faith.jpg
 

 

Siden Jesus befalte oss å gjøre alle folkeslag til hans disipler, er det nyttig å vite hva en disippel er. Det fins mange oppfatninger av hva det innebærer å være en kristen. Her er noen av uttrykka Bibelen selv bruker.

 
 

Han var pastor i en luthersk menighet, og skulle besøke Kristent Fellesskap i Bergen ei uke for å se om det var noe han kunne lære og ta med seg hjem. I en samtale på slutten av uka spurte jeg ham hva han satt igjen med. ”Jeg hadde venta å lære mest om cellegrupper og lederskap, men har blitt mer utfordra av måten dere definerer det å være kristen på” svarte han, og fortsatte: ”Det dere står for innebærer en reformasjon i Norge”.

”Bare tilgitt”?
Det fins mange oppfatninger av hva det vil si å være en kristen. ”Jeg er ikke bedre enn de som ikke kjenner Jesus. Det eneste som skiller meg fra dem, er at jeg er tilgitt” er det mange som sier. Hvis det er sant, er det en tragedie.  Det er fantastisk å ha fått sine synder tilgitt. Men hvis syndenes forlatelse er alt vi har, har vi ikke mye hjelp å gi til dem som strever.   

Født en gang til
Bibelen viser helt klart at å bli en kristen er å bli født på ny (1). Å bli født på ny, innebærer en enorm, reell forandring. ”Derfor hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte og alt er blitt nytt”, skriver Paulus (2). ”Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg” vitner den samme apostelen (3). ”Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny” sa Jesus (4). ”Og husk at hvis noen ikke har Kristi Ånd boende i seg, da er han ingen kristen i det hele tatt”, sier Bibelen (5).

Den store forskjellen 
Apostelen Johannes bruker sterke uttrykk for å beskrive forskjellen på en som er født på ny og en som ikke er det. ”Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, vi som elsker brødrene. Den som ikke elsker, er fremdeles i døden” skriver han (6). ”Slik viser det seg hvem som er Guds barn og hvem som er djevelens barn: Den som ikke lever rett og ikke elsker sin bror, han er ikke av Gud.” (7) 
”Det menneske som er født inn i Guds familie, synder ikke, for nå er Guds liv kommet inn i ham. Han kan ikke holde på å synde. Det nye livet er nemlig født i ham og behersker ham – han er blitt født på ny.” (8)
 
Har du Den Hellige Ånd?
Det er vanskelig å tenke seg at en kan ha Den Hellige Ånd uten å merke det. ”Dere har fått barnekårets Ånd som gjør at vi roper: ”Abba, Far!” sier Skriften(9), og videre: ”Den Hellige Ånd, vitner sammen med vår ånd og SIER at vi er Guds barn” (10). Å få Den Hellige Ånd på innsida er den største omveltningen som kan skje med et menneske. Det gamle steinhjertet er tatt ut og man ha fått et helt nytt hjerte (11). 
Paulus kaller det som har skjedd med oss for ”Kristi omskjærelse” (12). ”Dere var døde på grunn av deres synder … Men han gjorde oss levende med Kristus, i det han tilgav oss alle våre synder.” (13) 

Gjøre folkeslag til disipler
Siden oppdraget Jesus ga oss handler om å gjøre folkeslag til hans disipler, er det nyttig å vite hva en disippel er. Vi kan kanskje mene mye om hva det betyr å være en kristen. Bruker vi ordet disippel derimot, er det så klart definert av Mesteren selv, at vi kan liksom ha så mange egne meninger.

En disippel har Jesus på første plass
I en av talene Jesus holdt til menneskemengden som fulgte etter ham, fokuserte han på prisen for å være en disippel. ”Du må regne ut om du har råd” er budskapet (14). Han gjør det helt klart hvem som kan være en disippel; den som setter ham på førsteplass i livet: 
”Om noen kommer til meg, må han sette dette høyere en far og mor, hustru og barn, brødre og søstre, ja, sitt eget liv. Ellers kan han ikke være min disippel.” (15) Det er mange som prøver å være en disippel med seg selv på første plass, men Jesus sa at det ikke går an. ”Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.” (16)
På slutten av talen, understreker han budskapet ennå en gang: ”Således kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier.” (17)  

