Joralf Gjerstad har behandlet over 50 000 mennesker – uten betaling. Boka om ham satte rekord med over 100 000 solgte i fjor. – Et medmenneske er det jeg forsøker å være, sier Snåsamannen selv.

Da Joralf Gjerstad oppdaget sine overnaturlige evner allerede som guttunge, gjorde han det han kunne for å kvitte seg med dem. En spesiell opplevelse i Tyskland som 21-åring, fikk ham imidlertid til å innse at det ville være et stort ansvar å løpe fra ”kallet”. Tenk hvor mange han kunne hjelpe hvis han forvaltet gavene rett! Samtidig var han redd for hva sambygdingene, presten og kristenfolket ville mene. Han hadde lest i Bibelen om spåmenn og lurte på hvordan Gud ville straffe ham.

”Kan ikke være noen annen enn Gud”
I 1948 sa en hestekar i bygda, Eilif Brede, noen ord som skulle bety mye for Joralf, etter at han hadde helbredet knærne hans: ”Det kan ikke være noen annen enn Gud som har gitt deg denne gaven til å gjøre godt, når til og med skapninger som meg får oppleve dette.”
I sin jobb som kontrollassistent ved meieriet i bygda, var det ikke få mennesker rundt på gårdene som fikk merke Gjerstads klarsynthet og helbredende evner. Han la merke til at kraften ble sterkere desto mer han brukte evnene sine.
I flere år var Joralf klokker i kirken og prestens nære medarbeider. Han hadde ansvar for å be inngangsbønnen, lede sangen og lese kunngjøringene.
Etter at sogneprest Rogstad gang på gang ble kvitt smerter i kroppen ved Gjerstads håndspåleggelse, åpnet han sågar menighetshuset for helbredelser etter gudstjenestene. Presten mente at Joralf utførte gode gjerninger, ”som på ingen måte kunne mishage Gud”. Etter en tid valgte imidlertid helbrederen selv å avslutte virksomheten i menighetshuset. ”Det her er rene gudsbespottelsen. De kommer hit til kirka for å treffe meg, ikke for å høre Guds ord. Slik kan vi ikke ha det”, fastslo Gjerstad, som var klokker på det tidspunktet.

Varme hender og varme gulv
Snåsamannen kan kjenne menneskers smerter over lange avstander. Ofte ”ser” han personen han snakker med i telefonen, og kjenner deres smerter på egen kropp. Han er kjent for å stille til dels nøyaktige diagnoser og for sine varme hender. Selv om hendene er like kjølige når han ”behandler”, kjenner pasientene varme strømme ut fra hendene. Gjerstad mener at varmen antakelig oppstår i pasientens egne energistrømmer.
Ingar Sletten Kolloen, forfatteren av den spennende og velskrevne boka om Snåsamannen, var selv veldig skeptisk, spesielt i begynnelsen. For å hjelpe ham, lot Gjerstad ham få en demonstrasjon av hvordan de varme hendene virket. Til tross for at han hadde tjukke skinnsko med gummisåler, kjente han straks en varme da Gjerstad holdt hånda under skoen, ”som om jeg satt skosålen mot en panelovn.” Varmen spredte seg fra fotbladet og oppover i foten og leggen. Noen ganger tegner Gjerstad en sirkel på gulvet, og ”lager” et varmeområde. Når folk står i det, kjenner de varmen strømme opp fra gulvet.

Stor anerkjennelse
Snåsamannen mottar hvert år flere tusen brev fra mennesker som trenger hjelp, og til tider har så mange ventet utenfor huset at han har måttet be dem komme igjen dagen etter.
De seinere åra har Gjerstad høstet mye ros og anerkjennelse. Han har blitt tildelt flere æresbevisninger, blant annet kongens fortjenestemedalje i 2001. Til tross for at han både har vært misforstått og til tider dårlig behandlet gjennom tiden, var det seks tidligere ordførere fra Snåsa til stede for å hedre Gjerstad under tildelingen.

