faith.jpg
 

 

Når man baserer sine synspunkter på løsrevne bibelord, ender man opp med de underligste tolkninger. Skal vi trekke rette slutninger, må vi bruke hele bibelen.

 
 

I 1. Korinterbrev 14 finner vi disse omdiskuterte ord: ”Som i alle de hellige menigheter skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale (1).” Betyr det at kvinner har taleforbud på kristne møter? Har man ikke lært å se bibelord i sammenheng, kan det se slik ut. Tar man hensyn til hva resten av bibelen sier om emnet, forstår man at det må være en viss type snakking Paulus vil til livs.  

Vi trenger nemlig ikke bla mange sidene - i det samme brevet - for å finne retningslinjer for kvinner som ber eller taler profetisk på møter (2). Hvordan kan de tale profetisk hvis de har taleforbud? Når vi anvender prinsippet om å la bibelen forklare bibelen, finner vi ingen støtte for tanken om taleforbud. Tvert imot! Vi finner at skaren av kvinner som bringer gledesbudskapet fram i offentlighet er stor: ”Herren sender et ord, og stor er skaren av kvinner som kommer med gledesbud (3)” 

Summen av Guds Ord 
Når en vet at Bibelen er skrevet av 40 forfattere i en periode på 1500 år, er det intet mindre enn et mirakel at den framstår som én bok, uten selvmotsigelser. For å vite hva Gud mener om en bestemt sak, må man være sikker på at man har fått med seg alt han har å si om emnet. ”Summen av dine ord er sannhet”, sier Bibelen (4). Bibelen sier selv at det er ting der som er vanskelig å forstå (5). Derfor må man alltid tolke det uklare i lys av det klare. Man må tolke det perifere i lys av det sentrale og det kompliserte i lys av det enkle.    

Paulus bruker nøkkelen
Det nye testamentets forfattere bruker selv denne tolkningsnøkkelen flittig. I Romerbrevet finner vi flere eksempler. Vi skal nevne ett: I kapittel 4 siterer Paulus fra Salme 32,1: ”Salig er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.” 
Siden mange av hans lesere tenker at denne saligheten er forbeholdt jøder – de som er omskåret - bruker han et annet skriftstedet, 1. Mosebok 15,6, for å vise at det ikke stemmer: ”Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.” Siden Gud erklærte Abraham rettferdig før han ble omskåret, må det bety at alle hedninger som tror, blir regnet som rettferdige for Gud, argumenterer apostelen.  

Dyrets merke
Johannes Åpenbaring har blitt tolket på mange underlige måter. Vi skal komme tilbake til noen av dem når vi berører de ulike språklige sjangere i Bibelen. Her skal vi konsentrere oss om det faktum at i denne vesle boka er det nærmere 
400 referanser til Det gamle testamente. Det betyr at det er umulig å forstå Johannes Åpenbaring uten å kjenne de skriftene som symbolikken og bildebruken er hentet fra.  
På samme måte er det umulig å komme ut med rette tolkninger av Det gamle testamentet uten å se det i lys av NT. Men det kommer vi tilbake til i neste artikkel. 

1   1  Vers 33-38 
2   1.Korinterbrev 11,1-16
3   Salme 68, 12. I en engelsk utgave av Bibelen (Basic
     English 1964) står det slik: ”The Lord gives the word;
     great is the number of the women who make it public.”
4   Salme 119, 160
5   2.Peter 3,16