 | torsdag 12. august 2010 kl. 16:21 |
jeg har kjent en gutt ganske lenge, vi har snakka mye sammen. men begynte ikke og holde på før ca 1 uke, før jeg dro på ferie! I mens jeg var på ferie fikk jeg melding om at gutten jeg holdt på med hadde begynnt og rote med en annen. Når jeg kom hjem, var de sammen. Jeg hvet ikke ossen jeg skal komme over det?
anonym |
|
| tirsdag 10. august 2010 kl. 14:56 |
| Huff .. Det er ikke lett det kjærlighetsgreiene. Typen min dumpa meg for snart 3 uker siden, etter 2 år. Det er kjempetøft, og jeg skjønte ikke alvoret. Vi har vært litt frem og tilbake, så at det denne gangen var helt slutt føltes uvirkelig. De siste ukene har jeg drevet å sendt han meldinger, og han svarer så godt han kan, med tanke på at han ikke vil mer. Når jeg har lest alle kommentarene deres, skjønner jeg at jeg virkelig må slutte å sende meldinger og å ringe. Gleder meg faktisk litt til skolen, for å få tankene vekk. Det er så vondt, og jeg føler meg veldig misslykka .. Håper tiden hjelper meg etterhvert. For 3 uker er hvertfall ikke nok .. |
|
 | søndag 11. juli 2010 kl. 16:25 |
Hvodan fortelle ei dame, at mannen hennes er utro? Jeg synes dama forteller å få vite, fordi denne mannen ødelegger ikke bare henne, men også den han er utro med. Jeg kjenner ikke kona, men den andre.
hva skal jeg gjøre? |
|
| onsdag 16. juni 2010 kl. 21:13 |
Til LonelyGirl, jeg har vært i samme situasjon som deg, jeg har i mange år nå hatt forhold til en mann. Der er det av og på hele tiden. Jeg er i perioder helt trygg og tror på at han vi ha et forhold, vi har det og, men bor fra hverandre. Vi skulle flytte sammen for et par år siden, men han trakk seg. Sånn har det gått nå i mange år. Jeg har vel egentlig ikke tro på at det kommer til å bli noe mer, men jeg er veldig glad i denne "ustabile" mannen. Det beste rådet er vel, eller bør være, finn en annen, men det er jammen ikke lett når man har store og mange gode følelser for mannen. Uansett hvordan det går med deg, Lykke til!
"håpløst" kvinnfolk |
|
| torsdag 3. juni 2010 kl. 09:39 |
Takk for at du deler hjertet ditt med oss, LonelyGirl!
Vi føler med deg! Det er trist at du skal oppleve dette!
Det kan virke som dere har hatt to ulike mål med forholdet.
Hvis han skulle ta kontakt igjen, foreslår jeg at du gjør det vanskelig for ham. Eneste mulighet til at han eventuelt skulle snu - hvis du vil det - er at han forstår at han må kjempe for å få deg.
Jeg tror du burde gjøre deg lite tilgjengelig. Hvis du viser at du ikke trenger ham, og at du lever et spennende liv uten ham, kan du kanskje vekke jaktinstinktet hans. Men før du gir han noe som helst, må du sette betingelser.
Hvis han er bløt og vil treffe deg igjen, og du gir etter, blir du bare såra igjen og igjen.
Setter du betingelser og lar ham betale en høy pris, er sjansen til stede for at han vil verdsette deg høyere.
Knut |
|
| onsdag 2. juni 2010 kl. 00:52 |
Jeg ble for 2 dager siden "dumpet" etter å ha datet ham i nesten 1 år. I 1 år har jeg hele tiden gitt ham unnskyldninger til hvorfor han ikke er helt klar til å ta dette "dating" til neste nivå. Han har unge fra før, holder på med sin siste eksmaen, ny stilling på jobben hans. Mye rart. Vi har flere gange diskutert angående dette her dating nivå og kjæreste nivå. men som regel klarte han hele tiden å vri å vrenge å ga meg håp om at hvis jeg gir ham bitte litt mer tid så kommer dette til å fungere.
Jeg er så pass glad i ham, at jeg flyttet nærmere han. Fikk meg sesong jobb, leilighet.. Alt var bare mer perfekt. Vi koste oss sammen, både med ungen til stede og ikke tilstede. Med ungen hans, så var jeg bare ei venninne. Ute blant alle, så holdt han meg på hånda, kysset meg rett og slett oppfører vi som et par.
2 dager siden sa han igjen at han ikke er klar til å ta neste steg. Han vet ikke om det kommer til å ta lengre tid. Eller om han kommer til å føle seg klar i det hele tatt.
Det som var mest rart med dette er, jeg har prøvd å komme unna et par gange i løpet av 1 år. Men som jeg sa, han fikk meg til å gi etter. I de siste mnd her, så begynte han å prate om fremtiden med meg. Også plutselig så var det bare "jeg er ikke klar til å ta neste steg". Føler nesten ut som han har det veldig bra med meg en dag, neste dag er alt bare helt feil.
Nå må jeg bor her i 2 mnd til. Uten noen venner eller noen kjente. Jeg føler meg helt alene, at det er godt at jeg fant denne siden her. Og skjønner at jeg ikke er alene. Bare tanken på hva jeg skal gjøre når han ringer eller sender mld ? Skal jeg svarer eller la vær ? Men også tanken på om han faktisk kommer aldri til å ta kontakt igjen ? Hvordan vil jeg ha det da ? Alt er bare så forvirrende og rart.. Bare rett og slett vondt...