En hedersmann i en sjarlatanbransje
Gjerstad blir opprørt når han snakker om folk som utnytter folks nød til egen fordel. Han mener at kvakksalverloven burde innføres igjen, for å beskytte folk mot useriøse folk som kaller seg healere og synske. Han fatter ikke at myndighetene lar ”uvesenet”, med folk som tar hundrevis av kroner for noen minutter på telefonen, fortsette. Selv har har angst for å miste evnene hvis han tar seg betalt. Han vet at han ”kunne vært millionær hvis han hadde tatt betalt, og kunne fylt livet med kostbare gaver”.
Det hender han mottar ”milde gaver eller gjentjenester”, men understreker at han har holdt det på et ”nøkternt nivå”: – Hva slags medfølelse og innlevelse kan man mobilisere, når man sitter og passer på at man skal få flest mulig minutter ført opp på regningen!”, sier han. Gjerstad har alltid samarbeidet med leger, og mener at behandlere som vil tjene penger kan hindre folk å komme til lege i tide, fordi de selv vil tjene mest mulig penger.

Hva tror Snåsamannen på?
Gjerstad er spesielt glad når noen kommer til tro på Gud på grunn av ham, men det er ingen ting i boka som tyder på at han formidler korsets budskap eller ser menneskers behov for frelse. ”Du er mer enn god nok” sa han til artisten Hanne Krogh, som har opplevd helbredelse flere ganger i møte med Snåsamannen.
- Jeg forstår ikke hva som går av folk når de står og jubler over at de er frelst! Ligger det ikke en selvforherligelse i slikt? Det er medmenneskeligheten det kommer an på, til slutt. Hva har vi gjort for andre? spør Joralf.
Han tror på et godt liv etter døden, men tror ikke på helvete og på onde ånder. – Jeg klarer ikke å tro at det fins en destruktiv kraft som eksisterer parallelt med åndsmakten. Det onde dyrker vi nok fram selv gjennom rekken av mer eller mindre bevisste valg vi gjør. Noe helvete fins ikke, det er jeg sikker på” sier han bestemt.
Gjerstad har lite til overs for teologi og moralsk fordømmelse. – Prestene må bli mer åndelige inspiratorer og sjelesørgere igjen. Gode prester skal stå i tjeneste for kristendommen og folket, ikke ta seg til rette og misbruke det som står i skriften. Noen prester er så opptatt av hva Vårherre mener, at de gjør feil mot menneskene”, sier han. ”Min voggegave er å kunne åpne ulike blokkeringer, nesten som en rørlegger, når systemet har tettet seg til” forklarer Gjerstad.

Et hellig øyeblikk
10. juni 2003 opplevde Snåsamannen noe han beskriver som et hellig øyeblikk. En troende sykepleier hadde blitt overmannet av tvil og bestemte seg for å bryte med Gud. Etter å ha vært vitne til en helbredelse ved huset til Gjerstad, fortalte hun: ”Jeg fattet en beslutning: Hvis jeg opplevde et under hos deg, ville jeg vende tilbake til gudstroen. Og nå har jeg vært vitne til et under etter å ha snakket med mannen som du nettopp behandlet.” Gjerstad kommenterer opplevelsen slik: – Hun trengte et under. Det gjorde jeg også, men jeg visste det ikke. Du er dette underet, forklarte jeg henne.

Bøker og TV-programmer
I 2006 kom Arvid Erlandsens bok om Gjerstad, med tittelen: Varmt hjerte og varme hender. Han har også gitt ut to egne bøker: Det godes vilje (2004) og Å stå i lyset (2006).
NRK-dokumentaren Kjenner du varmen? fra 2006 har blitt sett av over en halv million nordmenn.
I programmet Grosvold leste Gjerstad opp et salmevers som har vært som et slags livsmotto for ham:

Gi din Gud ditt hjerte hen, gi din ringe neste.
Gi din uvenn og din venn, gi dem alt ditt beste.
Gi til du blir tom og arm, intet skal du miste.
Gi til du blir rik og varm, rikest på det siste.

Boka har 237 sider og koster 305 kroner (portofritt) på capris.no.

Her kan du lese hva Knut mener om Snåsamannen