4   Romerbrevet 10,9-10