Forsiden | Kontakt meg    


tirsdag 12. januar 2010 av Knut Gudergod Osland
1334 treff  

Bønnens enorme makt


President Obama får du kanskje aldri treffe, men universets mektigste mann har døra åpen.
Lær hvordan du bruker bønnens enorme makt.

Akkurat i det jeg skulle gå ut døra for å gå på jobb, snudde jeg meg og så på bunken med ubetalte regninger. Åtte og et halvt tusen kroner var mye i 1984. Jeg gikk noen steg tilbake inn i gangen, la handa på regningsbunken og sa høyt: «Bli betalt, i Jesu navn!»
Seinere samme dag ringte ei dame jeg kjente. «Herren har bedt meg gi deg det du trenger for å betale regningene dine. Hvor mye trenger du?» Dagen etter kom sjekken i posten. 8600 kroner. I et brev som lå ved, sto det: «Kjøp dere noe godt for resten!»

Kan ikke tvile mer
Hvis en mann løper gjennom en urskog med ei løve etter seg, og det faller en kokosnøtt ned og treffer løva i hodet så den svimer av, kan det være tilfeldig. Men hvis hundre menn løper med hundre løver etter seg, og det faller hundre kokosnøtter ned og treffer alle løvene i hodet, er det ikke tilfeldig. Slik er min erfaring med bønn. Jeg kan rett og slett ikke tvile på bønnens makt lenger. Hver uke opplever jeg så konkrete svar på ting jeg ber Gud om at bønn er det absolutt mest spennende jeg gjør. Jeg får ikke alltid det jeg har bedt om, men jeg har fått altfor mange bønnesvar til å kunne tro at det er tilfeldig.

Bønnetimen
For over tjue år siden skreiv Aril Edvardsen et lite hefte han kalte TIMEN som forandrer verden - og deg selv. Der viser han at gjennom historien har det vært vanlig for kristne å sette av en time til bønn daglig. På den måten har de dratt Guds godhet ned over landet sitt. Sør-Korea er ett av eksemplene på land som har opplevd en enormt positiv utvikling som svar på kristnes inderlige bønner siden midten av 1900-tallet. Evangelisten fra Kvinesdal, som selv i løpet av sine femti år i tjeneste fikk hjelpe hundretusener av mennesker til et bedre liv - ved Guds kraft, skriver: «Bønn har alltid vært den viktigste delen av mitt liv». «Det er gjennom bønn i lønnkammeret at visjonene kommer fra Herren, gis næring, og til slutt får sin oppfyllelse i den synlige åpenbare verden», skriver han et annet sted i boka. I tillegg til å utfordre oss på prioriteringene våre, foreslår Edvardsen at vi bruker 10 minutter på hver av de seks temaene i Fadervår i den daglige bønnetimen. Jesu spørsmål til Peter går igjen som en utfordring gjennom hele heftet: «Klarte du ikke å våke en eneste time?» (1).

Lukk døra!
De nærmeste vennene til Jesus skjønte at bønn var viktig for Jesus. «Lær oss å be!» ba de (2). Lukas forteller at Jesus ofte trakk seg tilbake til ensomme steder for å be (3). Han ba om morgenen før de andre sto opp, og det hendte at han brukte hele netter i samtale med Far (4). Alt han gjorde, var noe Far viste ham at han skulle gjøre (5). Han var avhengig av tett dialog for å kunne utføre miraklene.
Jesus sa at Gud gir gode gaver til den som ber (6). Bønn er først og fremst fellesskap og dialog med Gud, og han er interessert i alle områder av livet vårt. Bibelen oppfordrer oss til alltid å be og takke Gud under alle forhold (7). Å be mens en holder på med andre ting gjennom dagen, er en veldig god vane. Samtidig er det viktig å sette av tid der vi gir Herren vår hele og fulle oppmerksomhet: «Når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg», sa Jesus (8).

Ikke gi deg!
I undervisninga om bønn, oppfordrer Jesus oss til å be med tro og pågåenhet (9). Han skryter av folk som ber freidig og ikke gir opp (10), og han forteller flere morsomme historier med samme poeng (11).
Når vi tenker på hvor stor, sterk og suveren Gud er, er det naturlig å være beskjedne og forsiktige når vi ber. Vi har gjort så mye galt, hvordan skal vi i det hele tatt våge å snakke til Gud? Det er tre ting som gjør at vi kan komme modig fram for Universets trone:
1)Rett forhold til Gud: Ved å tro på det Jesus gjorde på korset, blir vi fullkomne i Guds øyne.
2)Guds løfter: Gud har lovet oss mange ting som han vil at vi skal ha.
3)Fullmakten: Når vi ber i Jesu navn, er det hans konto som gjelder, ikke vår.

