faith.jpg
 

 

Det finnes ikke noe sånt som en nøytral barneoppdragelse. Barn som lærer Jesus å kjenne tidlig i livet, har kjempefordeler på alle livets områder. Å vokse opp og vite at Gud er god, uansett hva vi føler, gir en uvurderlig trygghet livet ut. Hva og hvordan skal barna lære om Gud?

 
 

Mange forbinder aftenbønn med noe trygt og godt, og som voksne ber de fortsatt en bønn til Gud om kvelden. Andre fikk Jesus inn med tvang, krav og harde bud, og de vil absolutt ikke at barna deres skal få kristendommen inn på den måten.  

- Jeg skal vente til barna blir voksne med å snakke om religion og tro, sånn at de kan velge sjøl hva de vil tro, sier noen. Det er like naivt å tro at barna venter med å tenke på Gud til de er voksne som å tro at de venter med å tenke på sex fordi du lar være å snakke om det. Det finnes ikke noe sånt som en nøytral barneoppdragelse. Våre holdninger, synspunkter og verdier overføres til barna fra de er helt små. Det eneste du oppnår ved å la være å snakke om Gud, er at du ikke får være med å veilede dem i livets viktigste spørsmål.

Gud er en god far
Barn trenger faste holdepunkter. Å vite at noe er sant, uansett hva som skjer, er viktig. Å vokse opp og vite at Gud er god, uansett hva vi føler, gir en uvurderlig trygghet livet ut.  

Bibelen presenterer Gud som en god far som gir gode gaver, ufortjent, til alle som ber ham. Å lære barna Guds løfter, og samtidig formidle en sunn respekt for ham, oppmuntrer til livsutfoldelse innen trygge rammer.

Barnebibelen og byggmester Bob
Jonatan, vårt barnebarn har fem forskjellige barnebibler. Han elsker å høre historiene fra Bibelen, og han liker å se på de fargerike tegningene. Helt siden han var ett år gammel, har han kjent igjen Jesus, Moses og Josef på bildene. Han har lært mange kristne barnesanger, og han vil gjerne synge dem om igjen og om igjen. Når noen er syke eller har det vondt, tilbyr han seg gjerne å be for dem. Gjennom bibelhistoriene får han lære å bry seg om andre, tilgi og ta motgang på en positiv måte. For ham er det kort vei mellom bønn og lek, bibelen og byggmester Bob.

Forbilde og åndelig mor
Da jeg var 12 år og viste interesse for Bibelen, ga tanta mi meg en ordentlig skinnbibel med navn og dato inngravert på baksida. Det betydde mye for meg! Hun viste meg hvor jeg kunne begynne å lese og viste meg at det gikk an å streke under det jeg syns var spesielt fint og markere enkelte vers med fargeblyanter. Året etter kjøpte hun ei bibelordbok, og lærte meg å bruke den, slik at jeg kunne finne det jeg lette etter og studere emner i Bibelen.

Når tante Berit snakket om Gud, merket jeg at hun kjente han. Hun tok troen sin på alvor og snakket med Gud om alle ting. Hun ble mitt forbilde og åndelige mor. Det føltes naturlig for meg å fortelle henne om ting jeg syntes var vanskelig. Hun foreslo at vi skulle snakke med Gud om det. Jeg husker ennå at vi knelte ned ved hver vår stol hjemme i stua hennes, og at vi ba til Gud sammen.

Snakke med Gud
Å snakke med Gud, er veldig naturlig for barna. Det er ikke vanskelig å tro på under, på engler som beskytter og på en Gud som har skapt alt. Å få vite at Gud bryr seg om oss og passer på oss i alle situasjoner, gir trygghet. Å lære å snakke med Gud om alle ting og få vite at Gud hører når vi ber, gjør dem godt. Det er imidlertid greit at vi ikke har alle svara, og det er bare dumt å lage forklaringer på det vi ikke forstår.

Det er flott å lære ”Kjære Gud, jeg har det godt” eller andre skrevne bønner, men de erstatter ikke bønn til Gud med egne ord. Lær barna at de kan snakke til Gud med egne ord uten å gjøre til stemmen.

Skal være som Josef
Vår eldste sønn, Lars Ruben, var vel 7 år da han kom gråtende inn og fortalte at Cato, som var et par år eldre, hadde trykket hodet hans ned i sanda og tvunget ham til å spise stein. ”Cato er en drittsekk”, sa Lars. ”Ja, Cato er en drittsekk” bekrefta tanta mi, som var på besøk. ”Kanskje du skulle ta igjen” foreslo hun. ”Nei, jeg skal være som Josef, jeg”, svarte Lars bestemt, ”han tok ikke igjen når folk var stygge mot ham”. ”Ja, men Jesus blei også sint” prøvde tante igjen. ”Ja, det var én gang det, og det har jeg også blitt.” 

Samlingsstunder og det virkelige liv
Det er flott hvis en får faste samlingsstunder til å fungere. Mange har funnet at måltider eller legging er bra å kombinere med lesing fra bibelen og bønn. Hvis en har problemer med å få lagt inn slike faste programposter, er det ingen grunn til bekymring. Troa, holdningene og verdiene du formidler i hverdagens ulike situasjoner, gjennom det du sier og gjør, er mye viktigere enn andakter.

Hvis sønnen din kommer hjem fra skolen og forteller at han har blitt erta fordi han er kristen, har du en veldig god mulighet til ikke bare å trøste, men bygge inn noen gode holdninger. En liten runde rundt i stua der en ”hopper av fryd”, etter å ha lest Lukas 6,23, kan være god læring. I den situasjonen å be for dem som har erta han, betyr atskillig mer enn mange samlingsstunder.