faith.jpg
 

 

Ved å oppføre seg som en mann som elsket, ble han en mann som elsket.

Av 18 mer eller mindre gode kortfilmer om kjærlighet på DVDen ”Paris Je t’aime”, skiller ”Bastille” av Isabel Coixet seg ut. Det er en sterk historie med et utrolig godt poeng. 

 
 

Filmen starter med en mann som sitter på ”Le Square Trousseau” restaurant i Paris og ser sin kone komme gående i sin gamle, røde kåpe. At hun har på seg akkurat denne kåpa som han misliker så sterkt, gjør at han tror det skal bli lettere å fortelle henne det han har tenkt. Han har nemlig innledet et forhold til en ung, vakker og varmblodig flyvertinne. Mellom forretten og desserten skal han fortelle sin kone at han kommer til å gå fra henne. 

Men han kommer aldri så langt. For like etter at kona har satt seg ned ved bordet, begynner hun å gråte og viser ham et dokument fra legen, der det står at hun har fått dødelig leukemi. Der og da tar mannen en beslutning. Han skal bryte med sin unge elskerinne og gjøre alt han kan for at de siste månedene av hans kones liv skal bli så fantastiske som mulig.

Han tar seg av sin kone på alle måter hun ønsker. De går på kino sammen på dagtid for å se filmene hun elsker, og han sitter på sengekanten og leser yndlingsbøkene høyt for henne. Han blir med ut og handler, selv om han hater å gå i butikker. Når hun står og nynner mens hun lager mat – noe han ikke kan fordra – går han bort og klemmer og kysser henne.

Mot slutten av den fem minutter lange, rørende filmen, kommer fortellerstemmen med følgende tankevekkende kommentar: 
”Ved å oppføre seg som en mann som elsket, ble han en mann som elsket igjen.”

Da hun døde i armene hans, falt han i et følelsesmessig koma og kom seg aldri igjen. Selv nå, mange år etter, hopper hjertet i ham hver gang han ser en kvinne i rød kåpe.

"Bastille" ligger på YouTube, og du kan se den her.