 Forsiden |
| Kontakt meg |
| Nyhetsmail |
| Gjestebok |
 .jpg)        |
| Artikler |
| Gode nyheter Tabloidpresten Filmanmeldelser Spør Knut Bibelpepp Bokanmeldelser Reality Finn den rette! Lykkelige par Trygge barn |
| fredag 1. februar 2008 av Knut Gudergod Osland | |
| 4735 treff |   |
| Samboere eller ektepar?
Fordi Gud er for oss, vil han at vi skal ha det bra. Derfor gir han oss gode råd om hvordan vi kan leve det beste livet. I Edens hage kunne menneskene spise av alle trærne i hagen uten om ett. Grunnen til at de ikke skulle spise av det ene, var at det ville skade dem. Treet så tiltrekkende og helt ufarlig ut, men da de spiste av det, førte det til smerte og lidelse for alle mennesker. Millioner av mennesker erfarer hver dag at det lønner seg å høre på Gud, selv når vi ikke forstår hvorfor. |
”Hva sier bibelen om samboerskap?” spør en leser.| tirsdag 15. juni 2010 kl. 20:24 |
| Hei "Gutt 23"! Tusen takk for kommentaren! Det er kjempeflott at du har oppdaget Gud. Jeg vil oppmuntre deg til å bli skikkelig kjent med Guds Ord, la deg hele tida fylle på nytt med Den hellige ånd og ha fellesskap med sterke kristne. Da vil du kjenne Guds vilje og ha all den kraft du trenger til å leve slik Gud vil. Jeg har skrevet litt om det du spør om på sida her. Blant annet en artikkel som heter "Hvordan greie å vente?" Paulus første brev til Korinterne kapittel 7 gir god veiledning inn i din situasjon. Knut |
| onsdag 9. juni 2010 kl. 10:40 |
| Hei. Jeg "oppdaget" Gud for cirka 9 måneder siden nå, og har forsøkt å forbedre meg I Jesu navn siden da ved å vende om fra gamle uvaner. Jeg sa til kjæresten min for noen dager siden at jeg ikke ønsket at vi skulle ha sex lenger. Hun er ikke av samme tro som meg, men tok det ok. Det jeg lurer på nå, er hvordan vi skal forholde oss. Vi er ikke samboere, men sover ofte hos hverandre, og er generelt glad i å kose. Er dette noe vi skal la være? Altså, jeg har ikke lest noen eksempler fra bibelen om folk som er kjærester i denne forstand. Er det fremdeles å drive hor? Hjelp Gutt 23 |
| søndag 7. mars 2010 kl. 20:46 |
| Det er noe merkelig med disse kommentargreiene som ikke fungerer. |
| søndag 7. mars 2010 kl. 20:45 |
| Bare en test. anonym |
| tirsdag 2. mars 2010 kl. 08:05 |
| "Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin hustru. Men han levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn; og han ga ham navnet Jesus." Matteus 1,24-25. Knut |
| mandag 1. mars 2010 kl. 17:27 |
| Ang ekteskap, samboerskap og syndige handlinger: Så vidt jeg vet, var ikke Maria og Jofes gift da de var på vei til Betlehem sammen. Maria refereres til som Josefs trolovede. De var altså ikke gift ennå. Altså var de et kjærestepar som ventet barn. De levde sammen alene som om de skulle ha vært ektefolk, uten strengt tatt å være gift! Sett fra et synspunkt hvor man mener at dette er syndig, så var jo Josef og Marias handlinger syndige! Eller hva mener dere om dette? Hilsen en som stiller spørsmål vedrørende Bibelens relevans for dagens samfunn versus den relevansen den kan ha hatt da den var i sin spede barndom. En som stiller spørsmål ved Bibelens ord |
| fredag 20. november 2009 kl. 19:21 |
| Problemet her er kanskje definisjonen av "samboerskap". Det er ikke noe i Bibelen som tilsier at det må være galt å bo i samme hus. selters |
| fredag 20. november 2009 kl. 13:58 |