Bygg en livsstil!
Det er flott å gjøre et bønne-stunt av og til, men det er bedre å bygge en bønne-livsstil over tid. Å stå opp ett kvarter tidligere om morgenen for å snakke med Far, kan gjøre STOR forskjell i hverdagen! Hvis en finner det vanskelig å be aleine, kan en gjøre avtale med noen om å «møtes» på Skype, for eksempel. En pastor jeg møtte, fortalte om enorme forandringer i livet, fordi han hadde begynt å be en time hver morgen «sammen med» 5-6 andre via internett.
Du har åpen audiens. Når som helst og hvor som helst kan du snakke til han. Han hører deg og er klar til å sette himmel og jord i bevegelse for å forandre din verden.
Bibelen viser at vi i stor grad kan bestemme selv hvor nær Herren vi skal leve. Jesus står og banker på døra vår. Hvis vi hører stemmen hans og åpner, kommer han inn for å være sammen med oss! (12)

Foto: Dr. Ashraf Fekry

1 Markus 14,37
2 Lukas 11,1 og videre
3 Lukas 6,2
4 Lukas 6,12
5 Johannes 5,19-21
6 Matteus 7,11
7 Efeserne 6,18 og 1 Tessalonikerne 5,18
8 Matteus 6,6
9 Lukas 11,5-9
10 Matteus 8,5-13 og 15,21-28
11 Lukas 18, 1 og videre
12 Johannes Åpenbaring 3,20




tirsdag 1. juni 2010 kl. 12:37
Til deg anonyme: Hva mener du med ingen effekt? Du har visst aldri opplevd en hodepine som har forsvunnet momentant ved bønn, har du? Det er jo ingen som vitenskapelig beviser sin hodepine eller ømme muskler, med mindre det er kroniske tilfeller over lang tid eller klare diagnoser (disse har forresten også blitt helbredet!) Men Knut: Jeg vil gjerne stå opp ett kvarter tidligere, men det er litt vanskelig når min nydelige baby vekker meg kl 0500!!
Lilly

fredag 2. april 2010 kl. 18:41
Hva med en vitenskapelig undersøkelse av dine bønnesvar?
Slike undersøkelser har vist at det er ingen effekt i bønn...m

mandag 1. mars 2010 kl. 23:27
Takk for denne artikkelen !
Sverre

fredag 12. februar 2010 kl. 17:43
Meget bra Knut.--Så er det så fint at vi også kan snakke med Gud i Jesu navn hele dagen hvor vi er.
Vi oppfordres flere steder å be i
Ånden.
Mvh. Knut Haug.

torsdag 21. januar 2010 kl. 09:07
Ja, jeg vil gjerne!! Men det er veldig vanskelig å være den ene parten i et ekteskap som ønsker mer bønn og lovsang i hjemmet.
H

torsdag 14. januar 2010 kl. 22:54
Jørgen: Jeg tror nettopp det at du deler erfaringen din, som du forteller om her, kan bidra til å formidle nytt håp til folk som har gitt opp. Du vet hvordan det er å føle at Gud ikke svarer deg, men du kan også vitne om at du har fått erfare at Gud faktisk kommer nær og svarer bønn når vi fortsetter å søke ham. Det kan være godt å minne om Guds løfter. Salme 145,18 sier at Herren er nær hos alle som kaller oppriktig på ham. Lukas 18 oppfordrer oss til å alltid "be og ikke gi opp". Jesus sier videre i dette kapitlet: "Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart."
Lars R

torsdag 14. januar 2010 kl. 13:04
Tusen takk, Audun! Det betyr mye når det kommer fra en journalist og kommunikator som deg!
Knut

torsdag 14. januar 2010 kl. 11:09
En ting må jeg si om deg, Knut: du kommuniserer usedvanlig godt. Du inspirerer og opplyser så krystallklart at det er en fryd.
Audun R.; Bergen

onsdag 13. januar 2010 kl. 18:12
Å lese de artiklene du har skrevet om bønn, Knut, var usedvanlig inspirerende i dag. Takk skal du ha!
Hilde

tirsdag 12. januar 2010 kl. 14:49
Jeg er veldig enig med deg i dette, Knut. Bønn er viktig, og det er en veldig god ting å ha disiplin til å gjøre det hver dag, hele året rundt. Men, av en eller annen grunn, så er det lange perioder i mitt liv, hvor bønn har følt som å prate til en vegg, og ingenting tyder på at det er "noen" som hører eller forsøker å svare på bønnene. Jeg forstår egentlig ikke hvorfor jeg ikke har gitt opp og forlatt troen fullstendig i disse periodene, men jeg går nå her i dag, og opplever at Gud er nær og svarer på bønn. Det som er trist, er at jeg kjenner mange som HAR gitt opp. Hva sier jeg til de?
Jørgen

tirsdag 12. januar 2010 kl. 12:30
...me bør isje minke eller i verste fall slutte å be når januar måned er over. Me bør fortsette med "det lille ekstra" i tiå fremover...
Geir Tore T. Hanssen

Her kan du gi en kommentar til denne artikkelen.
Kommentar:
Navn:
 


;