faith.jpg
 

 

Den viktigste grunnen til at mange ikke når sine mål, er at de ikke har noen. Det gjelder også i barneoppdragelsen. Å formulere hva slags holdninger, verdier og kvaliteter vi ønsker skal prege barna våre når de vokser opp, er et godt utgangspunkt for viktige valg.

 
 

Foreldre velger sine barn like lite som barna velger foreldrene. Spørsmålet er hva vi gjør med de barna vi får. Den enorme innflytelsen vi har på våre barns utvikling er et spennende privilegium og et utfordrende ansvar. Hva slags holdninger, verdier og virkelighetsoppfatning ønsker vi at de skal ha når de vokser opp? Hva slags mennesker vil vi at de skal bli?

Samarbeid og støtte
Et bevisst forhold til hvilke verdier og prinsipper som skal ligge til grunn for barneoppdragelsen, er helt avgjørende for å holde stø kurs. Er man to voksne sammen om å oppdra barna, er det viktig å snakke gjennom dette på forhånd.  Er en aleine med oppdragelsen, kan det være lurt å alliere seg med noen en har tillit til. Å ha støtte for sine mål, verdier og prinsipper gjør det lettere å stå fast når det røyner på som mest. Siden barnehagepersonalet, lærere, SFO-ansatte og andre profesjonelle oppdragere ofte bruker minst like mye tid med barna som foreldrene, er det viktig å ha et godt samarbeid med disse. La dem få vite hva slags mål, verdier og prinsipper du har.

Dårlig alternativ
Er vi ikke gjennomtenkte, avgjorte og samsnakket i forhold til oppdragelsen, blir det lett tilfeldigheter og situasjonsbestemte følelser som styrer. Det er viktig å være sensitive til hva barna føler. Intuisjon kan være en god hjelp, men magefølelsen aleine fungerer dårlig som oppdrager. Når følelsene styrer, blir oppdragelsen lett skiftende og inkonsekvent. En dag er vi kanskje ekstra strenge - det kan ha med helt andre ting å gjøre enn barnets oppførsel - og slår ned på den minste ting. Neste dag angrer vi og skal prøve å gjøre godt igjen for feila fra i går. Da går vi i den andre grøfta og blir for ettergivende.

Må bestemme oss!
Skal barna sitte ved bordet til alle er ferdige å spise? Vil vi at barna skal spise opp maten de selv har forsynt seg med? Skal treåringen få lov til å stå opp etter at han har lagt seg bare fordi han skriker? Dette er slike spørsmål vi må drøfte og komme til enighet om på forhånd. Har vi ikke bestemt oss, blir vi et offer for omstendighetene. Gjør vi litt forskjellig fra gang til gang, blir ungene forvirra og utrygge. Blir vi enige om slike ting på forhånd, er det lettere å stå sammen når det røyner på. Vi må bare innse at vi har en viss kvote korrigering til rådighet. Har vi ikke bestemt oss på forhånd hva vi skal bruke kvoten til, ender vi opp med å bruke den på bagateller. Det kan være veldig frustrerende for et barn at foreldrene ikke er enige om oppdragelsen. Enda mer frustrerende er det når vi ikke en gang er enige med oss selv.  

Velge måten ut fra måla
Her er et par-tre eksempler på mål en kan ha for barna sine:

Vi vil at barna våre skal ha en grunnleggende trygghet og selvtillit som gjør at de tør å bruke sine evner, kreativitet og oppdagertrang.
Vi vil at barna våre skal vokse opp å bli ansvarsbevisste, omsorgsfulle og høflige mennesker. 
Vi vil at barna våre skal ha en grunnleggende respekt for alle mennesker og at de skal lære å høre på foreldrene og andre autoritetspersoner.

Spørsmålet som er verd en samtale eller to er: Hvordan får vi bygd disse kvalitetene inn i barna?

Barn lærer det de lever
”Hvis et barn” av Dorothy Law Nolte (1) er sikkert kjent for de fleste. Vi syns det hun skrev er så tankevekkende og passer så bra under overskriften ”Hva slags barn vil du ha?” at vi velger å ta det med likevel:

    Hvis et barn lever med kritikk, lærer det å fordømme.
    Hvis et barn lever med fiendskap, lærer det å slåss.
    Hvis et barn lever med spott, lærer det å bli sky.
    Hvis et barn lever med skam, lærer det å føle skyld.
    Hvis et barn lever med toleranse, lærer det å bli tålmodig.
    Hvis et barn lever med oppmuntring, lærer det tillit.
    Hvis et barn lever med lovord, lærer det å verdsette.
    Hvis et barn lever med ærlighet, lærer det å verdsette.
    Hvis et barn lever med trygghet, lærer det å tro.
    Hvis et barn lever med anerkjennelse, lærer det å like seg
    selv.
    Hvis et barn lever med bifall og vennskap, lærer det å
    finne kjærligheten i verden. 

Skaperens drømmer
Å prøve å realisere egne uoppfylte drømmer gjennom barna, er en dårlig idé. Vi må ha mål og drømmer som ikke begrenser barna, men frigjør dem til å nå sitt fulle potensial. ”Lær gutten den veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel”, sier den vise kong Salomo. En utgave av Bibelen legger til i parentes: ”i samsvar med hans naturlige evner og anlegg” (2). Drømmer og visjoner er Skaperens språk. Samarbeider vi med ”Ham som ethvert far-barn forhold i den himmelske verden og på jorden har fått sitt navn” fra, vil Han legge ned sine gode tanker i oss. 

1    ”Children learn what they live”, skrevet i 1954
2    Ordspråkene 22,6, Amplified Bible