| På bakgrunn av bibelens ord er kristne motstandere av samboerskap fordi det gjør at man har seksuell omgang - noe bibelen omtaler som Hor. Hvis man ikke har sex er det da noen i bibelen som tilsier at samboerskap er galt? ber om bibelhenvisninger og refleksjoner. Som sagt - jeg vet at sex før ekteskapet er galt. Men er det galt å være samboer før ekteskapet hvis man ikke har seksuell omgang (da verken sex, penetrering eller annen opphissende kontakt)? Marianne |
| torsdag 3. september 2009 kl. 21:02 |
| Knut skrev: I 1. Kongebok 11 kan du lese om straffen Salomo fikk for sin dumhet. Og han som var så klok.. ------------- Dette er noe som alltid har skremt meg. Uansett hvor klok og kunnskapsrik man er, så ser det ut som om synden overstyrer alt hvis man slipper den til. middels klok |
| tirsdag 1. september 2009 kl. 11:55 |
| Jeg forstår hva du mener, Fred! En skulle nesten venta at Gud stoppa ham tidligere, men Han viste stor tålmodighet. Selv om det ikke var noe generelt forbud i Moseloven mot flere koner, så lenge man tok seg av dem slik man skulle, ga Moses en spesiell lov for konger: "Kongen skal heller ikke ta seg mange hustruer, så han forledes til frafall, og han må ikke samle seg sølv og gull i mengde." (5. Mos. 17,17) Denne loven skulle leses for hver ny konge i det han satte seg på tronen første gang, og han skulle selv lese loven nøye hele livet. Så han ble jo advart! Salomo opplevde jo nettopp det Gud sa i denne loven; konene snudde hjertet hans, slik at han ikke lenger fulgte Herren helhjerta. Etter det kom Herren to ganger til ham og korrigerte ham kraftig. Han anklaga ham for at han ikke hadde holdt pakten og lovene(!) og sa at Han ville ta kongedømmet fra ham. I 1. Kongebok 11 kan du lese om straffen Salomo fikk for sin dumhet. Og han som var så klok... Knut |
| tirsdag 1. september 2009 kl. 11:21 |
| Bra poeng du har der, "jeg"! Det som også er veldig bra, er at Bibelen og Den hellige ånd alltid er enige! Knut |
| mandag 31. august 2009 kl. 22:08 |
| hvorfor refser aldri gud salomo for hans tusen koner det var jo umoral i hagevis fred |
| mandag 31. august 2009 kl. 22:07 |
| det snakkes veldig mye om bibelen og paulus men jesus lever og har sendt oss talsmannen den hellige ånd som skal veilede oss i hvert tilfelle ikke alle samboere som blir frelst skal gifte seg kanskje de ikke skal være sammen. det er vel lurt å be om visdom i hvert tilfelle Det er ingen fasit. en jeg kjenner fikk beskjed av gud om å gå til rettsak om en sak neste gang ba gud han ettergi. så la den hellige ånd veilede. jeg |
| mandag 31. august 2009 kl. 14:29 |
| Veldig bra, Benedicte! Det Paulus skriver der, gjelder folk som er gift. Ellers advarer bibelen kristne mot å bli sammen med folk som ikke er frelst. Samboere er en sak for seg. Der må en vurdere i hvert tilfelle om hvor store forpliktelser man har gått inn i. Knut |
| mandag 31. august 2009 kl. 14:27 |
| Nei, hvis hjertet er råttent, "I", må det omvendelse og renselse til. Men å gjøre det Gud sier, er alltid en god start! Knut |
| mandag 31. august 2009 kl. 13:14 |
| Okay leste i korinterne 7 vers 13 : og dersom en kvinne har en mann som ikke er troende, og han gjerne vil bli hos henne, skal hun ikke skille seg fra mannen. for den ikke-troende mannen blir helliget gjennom sin kone. Benedicte |
| søndag 30. august 2009 kl. 22:25 |
| om man er gift eller samboer har vel ingen betydning hvis hjertet er råttent l |
| torsdag 13. august 2009 kl. 15:55 |
