faith.jpg
 

 

Vi hadde akkurat satt oss ned for å se nyhetene da 4-åringen kom løpende inn i stua, greip fjernkontrollen, skrudde over på en annen kanal og sa: ”Jeg skal se på tegnefilm!” ”Han har visst bestemt seg”, sa faren og sukket.

 
 

”Det er godt at det i alle fall er én som greier å bestemme seg i denne familien”, tenkte jeg. ”Synd at det er en på 4 år.” Det er tragisk å se hvor mange foreldre som overlater styringa i hjemmet til barna. Enten det er misforstått snillisme, usikkerhet eller at man er sliten og ikke orker konflikter, hjelper vi ikke barna ved å la dem ta over styringa. Om barna ikke forstår hvorfor de voksne skal bestemme, er det i alle fall viktig at de voksne forstår det selv.

Trygge rammer
Grensesetting er det motsatte av å begrense barnas utvikling. Det handler om å gi trygge rammer som uttrykk for kjærlighet. Rammene utgjør en del av grunnlaget for sunn vekst. Vi snakker om ledelse mer enn kontroll. Barna trenger forutsigbarhet, konsekventhet og rutiner, utøvd med romslighet og nåde. Hvis barna får for mange valg og må ta beslutninger de ikke er klar for, blir de utrygge, slitne og gjerne utagerende. Bortskjemte barn fungerer dårligere sammen med andre barn, og modnes derfor seinere og sliter med å utvikle egen identitet. Etter hvert som barna blir større vil vi selvfølgelig forklare hva som ligger til grunn for grensene. Men å etablere en god autoritet i heimen og vise at de voksne bestemmer, er viktig for barna helt fra starten.

Emosjonelt immunforsvar
Min fetter, Jostein Sandvik, som ble årets politimann i fjor på grunn av sitt engasjement for konflikthåndtering og forebygging av kriminalitet, snakker om å gi barna et verdisterkt immunforsvar. Han trekker fram tre viktige felles verdier: empati, toleranse og vilje til å investere i andre mennesker. – Empati er en av de viktigste verdiene vi har. Men det et viktig å bli kjent med egne følelser først, sier Jostein, som mener at skolesystemet er i ferd med gjøre spesielt guttene til tapere. – Gutter trenger å lære mer om medfølelse. De må kunne forstå og leve seg inn i andres følelser, slik at de kan kontrollere seg før de blir for sinte. De må lære å uttrykke seg gjennom ord, ikke gjennom slag, sier Jostein.

Utfordra på egen trygghet
Nylig hadde Elisabeth og jeg besøk av barnebarnet vårt, Jonatan, som nettopp har fylt 3 år. Bare for tull lagde jeg en ny vri på en av sangene Lisa Børud synger. Jeg tenkte ikke mer over det før jeg fikk en tekstmelding fra foreldrene som fortalte at gutten gikk hjemme og sang ”Jesus spør om du er tjukk nok”. Barn er utrolig gode til å imitere, noe bildet fra Jonatans toårsdag viser. Det gir en kjempemulighet til å bygge inn gode holdninger og vaner hos dem ved å lede an som gode eksempler. Men nettopp der kan vi bli utfordra på vår egen trygghet. Er vi så sikre på valga vi har gjort at vi tør å være konsekvente når ungene tester rammene vi har satt for dem. Selv om vi som foreldre trenger å tro at vi som regel vet hva som er best for barna våre, kan vi ikke understreke sterkt nok hvor viktig det er å være forberedt og gjennomtenkt.

Samarbeid med andre
Det er lett å bli halvblinde i forhold til egne barn. Selv har jeg observert mye i løpet av et kort besøk i et tenåringshjem som ville vært til god hjelp for foreldrene å vite hvis de bare hadde åpna opp. Det tar et par friske øyne kort tid å oppdage at dattera i huset ruser seg og at sønnen er involvert i sjokkerende ting på internett, og en blir forundra over hvor ”husblinde” foreldrene har blitt.

Alle foreldre, spesielt de som er aleine med omsorgen, skulle alliere seg med andre fornuftige voksne. Å be om hjelp, er ikke en svakhet, men en styrke. Selv om du ikke er med i et godt kristent fellesskap, kjenner du sikkert noen fornuftige, gjerne godt voksne mennesker som ville blitt beæret av å bli spurt om råd. Noen ganger er det godt å snakke med noen som ikke er for følelsesmessig involvert i familien. Det ligger for øvrig mye god veiledning om barneoppdragelse ute på nettet. Lykke til!