Men som sagt, alle har vært gjennom kjærlighetssorg. Vi klarer oss alltid. Men godt å få sagt det ut å høre om andre og få råd..
Klem fra
LonelyGirl |
|
 | torsdag 1. april 2010 kl. 03:22 |
Vil gjerne dele min historie, vi møttes for nesten 5 år siden. va 16, ho va akkurat 17.
Va i lag i 5 år, å hadde de veldi bra sammen. Men jeg følte aldri at ho var den rette for meg, blei på en måte meir å meir avisande, utenatt at jeg kan forklare hvorfor. På slutten så var jeg en drittsekk som ga faen i alt som hadde med ho og gjer.
Og de endte selvfølgelig med at ho gjor de slutt med meg. Følte en viss anger og savn over dette, så jeg tok kontakt og sa at jeg gjerne ville vere venn med ho og finne på ting. Dette endte med at vi på nytt inngjekk et slags kjæresteforhold, men de skar seg, jeg blei igjen usikker på om ho var den rette for meg, og blei avvisande.
Ho reiste til utlande pga. studiereiser og traff en ny fyr de, og i det jeg såg bilda av dem to sammen forsto jeg med en gong hva jeg hadde gjort, og savne kom for fullt. Jeg gjor alt for å få ho til å forstå at jeg angra på de jeg hadde utsatt ho for, men de va for seint. Og de forstår jeg veldig godt, jeg har rett å slett våre en drittsekk, og jeg forstår ikkje hvorfor jeg ikkje forsto hvor mykje ho betydde for meg før ho traff en ny en.
men no er det slutt mellom dem 2, og vi har tatt opp kontakta igjen
Men om ho i de heile tatt vil prøve igjen er veldi usikkert, som ho selv sier : Mykje er ødelagt, så vi må bare sjå om jeg i de heile tatt klarer å tilgi deg.
Angra på at jeg var så avvisande :/
Kenneth |
|
| fredag 26. februar 2010 kl. 09:05 |
Kjære deg, anonym
Det er vondt å lese om hva du sliter med. To store sorger er ikke lett å bære... Men hvis jeg får komme med et råd, så vil jeg anbefale deg å oppsøke en venn eller venninne. Jeg vet at du har mistet de nærmeste av dine venner, men er det noen som du kan ha tillit til, så del noe av din smerte med han/henne.
Jeg har selv hatt kjærlighetssorg og vet at det er vondt. Jeg ønsket også at vi skulle bli sammen igjen, men jeg ba om at Herrens vilje måtte skje. Det er en skremmende bønn, for det er jo ikke sikkert at Guds vilje er vår vilje... Men hvis Herrens vilje skjer, så skjer det beste for oss, uansett hva vi i øyeblikket måtte føle. Vi er ikke blitt sammen igjen, men har funnet tilbake til det gamle vennskapet, og jeg tror det det er slik det skal være. Vi skal være venner og ikke kjærester..
Men tilbake til deg. Hvis du våger å legge deg i Jesu fang, og stole på at Han tar seg av deg, så vil det gå deg godt. Dette betyr ikke at du slipper unna kjærlighetssorg, men Herren har en plan for deg i fremtiden, selv om du akkurat nå er nedtynget i smerte.
Fortell Jesus om din smerte..., Han hører gjerne på. Be om at Han skal lindre smerten din slik at du kan reise deg å gå videre. Sorgen kan oppleves som så meningsløs, men Herren har en plan for oss alle. Det eneste Han ønsker er å frelse oss alle. |
|
| torsdag 25. februar 2010 kl. 13:10 |
| Jeg mista nettopp min kjæreste for noen dager siden. Har aldri hatt det så vondt før. Mistet bestevenninna mi for 2 år siden, og sliter med depresjoner og tristhet. Men at jeg i tillegg mister kjæresten min etter 1 år og 2 dager, det gjorde vondt det. Jeg sliter nå med to store sorger. Tapet av bestevenninna mi óg kjæreste min. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Ber hver natt om at vi må bli sammen igjen, siden begge savner hverandre masse. Dette er fælt! |
|
| tirsdag 16. februar 2010 kl. 02:27 |
Får 2-3 uker siden forlot min kjære gjennom 2 og et halvt år meg. Hun hadde vært på venninne tur til utlandet og når hun kom hjem sa hun at det var over. Jeg ble sint og frustrert men tok det som godt fisk. Etter noen dager fikk jeg nyss i at hun hadde vært med en annen mann og fremdeles hadde kontakt med han. Dette knuste meg fullstendig! Har aldri vært noe for utroskap, å trodde man skyldte hverandre såpass som ærlighet etter alt man har vært igjennom. Jeg får ofte høre at jeg er en veldig kjekk gutt og gjennom tiden så er det jeg som har fått fleste parten av tilbud fra andre. Men uansett hvor full eller langt borte fra kjæresten min jeg har vært har jeg aldri vurdert utroskap. Nå finnes jeg ikke sjalu å har aldri vært det heller, så jeg lurer på om noe av problemet kan ligge der? Men selv om jeg ikke er det, har jeg bestandig vist henne hvor mye jeg elsker henne. Det dumme jeg gjorde etter bruddet var å legge meg på knær for å få henne tilbake, noe som faktisk bare skjøv henne lengre vekk. Men så fant jeg ut at når hun vet akkurat hvor hun har meg er det jo selvfølgelig 10 ganger letter for henne en for meg. Jeg har vært gjennom stygge brudd før, der jeg trodde jenta var den rette. Men jeg ville jo ikke for all verdens penger gått tilbake til noen av dem nå. Poenget mitt er, jeg har helt sluttet å ta kontakt, gjør mine egne ting, ja jeg er rett å slett totalt uinntresert. Å nå er hun begynt å kontakte meg for totalt unødvendige ting. Nå er hun usikker på meg og jeg tenkte på å smi mens jernet var varmt. Men nå er det aller verste over, så hvorfor gidde. Jeg fortjener bedre! Selv om det ennå gjør litt vondt, så vet jeg av tidligere erfaringer at alt ordner seg og neste gang jeg treffer ei jente kommer jeg bare til å bli ennå mer forelsket. Det er da jeg må huske på å jobbe litt mer for forholdet underveis.