| Jeg vil oppfordre deg til å lese artikkelen en gang til, Ellen! Det er ikke uten grunn at bibelen bruker uttrykket "gifte seg". I tillegg til å love hverandre troskap innfor Gud, er det veldig viktig hva vi gjør i forhold til samfunnet! Bibelen sier at vi skal gjøre det som er rett både for Gud og mennesker! Hvis vi innfor Gud har lovet hverandre å leve sammen livet ut, er det rett å markere dette overfor samfunnet. Vi er ikke gift før noen med myndighet til det, erklærer oss gift! Knut |
| torsdag 13. august 2009 kl. 15:07 |
| hei hvor i bibelen står det at samboeskap er synd ? det står ikke i bibelen at man må ha offentlige papirer til et ekteskap. det som gjør en til ektefelle og ektemann er at man binde seg til ett og lover framfor gud og hverandre at man vil leve sammen til døden skiller ad. dette blir da at man holder seg til bare en livet ut. det er forskjell på samboerskap der de ikke lover slikt og bae farer rundt og tror man kan avslutte samboerskapet hele tiden. ellen |
| søndag 3. mai 2009 kl. 15:25 |
| Knut: tror Marie spurte et spørsmål, det var ikke en påstand. |
| tirsdag 30. desember 2008 kl. 13:56 |
| Hvor har du den teologien fra, Marie? Jeg er redd du ikke har bibelsk dekning for den. Bibelen sier at kristne ikke skulle gifte seg med ufrelste. Knut |
| mandag 29. desember 2008 kl. 13:59 |
| Når to er gifte, blir de som ett menneske i Guds syn. Om den ene av paret ikke er frelst, vil den personen være "reddet" av ekteskapet? Marie |
| onsdag 3. desember 2008 kl. 20:34 |
| Hei Knut. Jeg har forlova meg og skal gifte meg til sommeren, Vil det være synd og feil i forhold til Gud at vi bor sammen til vi blir gift? Vi har bodd hver for oss til nå, og jeg ønsker å gjøre slik bibelen sier først og fremst, og så tenker jeg på det økonomiske og.. Vi er studenter og jeg betaler mye for å bo for meg selv. Hva tror du om dette? Hilsen meg anonym |
| lørdag 22. november 2008 kl. 13:52 |
| Hei, Andy! Når jeg møter samboere som ikke kjenner Jesus, vil det Bibelen sier om seksuell umoral ikke være det første jeg tar opp med dem. Deres hovedproblem er jo ikke at de er samboere, men at de ikke har tatt imot Jesus som Herre. Derfor må de først og fremst få høre om Jesus og bli frelst. Men etter hvert som de mer og mer tar del i fellesskapet, blir det naturlig og nødvendig å si fra til dem hva det innebærer å være med i menigheten. Her må vi la oss lede av Den hellige ånd slik at vi finner ut hva som bør sies til hvilken tid. Kristne som er med i samme menighet som en selv har man i hvert fall en plikt til å si fra til. (Matteus 18,15-17) Etter å ha lest kommentaren jeg svarte på om igjen, ser jeg at noen ting kan være litt uklart, f.eks. om denne dama som "hevder at hun er kristen" virkelig kjenner Gud. Her må man be til Gud om ledelse og visdom i situasjonen. Det at disse folka ble sinte og gikk trenger ikke å bety at det som ble sagt var feil eller at det ikke var rett tid for å si det. Fordømmelsens tunge hammer høres ikke bra ut. Når folk får høre sannheten og vender om, er det imidlertid frihet de blir ført inn i, ikke fordømmelse. Lars Ruben |
| lørdag 22. november 2008 kl. 08:11 |
Jeg var lenge en synder som overhodet ikke greide å la være å synde. Ikke før jeg omvendte meg. Det er vel det alle bønnemøter handler om. At folk skal omvende seg? omvendt |
| fredag 21. november 2008 kl. 21:09 |
| Ok,syndere som ikke klarer å slutte å synde kan med andre ord holde seg borte fra bønnemøter, bibelgrupper og ungdomsmøter? ..om de ikke ØNSKER å bli skulet på og banket i hodet med fordømmelsens tunge hammer? andy |
| fredag 21. november 2008 kl. 01:26 |