Vanskelig for de rike 
En dag møter Jesus en veldig rik mann. Mannen er seriøst opptatt av å få evig liv, og kan fortelle at han har holdt de ti bud fra ungdommen av. ”Da mangler du bare en ting”, sier Jesus, ”selg alt du eier, og del pengene ut til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!” (18) Det var et voldsomt krav. Mannen greier ikke tanken på å gi opp alt han eier, og går bort – såret og bedrøva. Jesus gjør ingenting for å få ham tilbake, men sier til disiplene: ”Så vanskelig er det for de rike å komme inn i Guds rike.” (19) Vi vet at alt Jesus gjorde var motivert av kjærlighet. Skulle vi være i tvil denne gang, presiserer Markus at Jesus fikk mannen kjær. Hvorfor gjorde han da ikke et forsøk på å forhandle? Hvorfor slo han ikke litt av på krava? Kunne han ikke bedt ham starte med 10 prosent? Nei, Jesus visste at skulle mannen blir fri fra materialisme, måtte det en radikal løsning til. Den radikale løsningen, gjaldt ikke bare den rike, men oss alle. Jesus sier tydelig at ingen kan følge ham uten å gi opp alt de eier. (20)

Til de fattige eller til Gud?
Det ville nok ikke være særlig samfunnsøkonomisk at alle kristne ga alt de eier til de fattige. Det var også kun en liten periode i menighetens historie at disiplene gjorde det. (21) Da var det en spesiell situasjon som krevde en spesiell løsning. Men at ”ingen kalte noen av det han eide for sitt eget” (22) er noe Gud ønsker skal kjennetegne Jesu disipler til alle tider og i alle kulturer. 
Jesus forteller flere lignelser om å selge alt en eier for å få Guds rike. (23) ”Ingen kan være min disippel uten at han oppgir alt han eier” gjelder like mye i Norge i 2005 som i Jødeland i 35. Han ber ikke alle om å gi alt de eier til fattige, men han ber alle om å oppgi alt de eier til Gud. Så får han bestemme hva slags praktiske konsekvenser overgivelsen skal få. 

Først til Herren, så til oss
Paulus bruker de kristne i provinsen Makedonia som eksempel: ”De ga seg selv, først til Herren og så til oss, slik Gud vil det.” (24) ”Slik Gud vil det” gjaldt ikke bare den gang. Det er Guds vilje for alle mennesker til alle tider å gi seg selv til Herren og så ”til oss”. For de kristne i Makedonia var det Paulus og de andre apostlene som var ”oss”. For deg og meg er har Gud andre nålevende trenere. Gud har tjenestegaver som er satt til å utruste de kristne. (25) Det er fortsatt Guds vilje for alle kristne å være overgitt til et menighetsfellesskap der de kan være lydige mot sine ledere. (26) 

Guds kraft til de helhjerta 
Gud ser etter de helhjerta! Og når han finner dem, støtter han dem med sin kraft. ”For Herrens øyne farer over hele jorden, så han med sin makt hjelpe dem som helhjertet holder seg til ham.” (27)”
Det er helt umulig å leve som en kristen i egen kraft. ”Slik menneske er i seg selv, klarer de ikke å leve slik Gud forlanger.” (28) Jesus har aldri ment at vi skulle greie det til sjøl. Den eneste som greier å leve det livet Gud vil vi skal leve, er Jesus selv. Derfor er svaret for oss, det Paulus skriver i Galeterbrevet: ”Jeg lever ikke lenger selv, men Jesus lever i meg.” (29)
Når vi gir oss helt til ham, blir vi koblet inn på Hans egne ressurser. Vi får vi hans liv, kraft, kjærlighet, nåde og fred. 
Holder vi noe tilbake fra ham, begynner vi å streve i egen kraft. Det er ikke tilfeldig at Jesus begynte å snakke om saltet med kraft etter at han hadde snakket om hva det koster å være en disippel. (30) Overgivelse er nøkkelen til Guds kraft! Gud gir Den Hellige Ånd til dem som lyder ham. (31) Vi får ikke hans kraft for å gjøre som vi vil, men for å gjøre hans vilje.   