gutt 26 |
|
| torsdag 21. januar 2010 kl. 03:12 |
13 januar ble jeg dumpet av mitt livs kjærlighet. Første gang jeg snakket med henne visste jeg bare at det kom til å bli så bra. Klarte ikke å legge bort tankene om at jeg ville gifte meg med henne. Hu har sagt at hu ville gifte seg med meg også, og jeg trodde faktisk det kom til å bli en realitet. Når hun dumpet meg og det så ut som at hu tok det så bra, så føltes det ut som hu like gjerne tatt livet mitt. Jeg har det veldig vanskelig og klarer ikke akseptere at jeg har mistet den beste personen jeg noen gang har hatt i livet mitt og min beste venn. Hvordan skal jeg klare å leve uten henne når hu har vært en del av livet mitt så lenge - og jeg hennes? Jeg har så mange følelser som holder til inni meg på dette tidspunktet, har bare så mye kjærlighet til henne, hvordan kan jeg, som elsker henne så høyt, miste henne? Ah. Gråter bare når jeg skriver dette. Jeg har vært der for henne så lenge. Klarer ikke tanken på at hvis hu har en dårlig dag, så kan ikke jeg være der for å muntre henne opp. Hvis hu trenger å gråte, så kan hu ikke gråte på min skulder. Hvis hu vil le, så kommer hu ikke til å le med meg.. Jeg klarer ikke dette. Dette kommer aldri til å bli bra igjen. Jeg har mistet sjelevennen min. Kan det noen gang aksepteres? Jeg tror ikke det. Kjære L, jeg vil så gjerne stå på trappa di og vente på deg når du kommer hjem fra skolen, for å gi deg verdens beste klem å fortelle deg at jeg elsker deg og vil aldri gi slipp.. Når jeg lukker øynene er det det jeg gjør. Da er du fortsatt min.
Everlasting Love. I.
Ir |
|
| fredag 11. desember 2009 kl. 20:48 |
Fra mitt (en femten årings) synspunkt virker det som 90% av det kvinner ser etter i en mann er utsendet. Etter at eks-kjæresten min slo opp, har jeg stort sett bare spist råkost, og trent med høy intensitet 3-5 timer hver dag. Plutselig, ble så godt som alle jentene jeg møter “interesert”...
Oppgitt |
|
| fredag 11. desember 2009 kl. 12:45 |
20. november 2009 ble jeg dumpa av den personen jeg trodde var den rette! Vi hadde vært sammen i 1 1/2 år og jeg var helt sikker på at han var den eneste for meg. Vi skulle gifte oss. Den verste delen er at gjennom hele vårt forhold har han såret meg gang på gang og jeg har alltid tilgitt han. Jeg har hatt det helt grusomt og jeg aner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom det. I går fikk jeg vite at han hadde vært med andre jenter. Jeg har ikke klart å være med andre gutter fordi jeg har det så vondt! Det virker som han ikke har noen følelser for meg og at han nesten bare har brukt meg hele tiden. Hva skal jeg gjøre nå? Det er han som har vært en dritt sekk hele veien, så hvorfor skal det gå bra med han, men ikke meg? Det er jo bare helt feil
Camilla |
|
| lørdag 7. november 2009 kl. 18:33 |
På grunn av vulgært språk og oppfordring til umoral, valgte vi å slette den siste kommentaren.
Knut |
|
| søndag 1. november 2009 kl. 03:39 |
Denne siden skal eg gå inn å lese på hver gang eg føler behov for å ringe til eksen...
Brokenhjerte |
|
| torsdag 29. oktober 2009 kl. 00:51 |
til personen som er knust og føler seg uelsket:
personen du elsker som det nettopp har blitt slutt med, jobber han i utelivsbransjen? |
|
 | onsdag 7. oktober 2009 kl. 04:26 |
Svar igjen til "feminin kvinne". - Har nå ihvertfall alltid vært meg selv og stått for alle de meninger jeg har. Det sier alle jeg kjenner eller har blitt kjent med i alle år. - Egentlig er jeg vrang. Hvis det kan sies sånn. -- Selv om alle sier jeg er snill. -- Prøver ikke å gjøre noen dame til lags med å være noen annen enn den jeg er. - Jeg forventer ikke all verdens av en dame heller. - Men forventer ærlighet,og dermed at vedkommende kan være så voksen at hun kan fortelle hva som er galt når hun ikke vil ha kontakt mer. - Men det kan ikke mange damer. De skal ofte bare tie stille og vente på at alt går over av seg selv. - Eller vente på at mannen blir sur og starter en krangel,for deretter å legge all skyld på mannen så de liksom kan ha ryggen fri til å si til sine venninner at det var han som var drittsekken. ---- Det er ihvertfall sånn jeg har opplevd det. Men antakelig er jeg vrang igjen. Vet ikke. -- Blir nok singel heller! :)
Lykke til selv forresten!