| Til deg som skrev kommentar torsdag 20. november kl. 11.13: Nå vet ikke jeg alt du sa eller hvordan du sa det, men ut ifra det du har skrevet kan jeg ikke se at det var galt av deg å si fra. Lars Ruben |
| torsdag 20. november 2008 kl. 13:14 |
| abc abc |
| torsdag 20. november 2008 kl. 13:11 |
| hvorfor virker ikke nettsiden? |
| torsdag 20. november 2008 kl. 11:13 |
| Hei knut.. jeg noen venner som er samboere. Hu hevder at hun er kristen og at hun elsker kjæresten. Han har forlatt Gud før og blir sint bare ved tanken! Til tross for at de ikke vil høre på snakk fra oss venner og fra ledere, fortsetter de og komme på bønnegruppe og på ungdomsmøte. Jeg sa ifra til dem ganske konkret nå hva bibelen sier om synd, og snakket litt om gudsfrykt. De ble så harme at de drog, og det var liten støtte å få fra gruppa etterpå. når jeg sa det hoppet de til.. var dette feil gjort? |
| onsdag 15. oktober 2008 kl. 00:55 |
| Å bli helliget betyr ikke å bli frelst. Det betyr å bli mer lik Gud. Bibelen sier at hver den som tror blir frelst, det finnes altså bare en vei til frelsen og det er ved å tro på Jesus Kristus. (Barn eller mennesker som ikke kan gripe dette pga. sykdom osv. har en eller annen form for "fribillett") Dette er det eneste untaket fra regelen om tro. (les historien i gamle testamentet i bibelen hvor israelsfolket ikke får gå inn i det lovede landet, mens barn og de uten synd (de frelste) får gå inn). Litt mer om helliggjørelse: Når et menneske begynner å tro på Jesus vil det blir frelst ved å ta i mot Jesus som frelser og bekjenne at han er herre/sjef i livet. Etter at man har kommet til tro døpes man (begraves i vann og står opp igjen) til et nytt liv. Alt det som før var er nå forbi og man har begynnt et nytt liv/ ny start. Det er klart at en slik bestemmelse ikke vil forandre et mennesker over natten til totalt å bli Jesus lik, men veien man da starter på, hvor man blir mer og mer kjennt med Jesus vil gjøre at man helliggjøres. Dersom du selv er en kristen og lever tett med Jesus i hverdagen vil du etter hvert også påvirke din ikke kristne ektefelle til å like deg og å ønske å ligne på den nye deg og hvordan du er. Du vil utrykke noe av Gud. Ofte vil da også ektefellen gradvis bli mer lik deg for han liker det han ser. I bibelen står det at guds godhet driver mennesker til omvendelse. Så da øker muligheten for at vedkommende skal bli frelst. Man kan selvsagt oppleve at ektefellen ikke har den utviklingen man håper og ber om, men da må man gå innfor Gud og be omveiledning. Det eneste som er sikkert at kompromiss mellom deg og Gud verken vil føre noe godt med seg for hverken deg eller din ufrelste venn. Lykke til og ha tro til at Gud høre dine bønner. JG |
| tirsdag 14. oktober 2008 kl. 18:08 |
| spent på fortsettelsen! kjæreste - samboer - gift. Samboerskap kan bli en tilværelse der en ikke vet verken fram eller tilbake. Jeg har en følelse av at livet ikke er sort hvitt og prinsipper innimellom må rokkes ved. Spennende. anonym |
| tirsdag 24. juni 2008 kl. 09:14 |
| 1Kor 7:12 Til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en hustru som ikke er troende, og hun samtykker i å bo hos ham, da skal han ikke skille seg fra henne. 1Kor 7:13 Og dersom en kvinne har en vantro mann, og denne samtykker i å bo hos henne, da skal hun ikke skille seg fra ham. 1Kor 7:14 For den vantro mann er helliget ved sin hustru, og den vantro hustru er helliget ved den kristne bror. Ellers ville jo også deres* barn være urene, men nå er de hellige. Da blir vel den ukristne frelst uansett?? -gjennom ekteskapet? Hadde jo vært veldig logiskt siden den kristne ikke klarer å se for seg at himmelen kan være en fin plass uten ektefellen? I alle fall var det slik jeg ble kristen.. Min daværende kjæreste/nåværende mann sa det til meg.. Liv Marit |