Bli kristen – for Guds skyld! 
Å bli kristen er ikke bare et tilbud, men en befaling. Han som har skapt oss, og dermed eier oss, ”befaler nå alle mennesker hvor de enn er, at de må vende om”. (32)
Gud har gjort Jesus til Herre over alle mennesker. Frelst blir vi ved å adlyde Ham. Han ble ”opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham” sier Hebreerbrevet (33).
Tre ganger bare i Romerbrevet understreker Paulus at han er satt til å føre mennesker til lydighet. (34) I kapittel 15 sier han at hans tjeneste er å forkynne evangeliet, så folkeslag blir et offer som Gud gjerne tar imot. Vi blir ikke kristne bare for vår egen skyld, men for Guds skyld!
De ikkekristne kalles flere ganger i Bibelen for ”de ulydige” (35). Vi som har tatt imot Ham som Herre, er ”ved Ånden innviet til lydighet”. (36) Vi starter ut som lydige og er på vei mot ”full lydighet” (37).  

Spiser for Herren
Romerbrevet 14 viser oss hvordan troen må blandes inn i alle områder av vårt liv. ”Alt som ikke skjer i tro, er synd (38)”. For oss som er så prega av vestlig blodfattig ”kristendom”, kan det virke ekstremt når han skriver: ”den som spiser, gjør det for Herren; han takker jo Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.” (v. 6) Forklaringen kommer i de neste versa: ”For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til.” (v. 7-8)
Deretter får vi hjelp til å forstå Guds hensikt: ”Derfor døde Kristus og sto opp igjen, for at han skulle være herre over levende og døde.” (v. 9) 
Å se at vi er til for Ham og ikke omvendt, gir den største frihet et menneske kan oppleve. ”Hvis dere klynger dere til livet, vil dere miste det, men hvis dere gir det opp for min skyld, vil dere redde det.” (39)

Den som gjør Guds vilje
”Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i Guds rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje” sa Jesus (40) Han viser oss at det er de som gjør Guds vilje som tilhører Hans familie: ”For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.” (41)
Livet som disippel handler om å gjøre Guds vilje!  

Ta imot Jesus som Herre
Den første bekjennelsen som kommer over den kristnes lepper er en vedkjenning av Jesus som sjef. ”For hvis du bekjenner med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreiste ham opp fra de døde, skal du blir frelst.” (42)
Mange vil ha Jesus som venn, men han blir ikke vår venn før han har blitt vår herre: ”Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.” (43) 
Mange sitter i førersetet i sitt eget liv, og når det kjører i grøfta, gir de Jesus skylda. Saken er at Jesus ikke interessert i å sitte i baksetet mens vi styrer vårt liv på egen hånd. ”Dere har tatt imot Jesus Kristus som herre; så må dere også leve i ham” oppfordrer apostelen. (44) 

”Kristen på min egen måte”?
Mange som kaller seg kristne, har aldri tatt imot Jesus som herre. ”Jeg er kristen på min egen måte” hører vi stadig. Saken er at hvis vi skal bli frelst, må vi vende oss bort fra vår måte og la Ham ta over. Det å følge Jesus, handler om å leve på Hans måte. 
Jesaja summerer opp hva synd er på denne måten: ”Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei.” (45) ”Synden er at de ikke tror på meg” sa Jesus. (46) Den grunnleggende synden er at vi vil være herrer i vårt egne liv. Budskapet fra slangen i Eden hage var at hvis vi spiste av kunnskapens tre, vil vi ikke trenge Gud, for da ville vi selv ”bli som Gud” (47) Mange ulike ideologier har sitt opphav i budskapet fra hagen: ”Vi trenger ikke noe Gud utenfor oss selv, for vi er selv guder.” Sannheten er at uten Gud mangler vi det helt vesentlige. Vi er som fisk på land. Det verste som kan skje med et menneske, er at det blir overlatt til sin egen manglende dømmekraft. (48) Går vi vår egen vei, trenger vi å snu og komme inn på Hans vei. 