LPM |
|
 | søndag 4. oktober 2009 kl. 17:44 |
hei.jeg har blitt fumpet av minaller aller beste venn.. han har følelser for venninen min. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre? jeg er forsatt venner med venninen min fordi jeg hun hadde han på en måte først. jeg ble kjent med han gjnnom henne. men de har ikke vært sammen på ett år no. og no føler jeg at jeg var bare en jente han brukte. jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å være venne rmed han forsatt. utrolig vanskelig. og jeg karer ikke å slette all kontakt med han heller. for jeg har ett håp om at han skal komme tilbake til meg.
selvtelitten min er på bund og jeg vil bare dø. eg vil egentlig bare vite hvordan jeg skal klare meg ???
lisa |
|
| søndag 27. september 2009 kl. 12:21 |
Takk for en veldig god artikkel.
Jeg ble i går "dumpet" av en min beste venn. Han og jeg har så å si vert sammen, bare ikke gjort det offisielt. Og delt alt sammen (tenker på tanker og slik). I går fortalte han at følelsene hadde gått en del vekk, og han kunne ikke være sammen med meg på den måten mer.
Det er en grusom følelse, den følelsen å bli ”dumpa”. Du har blitt forlatt til deg selv.
Kniven setter seg godt fast i hjerte, vrir rundt med store omveltninger, og tyner livskraften ut av deg. Den dras ut igjen, og hjerte følger med. Tårene kommer, salte tårer. Tårer fylt av hat, selvmedlidenhet, kjærlighet, men mest av alt – savnet etter det du en gang hadde.
Du føler at du ikke er god nok, du kjenner på sorgen og nederlaget. Og tenker ”hva har jeg gjort galt? Og hvorfor ble det slik?...”.
Selv om du vet at det kanskje ikke er din egen feil, så skulle du ønske så inderlig at det var noe du kunne gjøre om igjen. Følelsen av å ønske å bare forsvinne, ønsket av å bare få bort sorgen på et vis. Tanker om å drikke det bort, selvskading og andre måter kan dukke opp.
Anonym |
|
| søndag 20. september 2009 kl. 12:26 |
Svar igjen til deg som er en snill mann. Det du spør er; Hva vil kvinnene ha... Jeg spør deg; Hva vil du ha????
Har du tenkt igjennom det???
Hvis du hele tiden legger deg etter hva kvinnene vil ha, så får jeg ett inntrykk av at du forsøker å tekkes kvinner ved å tilpasse deg deres meninger… Dette er lite maskulint etter min smak, og kanskje du opplever det samme, for du sier at du har meninger som du står for. Er disse meningene ett forsøk på å bli mer mann igjen???
Jeg bare spør…
Ofte er det slik at man gjerne vil ha egne meninger, for man vil være noe til forskjell fra andre. Man vil ha en egen identitet. Men man får ikke egen identitet av å ha meninger, man får det av å VÆRE seg selv. Er du deg selv sammen med andre kvinner, eller gjør du deg til for de ved å føye deg, får så, etter en stund å komme med ditt sanne jeg???
Dette kan være verdt å tenke igjennom, for jeg har ett inntrykk av at du holder hele fokuset på hva kvinner skal tenke om deg, og hvilke forventninger kvinner har til deg.
Lykke til!
feminin kvinne |
|
| søndag 20. september 2009 kl. 10:52 |
hei igjen, jeg skrev for en tid tilbake å spurte om en skulle si ifra om noen ble bedratt og fikk svar fra ei som var blitt det, at hun mente det skulle sies ifra. Da er spørsmålet, hvordan skal en si ifra? Det er ihvertfall ikke lett. En kan fort bli syndebukk. "varsleren" blir ikke alltid sett på med blide øyne. Skal en gjøre det anonymt?
Må bare kommentere innlegget fredag 18. september 2009 kl. 00:37, vi kvinner ønsker en bestemt mann, ikke en som vingler hit og dit. Snill og god bør han jo også være, men drittsett, nei for all del
Gunnhild |
|
| fredag 18. september 2009 kl. 00:37 |
| Svar til "feminin kvinne" og ellers andre. -- Det er jo det som er en del av problemet. - Når man sier det man mener og står for det man sier. Da er man plutselig sær og kverulerende. - Som jeg sa. Kvinner vil ikke ha en mann som er snill og ærlig og som virkelig står for sine egne meninger. Han skal være litt drittsekk i tillegg. |
|
| søndag 13. september 2009 kl. 23:16 |
Helt fantastisk side :)
Godt å høre at også andre har det som meg. Er utrolig frustrert. Gutten min bestemte seg for at det var over mellom oss for ca snart 2 måneder siden. Han tok det via tlf og sms. Ønsket IKKE å treffe meg. IKKE se meg. Men var ikke interessert i å ødelegge det gode vennskapet vi har opparbeidet. Jeg gråt. Jeg var sjokkert. I en uke stirret jeg kun i en vegg. Spiste ikke. Drakk kun noe vann når jeg kjente at munnen hadde blitt tørr. Jeg sa jeg ikke ønsket å være venn. Jeg kunne ikke. Det ble for mye for meg rett og slett. Jeg ville alltid ønske noe mer mellom oss. "Jeg vet det sa han", dagen etterpå får jeg en nattamelding. Dagen derpå igjen får jeg bilde tilsent av ham. Han var på tur og ønslet å vise meg hvor han var. Jeg ble lei meg. Fryktelig lei meg. Hadde han angret? Ville han ha meg tilbake? Jeg forstod ikke. Ble knust.