| onsdag 18. juni 2008 kl. 13:21 |
| Jesus sa at han var eneste veien til Gud. Dersom det stemmer, er det ikke fordømmende, men den beste hjelp en kan få å få høre dette. Hvis det avgjørende på dommens dag vil bli den enkeltes forhold til Jesus, må det være kjempebra at noen gir oss muligheten til å få forholdet vårt til Jesus i orden. Dersom det fins bare én vei fra Kirkenes til Alta, er det vel ikke trangsynt, innadvendt og fordømmende å fortelle folk det? Hvis du ser folk kjøre en vei som ikke fører til målet, er det vel dårlig gjort ikke å si fra? Skulle Gud stoppa folk fra å gjøre onde ting, måtte han ta kontrollen over livet deres. Det virker ikke som du ønsker. Hvis jeg tar feil, kan jo du gi deg frivillig over til Guds kontroll, så er i alle fall sjansen større for at du vil bidra til å gjøre verden litt bedre. Knut |
| tirsdag 17. juni 2008 kl. 18:02 |
| Jeg syns det er synd at man skriver at den rette veien er å bli kristen. Er ikke det litt fordømmende? Jeg irriterer meg sånn over at så mange kristne er så "åpne" og gode, men i virkeligheten er mer trangsynte og innadvendte enn de fleste andre såkalte ikkekristne. Jeg betrakter meg selv om en fullverdig menneske lik alle andre. Jeg respekterer at kristne er kristne, muslimer er muslimer osv.. Jeg lever selv med både jødedommen og Islam i familien. Ting som irriterer meg med kristendommen er den påtrengende, plagsomme misjonsvirksomheten. "Vi gir deg dette brød hvis du tar imot Gud"... Jeg blir så jævlig irritert. Jeg kjenner flere som takker gud for alt bra som skjer i livet, og det skjønner jeg ikke. Gi dere selv litt kreditt da folk, det er ikke gud som trener til 100meter eller leser til eksamen osv.. Og når det går dårlig hvorfor skylder dere ikke på gud da? Hvis det hadde vært en gud ville ikke alle de barna her i verden som har blitt misbrukt blitt det, eller folk drept eller utsatt for katastrofer. Hvis Gud har en plan så må jeg ut nå og si at det høres ut som en jævlig dårlig plan. For all del vær kristne, vær muslimer, jøder..bare ikke fordøm sånn! |
| søndag 15. juni 2008 kl. 00:08 |
| Tusen takk for en god og oppklarende artikkel, Knut!! Har mange ganger vært inne på dette temaet med venninner i lignende sit. så dette var til hjelp:) Lena |
| torsdag 22. mai 2008 kl. 09:53 |
| Jeg er gift med en ikke kristen mann, og vil bare si at det er tøft. Spesielt fordi vi stadig har diskusjoner rundt ungene og oppdragelsen...Det er vondt. Og ungene ber for ham, det er vondt for dem også. Men jeg blir hos ham fordi vi er gift og har barn. Hadde vi ikke hatt barn ville jeg nok ikke holdt ut. |
| onsdag 21. mai 2008 kl. 11:04 |
| Hei Helene! Så bra at du har blitt kristen! Det er det beste valget man kan gjøre. Jeg har lyst til å oppmuntre deg til å følge Jesus av hele hjertet, leve nær Ham og stå sammen med andre helhjerta disipler. Kjempebra at du ønsker at kjæresten din skal bli frelst også. Det er et tegn på at du virkelig har fått tak i noe selv. I tillegg til å be for ham og snakke med ham om det, er det beste du kan gjøre å leve ut det nye livet du har fått på en tydelig måte. Da kommer han sikkert til å ta imot Jesus! Hvis det - mot formodning - ikke skulle skje, må dere finne ut om dere har nok felles mål og verdier