faith.jpg
 

 

Uansett hvor lykkelig barndommen kan synes, så møter vi alle livets harde virkelighet en dag. Vi får vår del av sorger, smerter og problemer. Som foreldre må vi forberede barna på livets realiteter og hjelpe dem til selvstendighet og karakterstyrke.

 
 

Det er ikke lenge siden jeg sto med hjertet i halsen og så 4-årige Isak slite med å klatre ned fra et høyt bjørketre. Mens han svetta og skalv, sto foreldrene og smilte: ”Det går nok bra!” ”Takk Gud for sånne foreldre”, tenkte jeg, og husket med glede tilbake på min egen barndom da jeg, i følge faren min, hadde så mange arr at jeg så ut som en hoggestabbe i ansiktet, og i følge mamma hadde klippekort på poliklinikken.

Forberedt for livet?
Mange tror de gjør barna en tjeneste ved å skåne dem fra alt som er vanskelig og smertefullt. Noen beskytter ungene sine i det lengste fra opplevelser med alvorlig sykdom og død. Om barnet blir sjuk, kastes alle regler og trygge rammer på båten, siden det har det så forferdelig. Blir de minste litt trøtte og grinete når familien er ute på tur, får de selvsagt komme opp på skuldrene til pappa. Har 3-4 åringen ikke lyst til å gå i det hele tatt, så er det ”heldig” at vi alltid har vogna tilgjengelig. Har barnet ikke lyst til å hjelpe mamma med å ta av bordet, så er det greit. ”Gå inn og sett deg foran TV’n, du, så kommer jeg straks og setter på en ny DVD til deg!” Flere og flere har vansker med å få barna til å holde på med en aktivitet til det naturlig avsluttes, f.eks. pusle et puslespill ferdig og rydde det bort, leke med bilene, ikke bare slenge dem utover golvet. For ikke lenge sida hørte vi om en mor som stolt proklamerte at ”hjemme hos oss lever vi på barnas premisser!”  

Verdifull selvdisiplin
Elisabeth: At pappa og mamma lærte meg selvdisiplin, er noe av det mest verdifulle jeg har fått med meg fra barndommen. Jeg husker godt at jeg ble lei og ville snu noen ganger da vi var ute på tur, men pappa lærte meg gleden ved å overvinne meg selv og mine følelser. Ved å anstrenge meg litt til, fikk jeg oppleve den unike tilfredsstillelsen som mestring gir. Ikke at han pressa oss for hardt på noen måte, men han motiverte oss ved å beskrive målet og hvordan vi skulle kose oss når vi kom fram.

Han kunne dele ut en liten smakebit av sjokoladen når han skjønte at vi kunne trenge det. Pappa snakka om hvordan han selv hadde lært utholdenhet da han var gutt, og oppmuntret oss til ikke å gi opp. Gleden ved å nå målet vi hadde satt oss, var verd svette og slit opp den siste bakken. Nistematen med kakao og resten av melkesjokoladen opplevdes også bare som en herlig bonus, og vel fortjent!

Overvinne seg selv
Elisabeth: I mange situasjoner hjemme, når det var upopulære oppgaver som skulle gjøres, ble selvdisiplinen møysommelig meisla inn i meg. Det var ikke snakk om å slippe om jeg ikke hadde lyst! Jeg følte etterhvert en slags stolthet og stor tilfredsstillelse i å ha overvunnet meg selv. Et visdomsord fra Salomos Ordspråk som pappa ofte siterte, var slik: ”Den som overvinner seg selv, er sterkere enn den som inntar en hel by (1)!” Han minte meg også på Paulus som oppfordret til å ha idrettsutøverens mentale innstilling. Selv kjempet apostelen ”mot seg selv og tvang kroppen til å lystre” (2).

Bibelen sier at Guds nåde oppdrar oss til å si nei til noe og ja til noe annet (3). Som foreldre gjør vi lurt i samarbeide meg Gud når han oppdrar både oss og våre barn til nettopp det. 

Overvinnere
Barna trenger å vite hva motgang og blodsmak i munnen er. Det er avgjørende å ha lært seg å tåle urett, overvinne makelighet og ha taklet følelser av sorg og savn. Uansett hva man skal gjøre i livet, er det nødvendig å lære å forholde seg til andre. Egenskapene Finn Aamodt mener har vært viktige for at Bøkko og Haugli har nådd så langt i idrett, er at de er vennlige, tar godt vare på folk rundt seg og er ydmyke.

Det er flott når barn lærer tidlig at de ikke bestemmer alt og at ikke alt tilhører dem. Å lære å forholde seg til autoriteter de ikke er enige med og bry seg om folk de ikke umiddelbart liker, er helt avgjørende for å lykkes i livet. Å fortsette å være vennlige selv om en har det vondt inni seg, er ikke alltid lett. Ved å fortelle barna at vi ikke føler det lett og godt selv, men velger å reagere rett, er vi gode rollemodeller for dem.

1    En fri oversettelse av Ordspr. 16,32. En engelsk  
      oversettelse (NLT) lyder omtrent slik: ”Det er bedre å
      være tålmodig enn mektig; det er bedre å ha selvkontroll
      enn å beseire en by.”
2    1. Korinterbrev 9,24ff.
3    Titus 2,12