Jeg har aldri følt kjærligheten ta tak i meg så rastk og så uventet som med han. Første møte, første håndtrykk. Det sa bare BANG. Men jeg hadde ikke hastverk. Helt rolig var jeg, selv om mange rundt oss forstod det var en gnist mellom oss. Om de kjente det eller bare så det, vet ikke jeg. Dette var på jobb. Etterhvert startet folk rundt oss å mobbe oss. Jeg var flau da. Ble rød for hver gang dette skjedde. Han kom alltid bare tettere inntil meg. Hans nærver fikk min pust til å stanse. Hjertet til å banke, livet til å føles herlig og godt. Men jeg hadde ingen forventninger. Derfor ville jeg ikke opparbeide noen heller. Jeg var redd. Redd kjærligheten. Det gikk måneder. Jeg tenkte på ham. Jeg savnet han. Merkeli syntes jeg. Hanm hadde lagt igjen mailen på fellestaval. La ham til etterhvert. Var fint å snakke med ham. Hadde ingen forhåpninger. Etterhvert begynte ting å skje. Jeg lot meg selv kjenne på følelsen. Følelsen av å kjenne kjærloghet overfor noen. Tiden gikk. Vi snakket. Gjerne 2-3 timer daglig. Etterhvert ble det oss, selv om han bodde i England. Jeg ble godt kjent med ham. Utrolig godt. Jeg viste hva han tenkte til enhver tid. Jeg forstod ham rett og slett. Han hadde aldri hatt en dame som gjorde så mye og var så god mot ham. Han var nesten redd rett og slett. Til tross avstanden varte dette 3 år. Jeg bare kunne ikke ha det slik han ville ha det. Jeg ønsket å bli involvert mer i hans liv, kommunisere, se hverandre oftere (1 fast helg i måneden. Har mye å gjøre med studier), leke og ha det gøy sammen, oppdatere hverandre litt mer (typisk er ute, trygt hjemme nå. god natt) osv. Han sa jeg hadde fått ham til å tro at han følte mer enn det han gjorde, jeg stresset ham, jeg ville mer, jeg var mer enn det han var ute etter, han hadde aldri følt kjærlighet, han har problemer med forhold, det ble for intenst, jeg hadde kommet litt for nær ham, det var han ikke meg, han hadde jobb, han møtte nye mennesker, han bor hos foreldrene sine og klarer ikke roe seg ned, han skal kjøpe leilighet...osv. Jeg vet ikke jeg altså. Jeg trodde gutter liker jenter som tar vare på dem. Markerer seg. Viser det er dette de ønsker. Er der for dem. Og FAKTISK jobber for å ha et fint sexliv sammen. Men for han var ikke dette nok. Jeg har sendt en god del mailer ettersom han halte seg selv for drittsekk. Det var da min plikt å vise den drittsekken han var. Han svarte han var lei av å lese og sa jeg måtte ta meg sammen. Ok. Greit du er lei av å lese..men ikke gidd å les da. Ikke gidd...slett mailene mine. Drit i dem. La meg bare få ha det så godt. Det var en stygg avslutning. han har gjennom hele forholdet sagt han er utrolig glad for at gud har gitt ham den godhet med å sende ham en dame som er god og kjærelig med ham. Jeg vet ikke jeg. 2 uker før det ble slutt sa han at han elsket meg for første gang. Jeg gråt. Jeg ble rørt. Lå der i brystet hans. Holdt ham hardt inntil meg. Kysset ham. Jeg følte det på hele meg at han var riktig. Gjør det fremdeles, men ballen ligger hos han. Inderst inne vet jeg at han føler noe. Er så lei for at han ikke vil prøve. Snakke med meg. Jeg har jo også det problem at mine foreldre faktisk ikke ønsker at jeg finner meg en norsk gutt. Jeg har gjort ham oppmerksom på det flere ganger, for å slippe å satse på noe som jeg aldri får. Jeg har gitt ham muligheten til å gå flere ganger. For å slippe smerten. SLippe sjokket jeg er i nå.
Jeg er knust rett og slett. Jeg er sliten. Jeg har jobbet hardt for å få dette til. Jobbet hardt med meg selv. Det vet han så utrolig godt. Jeg elsker ham virkelig. Er bare så vondt å sitte her. Å si til seg selv; aldri mer, aldri mer oss. Aldri mer sammen i min seng..osv. Hadde nok gjort alt for denne gutten. Alt for å få ting til å fungere. Selvfølgelig er det skummelt å åpne seg. Det er skummelt å binde seg. Det er det. Alle synes nok det til tider. En må nesten bare være åpen og ærlig. Ta en ting om gangen. Gutten min har hatt mulighet til alt dette. Alt sammen. Jeg har gitt ham rom, tid, mulighet, kjærlighet osv....
Jeg er knust
Sviktet og uelsket. |
|
| mandag 7. september 2009 kl. 08:57 |
Hei du som er mann, og enda snill i tillegg…
De fleste kvinner vil ha snille menn, også jeg. Men hva legger du i ordet snill?? Det jeg mener med snill er en person som viser omsorg for barn, kvinner men ikke minst seg selv. Klarer du å vise omsorg for seg selv, eller utsletter du deg selv for å føye deg under kvinnenes vilje??