til å gifte dere. Det står ikke i Bibelen at det er synd å gifte seg med en som ikke er kristen, men det er som regel ikke lurt. Derfor blir vi advart mot det. Samtidig står det tydelig at en som blir kristen, ikke skal skille seg fra sin ikkekristne ektefelle. Den kristne bringer velsignelse og beskyttelse til både ektefelle og eventuelle barn. Når en skal vurdere om en skal gå fra sin kjæreste, er det sikkert lurt å vurdere karakteren og forpliktelsen i forholdet. Jeg tenker at hvis man finner ut at det er rett å gifte seg, må det også være rett å få barn. Gud skal hjelpe deg til å gjøre de rette vurderinger og finne rette tid for de valg du må gjøre! Knut |
| onsdag 21. mai 2008 kl. 10:16 |
| Fin artikkel. Men jeg skjønner egentlig ikke enda om det er en SYND å inngå ekteskap med en ikke-troende. Skjønner godt at det hadde vært aller best med en kristen i folrhold til barn, men hva om en før en gifter seg er enige om å ikke få barn? (med mindre den andre parten blir frelst) Kan det mer rettferdiggjøres da? Jeg er i et langvarig forhold som var vart i over 3 år. Jeg har nettopp blitt kristen, han er det ikke. Jeg elsker han over alt på JORD, og vet at vi hadde fått det bra sammen i livet her på jorden. Jeg ber for han hver dag og mitt største ønske er selvsagt at han må bli frelst også. Men vil det være galt av meg å gifte meg med han når han ikke er kristen? Vil Gud at jeg skal ende forholdet? Jeg tenker på dette dag og natt. Helene |
| lørdag 3. mai 2008 kl. 13:02 |
| Bibelen anbefaler ikke kristne å gå inn i et forhold med ikkekristne. 1. Korinterbrev 6,14ff: "Gjør dere ikke til ett med dem som ikke tror på Kristus." De aller fleste som har gått inn i slike forhold, advarer andre sterkt mot det. Les gjerne artikkelen "Hva må dere ha felles?" i serien "Finn den rett" her på sida. En kan gifte seg med hvem en vil, bare det er en troende, sier Bibelen (1. Kor. 7,39). Nettopp fordi du aldri vet om du kan hjelpe den ikketroende til tro (1. Kor. 7,16), blir vi advart mot å gå inn i slike forhold. Samboerskap er i seg selv i strid med Guds vilje. Har man vært så uklok å gå på kompromiss med Guds Ord, er det viktig at en vender om og begynner å følge Guds vilje, uansett hva det skulle innebære. Sjansen for å vinne dem som ikke er frelst, blir mye større når vi selv går helt for Gud. Da kan vi regne med Hans overnaturlige hjelp. Hva en må gjøre når en allerede har gått inn i et forhold med en ikkekristen, må en finne ut i hvert tilfelle. I mange tilfeller er man fri til å bryte forholdet, men i andre tilfeller har man forplikta seg så sterkt at det vil være feil å gå ut av det. Ikke minst gjelder det når det er barn osv. i bildet. Er man gift allerede, skal den troende ikke bryte ut (1. Kor. 7,12ff.) Selv om det er viktig å være radikal med seg selv og ta oppgjør med eget kompromiss, må en bruke visdom til å behandle den andre på best mulige måte. "Redd samboer" har sendt meg kommentaren på mail også, så jeg håper vi kan ta dialogen videre der. Med ønske om Guds velsignelse! Knut |
| lørdag 3. mai 2008 kl. 01:00 |
| Kjære Redd samboer, jeg skal nå gifte meg med min (ikke-troende) samboer. Fordi jeg elsker henne. Jeg har forklart henne hva jeg tror på, og at dette betyr mye for meg. Jeg krever ikke at hun skal tro, men jeg ber for henne og håper Jesus vil vise meg hvordan jeg kan hjelpe henne nærmere Ham. Paulus skriver om dette temaet i 1. korinterbrev kap 7 (vers 12 og utover). Ditt forhold til Gud er det viktigste i ditt liv. Lev ditt liv så godt du kan med Jesus som herre. Be for din kone og vær en god kristen i alt du gjør for henne. Jeg vet at om jeg kan omvende ett menneske, blir Gud veldig glad for det. (Luk, 15, 4-7). Og at hennes sjel er verdt å berge? Absolutt! Troende samboer - snart ektemann |