Evangeliet om Guds rike
Det er interessant å legge merke til at Jesu forkynnelse handla om Guds rike. Han nevnte ordet ”menighet” to ganger, men ”Guds rike” eller ”himmelriket” over hundre ganger. De første apostler hadde forstått at Guds plan og endemål er Guds rike, og de forkynte dette rike - Jesu kongedømme. (49) Mens evangeliske kristne har en tendens til å skyve Guds rike inn i framtida og fokusere på å ”komme til himmelen”, var Jesu budskap først og fremst: ”Guds rike er her!” (50) Han viste oss at Guds rike har kommet, kommer og skal komme. Han lærte oss å be om at Guds rike må komme og at Guds vilje må skje på jorda, slik den gjør i himmelen. 
Jesus har allerede ”fridd oss ut av mørkets makt og satt oss over i Guds elskede Sønns rike” (51). Som kristne tilhører vi Guds rike (52). Guds plan er at alt skal komme under Jesu herredømme (53). Gud skal i hast knuse satan under våre føtter (54). Gud har gitt oss sine våpen i kampen for å legge alt under hans herredømme. ”Disse våpen kan bryte ned alt stolt som reiser seg mot Gud og hver eneste mur som bygges opp for å holde mennesker borte fra ham. Med disse våpen kan jeg fange opprørere og føre dem tilbake til Gud, og jeg kan forandre dem til mennesker som virkelig ønsker å følge Kristus.” (55)

Første dagen i kirkehistorien 
”Hva skal vi gjøre, brødre?” ropte forsamling. Peter var midt inne i kirkehistoriens første preken. Han hadde starta med å forklare det underlige fenomenet Jerusalems befolkning hadde vært vitne til på morrakvisten. Deretter forkynner han evangeliet om Jesus som døde, men som Gud reiste opp fra døden. ”Denne Jesus som dere korsfestet, har Gud gjort både til Herre og Messias”, proklamerte han. Det de hørte skar inn i hjerterota på dem, og de spurte: ”Hva skal vi gjøre?” (56)
Vi gjør vel i å studere Peters svar nøye. Han sier ikke at det må være opp til hver enkelt hva de selv vil gjøre; at det viktigste ikke er å ha svar, men å være på leit. Med svaret sitt, viser han Guds vei inn i Hans rike. Han setter trenden for all framtid. Han ber dem ikke rekke opp ei hånd eller be ”synderens” bønn. Han kaller folket til omvendelse.  

Startpakka
”Vend om og enhver av dere la seg døpe i Jesu navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave” svarer Peter. Tre tusen lot seg døpe den dagen, og de ble umiddelbart lagt til menigheten. I slutten av kapittel 2 i Apostlenes Gjerninger kan vi lese om hvordan disse nyomvendte levde. 
Leser vi kapittel 6 i Hebreerbrevet, finner vi en oppramsing av elementene i den kristne grunnvollen. Etter å ha lest Peters svar på pinsedag, kjenner vi flere av dem igjen. ”Omvendelse fra døde gjerninger, tro på Gud, læren om dåper, håndspåleggelse, dødes oppstandelse og evig dom.”
Når vi skal gjøre folk til disipler, slik Jesu befalte oss, er det denne grunnvollen de trenger, både i åpenbaring og erfaring. Mange bruker måneder og år på det som skulle erfares allerede første dag som disippel. 
Når vi gir folk evangeliet om Guds rike og hele startpakka, får de en skikkelig start på vandringen med Jesus. 
Ønsker vi nytestamentlig kristenliv, må vi ha en nytestamentlig start og grunnvoll.  

Omvendelse
”Men Guds faste grunnvoll står, og den har et segl med dette innskrift: ”Herren kjenner sine”, og ”hver den som bekjenner Herrens navn, må vende seg fra urett.” (57).
Livet som en disippel starter og fortsetter med omvendelse. Kristne har omvendelse som grunnvoll. Uten omvendelse har vi en menneskesentrert og kraftløs kristendom. Jesus sa ikke bare ”heller ikke jeg fordømmer deg”, men også: ”gå bort og synd ikke mer.” (58)
At vi alle må snu, er en naturlig følge av at vi alle går feil vei, vår egen vei. Omvendelse er vår respons på budskapet om Jesu herredømme. ”Guds rike er kommet nær! Vend om å tro evangeliet!” sa Jesus. (59) 
Hver gang vi finner at vi er på kollisjonskurs med Guds vilje, er det bare å snu. 