Jeg personlig har ikke noen mann, men jeg vet at jeg vil ha en mann som har egne meninger, og som ikke føyer seg under meg. Jeg er en kvinne og ønsker å føle meg som en kvinne, men det er ikke noe spesielt feminint å være herskeren i huset med en liten tøffelhelt som subber rundt meg…skrekk og gru, jeg får frysninger bare ved tanken…
Jeg vet ikke hvordan du er, men hvis du er den typen som gjør alt som kvinnen ønsker for at hun ikke skal forlate deg, så bør du tenke deg litt om. Stå opp for deg selv, vær mann med egne meninger og vis omsorg for deg selv. Da vil du bli beundret som mann, i tillegg til at du vil bekrefte kvinnen som kvinne.
Feminin kvinne |
|
| søndag 6. september 2009 kl. 05:02 |
| Har et spørsmål til alle kvinner.(jeg er mann selv altså,bare så det ikke skulle være noen tvil..) - Det går igjen hver gang man treffer en dame. Hva slags mann ønsker de? (Noe de alle er svært glad i å fortelle.) Jo,ønskene er selvfølgelig forskjellige,men en ting går igjen. De vil alle ha en snill mann. - O.k. - En dame viser interesse for en mann,som da viser interesse igjen. Til å begynne med er dette bra. - Men etter hvert som tiden går og forholdet utvikler seg,og mannen føler sterkere for denne kvinnen som i utgangspunktet tok initiativet,så forandrer ting seg radikalt. -- Når da kvinnen har funnet denne mannen som de så sårt ønsker seg,da er det plutselig ikke så interresant lengre. -- Nå skal forholdet/forelskelsen "fades ut". - Mannen er ikke lengre attraktiv. Kvinnen har fått det hun ville. En snill mann som elsker henne. -- I stedet går kvinnen da ut og finner en annen. Som ofte er en drittsekk. Slem mann som ikke lever opp til det opprinnelige idealet om en snill mann som kvinnen hardnakket påstår de vil ha. -- Jeg har personlig opplevd dette flere ganger. Også nå. - Kan godt hende det er min feil. At jeg er rar. Men har opplevd det 5-6 ganger nå i årenes løp,og har mange andre mannlige venner som opplever det samme. Same story. - Damene vil ha en snill mann. Men finner en drittsekk og klager etterpå at menn er ubrukelige. --- Er sikkert menn her som kjenner seg igjen. Er knust i hjertet selv. --- Hvis det var mulig å ta ut mitt hjerte og slippe det i gulvet så er jeg sikker på det ville gått i en million biter selv om det bare er et kjøttstykke som burde truffet gulvet med et klask. --Mulig dere kvinner foretrekker drittsekker som dere liksom skal forbedre eller noe annet merkelig som dere har twistet sammen i hue deres. -- Skulle likt og vite. - Svar gjerne den kvinne som kan. -- Forøvrig tror jeg på Jesus som verdens frelser og redningsmann. Det er derfor jeg skriver her. Hans far fant jo opp både oss menn og kvinnen. Og det er en bra oppfinnelse. Jeg kritiserer ikke vår far og frelser. -- Stiller bare spørsmål til en av hans oppfinnelser som er i stand til å svare selv. |
|
| onsdag 2. september 2009 kl. 10:01 |
Hei, det er meg Sofie igjen.
Nå har jeg fått nok, nå er jeg knekt. For i forgårs brøt jeg sammen når jeg pratet med han. Jeg fortalte han at jeg er ensom og vet ikke hva jeg skal gjøre lenger og at jeg alltid kommer til å være alene. Det følest slik i hvertfall. Ettersom jeg fortalte han dette sier han at alt kommer til å ordne seg osv. Og så spør han meg om han har noen, som i kjæreste. Jeg svarte selfølgelig nei, for jeg visste ikke om annet. Og jeg skrev også at jeg regnet ikke med å bli telt som noen. I går fant jeg ut at han har blitt sammen med noen bak min rygg, IGJEN. Knust i tusen biter igjen og tårene rant. Jeg har det helt forferdelig og alt er bare dritt. Hvorfor er han slik mot meg? Jeg spurte han til og med hvorfor han er sånn mot meg, hvorfor han lyver for meg, hvorfor? Han sa bare at han egentlig aldri sa at han ikke hadde noen, det var det jeg som sa. Og at det beste for meg var om jeg ikke visste noe om det.
Går det an å bli verre enn dette? Hva skal jeg gjøre? Jeg føler meg helt alene og har ikke mange å snakke med av mine venner ettersom jeg har ingen venner omtrent. Jeg forstår bare ikke hvorfor han baserer et forhold med en person som faktisk bor på andre siden av jordkloden! Jeg føler egentlig ingenting, bare alene og ensom som alltid.
Sofie |
|
| mandag 31. august 2009 kl. 15:57 |
Fy søren, denne artikkelen var akkurat det jeg trengte! Kjæresten min i nesten 2 år slo opp med meg i går, det var helt forferdelig.. Han flyttet opp til trondheim for å studere,og jeg ble boende hjemme av diverse grunner. Jeg er innstilt på at forholdet vårt skal fungere, kan tenke meg å leve resten av livet mitt med ham, men da han slo opp med meg fortalte han at han ikke klarte å se noen framtid for oss. Han sa også at han er utrolig usikker, vet ikke hvor han er i livet og sånt. Foreldrene hans hadde verdens styggeste skilsmisse for et år siden, det har preget ham veldig, han måtte ta seg av moren og lillesøsteren, måtte være den sterke og far i huset. Forstår at han ikke klarer å tenke på giftemål og sånt ennå, men det er vondt å tenke på at han ikke klarer å være ilag med meg engang.. Vi hadde oss en lang samtale på telefon etter jeg hadde kommet hjem fra Trondheim (var der på besøk i helga, han ville slå opp ansikt til ansikt, syntes jeg fortjente såpass), og han sa han elsker meg enda og vil ikke miste meg.. Han lurte på om vi fremdeles kunne være venner, og jeg sa at han alltid vil være min beste venn og at jeg virkelig ikke vil miste ham på den måten også. Jeg sa også at jeg vil vente på ham, og det ble han glad for. Men nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, er jeg en idiot som ikke vil slippe ham? Han vil enda ha besøk av meg, og det snart. Uff, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, eneste jeg vet er at jeg ikke vil miste ham..