| fredag 2. mai 2008 kl. 16:19 |
| Jeg tror min kjæreste har problemer med å se "den tredje tråden i ekteskapet". Jeg har lyst å gifte meg med henne, og jeg får helt sikkert ja om jeg spør. Men fordi jeg ønsker at hun skal forstå ekteskapspakten slik jeg gjør som kristen så bare utsetter jeg å spør. Vi er samboere, og jeg hater å undergrave ekteskapet med min livsførsel. Kjærligheten er sterkere og jeg kan ikke forestille meg å bryte forholdet. Når jeg har fortalt kjæresten min om skyldfølelsen blir hun først sint, så blir hun veldig lei seg og må gråte. Er det ikke tragisk om jeg ved å ev. gjøre det slutt spolerer et langt godt liv sammen med henne? Er det dumt å tro at hun vil skjønne mer av ekteskapspakten etter den er inngått? Har den da i det hele tatt blitt inngått når ikke begge er helt innforstått med "pakken"? Må i tilfelle begge vere bekjennende kristne for å gå inngå ekteskap? Redd samboer(24). |
| mandag 11. februar 2008 kl. 20:06 |
| Ekteskapet er jo en ramme rundt oppdragelse av barn, en kontrakt. Nå som man ønsker å endre ekteskapsloven til å gjelde uansett kjønn synes jeg man skal la staten ta seg av den juridiske ekteskapsinngåelsen, og deretter la prestene få velsigne i kirken dersom folk ønsker kirkebryllup. Man bør ikke tvinge landets prester til å vie folk av samme kjønn. Når det er sagt er jeg veldig glad for at vi ikke skal gifte oss i himmelen. Jeg ville aldri forblitt gift dersom det ikke var for ungene... |
| mandag 4. februar 2008 kl. 19:21 |
| En bra ting med denne arikkelen er at forfatteren ikke beskriver HVORDAN man skal inngå en ekteskapspakt. For det gjør ikke Bibelen heller. Selv har jeg ingen fobindelse med noen som kan "gifte meg", og er heller ikke med i noe menighet eller organisasjon som kan ordne noe slikt. Så hvis jeg skulle gifte meg så måtte jeg nok gjøre dette selv. Jeg tror faktisk det vil være greit, under forutsettning av at virkelig mener det. Enslig mænn |
| lørdag 2. februar 2008 kl. 20:34 |
| problemer kan ofte oppstå når samboere blir frelst fordi nidkjære kristne vil at de skal gifte seg men kanskje den hellige ånd vil de skal gå fra hverandre fordi han ser lengre. det er ikke automatikk i at man skal gifte seg fordi man blir frelst. |
| fredag 1. februar 2008 kl. 18:10 |
| På ein god måde forklarer du her någe om koffer det er så viktig å inngå ektepakt. Før eg fekk undervisning om dette tema hadde eg svært liten forståelse over ektepakt. Nå etter å ha lest og tenkt ei tid(Begynte så smått på bibelskulen for 7 år sia), som ugift, over kor viktig ekteskapet er, skjønner eg at samboerskap isje er godt nok. Egentleg er det isje godt nok å gifte seg heller viss isje begge i forholdet har tenkt svært grundig gjennom meininga med ekteskapet. Geir Tore T. Hanssen |
| fredag 1. februar 2008 kl. 12:23 |
| Flott artikkel |
| fredag 1. februar 2008 kl. 11:28 |
| Fint skrevet Knut. Forståelig og tydelig. Thomas |
| Søk i portalen: |
 Knut G. Osland |
| På denne sida finner du gode nyheter og aktuelle kommentarer av bibellærer Knut Gudergod Osland. |
| Motta Knuts nyhetsmail gratis |
 |
 |
 |
| Ler mer om automatiske oppdateringer og podcasts. |
| Tips en venn: |
| Siste artikler |
| Siste kommentarer |
| Mest leste |
|