Tro på Gud
I Apostlenes Gjerninger finner vi en rekke historier om mennesker som ble gjort til disipler. I utfordringene som blir gitt, blir det ofte fokusert på ett av stega, men apostlene er alltid nøye med at alle stega blir tatt.  
I Peters svar på pinsedag, nevner han ikke tro eksplisitt. Kanskje det var fordi de allerede trodde budskapet han forkynte. De spurte jo om hva de skulle gjøre. 
Når fangevokteren i Filippi spør Paulus og Barnabas hva han skal gjøre for å bli frelst, er det troen de fokuserer på: ”Tro på Herren Jesus, så skal du og dine bli frelst.” At de andre stega er med, ser vi helt klart: Han blir umiddelbart døpt ”med hele sitt hus”. (60) 
Livet som kristen er et liv i tro. ”Den rettferdige, ved tro skal han leve.” (61)

Dåpen
Dåpen i vann er veldig viktig og helt sentral for den som vil bli en Jesu disippel. ”Gjør alle folkeslag til disipler i det dere døper dem … og lærer dem…” sa Jesus (62)  ”Den som tror og blir døpt, skal bli frelst” sa han en annen gang (63). 
Dåpen i vann er en begravelse av det gamle livet og en oppstandelse til et nytt liv under Jesu herredømme. ”For i dåpen ble dere begravet sammen med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på den Guds kraft som reiste Kristus opp fra de døde.” (64) 
I den første tida ble folk døpt umiddelbart. Tok folk imot Jesus midt på natta, ble de også døpt midt på natta. (65) 
I Kornelius hus der Den Hellige Ånd kom over folk mens de hørte Ordet, før de ble døpt, befalte Peter at de straks skulle døpes (66). 
I Samaria ble folk raskt døpt, men evangelisten Filip hadde ikke greid å hjelpe dem igjennom til dåp i Den Hellige Ånd. Da dro apostlene Peter og Johannes ned og fikk hjulpet dem med det, slik at de nyomvendte kunne få hele startpakka (67). 

Håndspåleggelse
”Fikk dere Den Hellige Ånd, da dere kom til troen?” spurte Paulus en gruppe på tolv menn han møtte i Efesos (68). De ble kalt ”disipler”, de var døpt med Johannes dåp, men Paulus merket at de manglet noe vesentlig. Hadde de fått Den Hellige Ånd? Nei, de hadde ikke en gang hørt om Den Hellige Ånd. Etter at de hadde blitt døpt til Herren Jesu navn, la Paulus hendene på dem. Da kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte straks i tunger og profeterte.

Dødes oppstandelse og evig dom
Jesu oppstandelse er kjerna i de første kristnes budskap. ”Men er Kristus ikke stått opp, da er vårt budskap intet, og deres tro meningsløs.” (69) Troen på at Gud reiste Jesus fra de døde, er grunnlaget for vår frelse. (70) Gud har gjort oss levende med Kristus. Vi er reist opp fra døden med ham og satt i himmelen med ham (71) En dag skal også vårt ytre menneske oppleve en total forvandling ved den samme oppstandelseskraften (72).  
Evig dom er budskapet om Jesu seier over djevelen. ”Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.” (73) Han er avvæpnet, beseiret og tilintetgjort. (74) Det er grunnlaget for et liv i seier over synden. Som kristne elsker vi Guds dommer. Vi lar Guds Ord og Den Hellige Ånd dømme oss. Vi dømmer oss selv, så vi ikke blir dømt sammen med verden (75). Og vi ser fram til lønna vi skal få foran Kristi domstol (76). 
På samme måte som indianerne i Canada bruker motild for å hindre præriebrannen å ta huset, har vi allerede akseptert Jesu dom over synden. ”Den som tror på ham, blir ikke dømt” (77). 

Gi deg ikke, gi deg over!
Kanskje du etter å ha lest dette kapittelet, ser at du ikke har gjort folk til disipler, men til Jesus-sympatisører eller relgiøse. 
Det kan hende at du etter å lest dette kapittelet ser at din kristendom i bestefall er mangelfull. Kanskje du selv bare har tatt imot noen kristne meninger eller blitt en del av et ”kristnent” miljø. Du har fått se at Jesus vil bli herre i livet ditt. Du har kanskje til og med oppdaga at du ikke er født på ny. 
Jeg har lyst til å utfordre deg akkurat nå til å gi deg sjøl først til Herren og så til de som kan utruste og trene deg!
Det er ikke nok å håpe at syndene dine er tilgitt og at Gud tar deg inn i himmelen. Først når du vet at du har Den Hellige Ånd, har du en indre bekreftelse og et tegn som viser at Gud har tatt imot deg (78). 
Ikke gi deg før du har kommet på plass under Jesu herredømme og blitt en del av et levende fellesskap der du kan fungere med de gaver Gud har gitt deg. 
Ikke nøy deg med at du en gang har sagt ja til Jesus, men lev et liv der du daglig holder ”Kristus hellig som Herre i hjertet.” (79)