Anne |
|
| lørdag 29. august 2009 kl. 14:38 |
Hei Marita.
Jeg ser og skjønner at dette ikke er en lett situasjon. Slik jeg forstår det så vil du bort fra ham, samtidig som du er glad i ham. Da bør du spørre deg selv; Hva er det som gjør deg så glad i ham? Er det hans sårbare sider og usikkerhet som du vil skjerme ham for? For bak en sykelig kontroll ligger ett sårbart lite barn, som gjør alt for å ikke bli avvist eller krenket… Er det morsfølelsen som vekkes? Stopp opp en stund og kjenn etter…
En annen ting du bør tenke igjennom er; Vil du leve i ett slikt forhold??? Vil du bli styrt og kontrollert resten av ditt liv? Og hvis jeg tipper rett, så tror jeg ikke kontrollen vil avta, men heller tilta etter som årene går… DU kan aldri forandre ham, det er det han selv som må gjøre gjennom en grundig selverkjennelse og terapi.
Du er ikke forpliktet til å leve med ham, og du har RETT til å ta vare på deg selv. Vis omsorg for deg selv først, før du tar deg av andre.
Du spør; Hva kan jeg gjøre? Jeg spør; Hva VIL du gjøre? For her er det snakk om vilje og mot til å gjennomføre det som er rett.
Men til sist og ikke minst, søk hjelp hos Herren. Søk Herren mens han er å finne!
|
|
| lørdag 29. august 2009 kl. 12:31 |
Heisann :)
Jeg har en kjæreste som er sykt sjalu, og han prøver og styre livet mitt ! Vi krangler mange ganger om dagen og jeg føler ting er ikke som det engang var , eller vi har egetlig kranglet helt fra dag 1 , men. jeg får ikke lov til det jeg vil selv, og jeg føler jeg ikke har følelser for han lengere, men jeg er så sykt glad i han fordi om, sånn heftig glad i han. det har vært slutt mange ganger , men bare litt og litt ! fordi jeg ikke klarer og gå fra han. Jeg får alltid noen onde tanker om at jeg MÅ tilbake til han, noe jeg vet selv jeg ikke vil. fordi jeg har det ikke noe bra med han! har noen noe tips til meg, om hva jeg kan gjøre ?
Marita |
|
| fredag 28. august 2009 kl. 16:35 |
Jeg mistet bestevenninnen min for 3 mnd siden, og like etter ble jeg sammen med en gutt. Vi hadde det fint i 1 mnd før han plutselig slo opp med meg. Vi ble sammen igjen 1 uke senere, og vi har kranglet hver dag siden. Han slo opp igjen i natt, fordi han tydeligvis har hørt masse rart om meg. Han er kjempe sjalu, og jeg får kjeft for alt. Han er den eneste jeg har pratet ordentlig med etter det som skjedde med bestevenninnen min, så jeg greier ikke tanken på å miste han. Nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre.
Sophie |
|
| søndag 23. august 2009 kl. 18:14 |
Hjertelig takk for den siste kommentaren der! Den var god og innsiktsfull!
Takk for at du viser omsorg og tok deg tid til å skrive!
Gud oppmuntre deg tilbake!
Knut |
|
| søndag 23. august 2009 kl. 15:46 |
Hei Sofie!
Jeg skjønner at dette må være vanskelig, for det er vondt å bli ”lekt” med på denne måten. Men jeg tror at denne gutten har alvorlige tilknytningsforstyrrelser, for normalt vil man ikke springe slik fra den ene til den andre, selv om det i dag er ganske vanlig.
Hvis det er slik at han har problemer, så ville jeg anbefale ham å søke hjelp for å finne ut av seg selv. Men den største hjelpen for slike er faktisk å leve i det som er vanskelig, nemlig nære og forpliktende forhold.
I dag så blir dette bare verre og verre, for mennesket tør ikke å knytte seg til noe forpliktende, man vil heller ha friheten. Men problemet er at man blir bare mer og mer bundet av sin frihet. For dess flere forhold man har bak seg, og dess flere sidesprang man har, dess verre blir det å våge og stole på andre, men ikke minst på seg selv som en ansvarlig og forpliktende partner.
For at man skal kunne knytte seg til andre, må man tåle tanken på at den andre kanskje avviser meg. Man må altså våge å være sårbar for den andre, selv om man kan risikere at den andre forlater en. Men det er her problemet ligger hos de som har tilknytningsforstyrrelser. Man tåler ikke å bli avvist, så da avviser man selv først, og går fra kjæresten…
Men her finnes en god medisin, nemlig Jesus. Han forlater oss ikke selv om vi er ustabil og til stadighet vender oss fra ham. Så hvis vi først og fremst stoler på ham og erfarer at han ikke forlater oss, så vil vi kanskje også begynne å stole på venner og kjærester. Men det er nok ikke bare det som skal til. Terapi og gode venner hjelper også, og ikke minst det å leve i et forhold med alt det skulle innebære…
Men tilbake til deg, Sofie. Vil du være i ett slikt forhold, vil du ta imot ham neste gang han kommer? Jeg vil anbefale deg å stille krav til ham neste gang han kommer. Forvent at han blir hos deg. Hvis ikke, så la ham gå. En annen ting du bør tenke igjennom er; Vil du være i stand til å tåle usikkerheten hans lenge nok til at han blir stabil?