(1)    1. Peter 1,3 og 23. Johannes 3,5
(2)    2. Korninterbrev 5,17
(3)    Galaterbrevet 2,20
(4)    Johannes 3,3
(5)    Romerbrevet 8,9 (Nytt Liv og NLT)
(6)    1. Johannes brev 3,14
(7)    1. Johannes brev 3,10
(8)    1. Johannes brev 3,9 (Nytt Liv) 
(9)    Romerbrevet 8,15. Abba betyr pappa.
(10)    Romerbrevet 8,16
(11)    Esekiel 36,26
(12)    Kolosserbrevet 2,11
(13)    Kolosserbrevet 2,13
(14)    Lukas 14,28-32
(15)    Lukas 14,26
(16)    Lukas 14,27
(17)    Lukas 14,33
(18)    Lukas 18,22
(19)    Lukas 18,24 (Nytt Liv)
(20)    Lukas 14,33
(21)    Apostlenes Gjerninger 2,45
(22)    Apostlenes Gjerninger 4,32
(23)    Matteus 13,44-46
(24)    2. Korinterbrev 8,5
(25)    Efeserbrevet 4,11-13
(26)    Hebreerbrevet 13,17
(27)    2. Krøn. 16,9
(28)    Romerbrevet 8,8 (Nytt Liv)
(29)    Galaterbrevet 2,20
(30)    Lukas 14,34-35
(31)    Apostlenes Gjerninger 5,32
(32)    Apostlenes Gjerninger 17,30
(33)    Hebreerbrevet 5,9
(34)    Romerbrevet 1,5. 15,18. 16,26.
(35)    Efeserbrevet 2,2 og Kolosserbrevet 3,6
(36)    1. Peter 1,2
(37)    2. Kor. 10,6
(38)    Romerbrevet 14,23
(39)    Matteus 10,39 (Nytt Liv)
(40)    Matteus 7,21
(41)    Matt. 12,50
(42)    Romerbrevet 10,9
(43)    Johannes 15,14
(44)    Kolosserbrevet 2,6
(45)    Jesaja 53,6
(46)    Johannes 16,9
(47)    1. Mosebok 3,5
(48)    Romerbrevet 1, 28ff.
(49)    Apostlenes Gjerninger 17,7
(50)    Lukas 10,9. 11,20. 17, 21. 
(51)    Kolosserbrevet 1,13
(52)    Matteus 13,38, 1988: ”rikets barn”
(53)    Efeserbrevet 1,10, se NIV
(54)    Romerbrevet 16,20
(55)    2. Korinterbrev 10,5 (Nytt Liv)
(56)    Apostlenes Gjerninger 2
(57)    2. Timoteus 2,19
(58)    Johannes 8,11
(59)    Markus 1,16
(60)    Apostlenes Gjerninger 16,31-34
(61)    Romerbrevet 1,17
(62)    Matteus 28,18-20
(63)    Markus 16,16
(64)    Kolosserbrevet 2,12
(65)    Apostlenes Gjerninger 16,33
(66)    Apostlenes Gjerninger 10,44-48
(67)    Apotlenes Gjerninger 8,14-17
(68)    Apostlenes Gjerninger 19,1-7
(69)    1. Korinterbrev 15,14
(70)    Romerbrevet 10,9
(71)    Efeserbrevet 2,6
(72)    Romerbrevet 8,23. 1. Korinterbrev 15,51-54
(73)    Johannes 16,11
(74)    Kolosserbrevet 2,15, Hebreerne 2,14-15. 
(75)    1. Korinterbrev 11,31-32
(76)    1. Korinterbrev 3,12-15 og 2. Korinterbrev 5,10
(77)    Johannes 3,18
(78)    1. Korinterbrev 1,22 og Efeserbrevet 4,30
(79)    1. Peter 3,15