Du har rett til å ta vare på deg selv, og sette grenser for deg selv. Du er ikke forpliktet til å ta deg av han og alle hans sidesprang i sin ustabilitet. For først og fremst så må du finne ut om du er i stand til å tåle det! Vis omsorg for deg selv, og søk hjelp hos Herren!
|
|
| søndag 23. august 2009 kl. 13:31 |
Hei..
Jeg har store problemer. I 3 og et halvt år har jeg og en gutt hatt noe gående. Altså han sjekket meg opp og vi fant raskt tonen og det ble følelser inn i bildet. Vi flørtet i ca 6 månder, og det ble mer og mer alvorlig og kjært. Det eneste som manglet var at vi skulle bli sammen, noe som liksom aldri skjedde. Det var nyttårsaften og vi ble nesten sammen. Noen dager senere ble jeg knust, han hadde blitt sammen med en annen. Alt ble snudd opp ned og han snakket ikke med meg på 4 månder. Brått en dag tok han kontakten og begynte å prate med meg igjen, merkelig. Omsider fikk jeg høre at hun jenta han var sammen med skulle bli utvekslingsstudent i et år. Etter hun forsvant ut av landet tok han opp kontakten for fullt og fortalte meg akkurat det jeg ville høre. Slik forsette det heile til hun kom tilbake fra utlandet. Samme dagen som hun kom tilbake ble det slutt mellom dem. Jeg visste ikke hva jeg skulle tro eller mene. En uke etter dette tok han kontakten tilbake til meg og vi hadde samme tone som før og han gledet seg til å se meg igjen og at det skulle snart bli oss. En måned senere møttes vi og det var supert! Så hadde vi det bra sammen i 2 måneder selv om vi ikke var sammen som i kjærester enda. Etter de 2 månedene ble han rar, han visste ikke lenger hva han ville og sa han ikke ville ha kjæreste osv. Jeg ble knust i tusen biter og utrolig lei meg. Vi hadde en pause fra hverandre etter dette, så kom han tilbake en dag og latet som ingenting hadde skjedd. Vi gikk tilbake til det vanlige. Etter dette hadde vi det faktisk veldig bra sammen, selv om vi ikke er kjærester. Likevel oppfører vi oss som om vi er sammen. Det er det som er problemet. Frem til nå har alt vært bra og endelig bli gjenforent etter sommerferien var hærlig. Men akkurat nå har jeg det forferdelig. Han har nå sagt vi kan være sammen som venner og ikke noe annet. For etter han sa han ikke ville ha kjæreste har vi likevel sovet hos hverandre og kost oss om man kan si det sånn. Men nå har han sagt at han føler det er feil, det er jo greit nok. Likevel føler jeg at jeg har mistet hele meg selv. Han er den eneste jeg setter så høyt som han og bryr meg om. Han er alt for meg. Og nå har han knust hjerte mitt for sikkert 4 gang. Jeg vet at han ikke er noe bra for meg men jeg er så uendelig glad i han likevel! Og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre lenger.
HJELP!
Sofie |
|
| torsdag 20. august 2009 kl. 18:11 |
jeg har vært forelsket i samme gutt siden jeg 12 år. nå er jeg 19. jeg gjorde alt for å få han. det tok meg flere år. til slutt klarte jeg det. da var jeg 16år. nå har vi vært samme i 3 år og forlovet i 2 år. det første året var han som en engel. men etter hvert ble han mindre og mindre kjærlig. jeg kunne ikke forstå hvorfor. men til slutt fant jeg ut at han er lite kjærlig med meg for han er redd for åmiste meg. han ville ikke gi meg for mye kjærlighet slik at jeg ble lei av han. men oppførselen hans var uaksebtabelt. frekk,meningsløs og lite glad. jeg klarte ikke mer. for 5 dager siden gikk jeg fra han etter enn stooooor krangel. jeg savner han. men jeg klarer ikkeå bli tråkket på mer. greit at han var redd for å miste meg, men man kan ikke oppføre seg på den måten.
hva gjør jeg nå? jeg vet ikke lenger år det er dag og når det er natt. sorgen har gjort meg blind..
jente19 |
|
| torsdag 20. august 2009 kl. 13:28 |
Glimrende perspektiv, "Kristen Kvinne"!
Knut |
|
| torsdag 20. august 2009 kl. 10:09 |
Hei J, 23
Jeg synes det er noe trist ved å beskrive seg som dumpet... "Jeg ble dumpet..." For meg høres det ut som man snakker om seg selv som ett gammelt bilvrak.
Jeg hadde også en kjæreste som gjorde det slutt like før sommeren. Det var vondt, og er fortsatt i perioder kjempe vondt, men det er ikke fordi jeg ble "dumpet", men fordi jeg ikke får gi ham den kjærligheten som holder på å sprenge hjertet mitt. Også hans kjærlighet til meg kjenner jeg at jeg savner.
Men dette har gitt meg ett klarere perspektiv på Guds kjærlighet til oss. For når jeg kjenner på smerten i å bli vendt ryggen, så kan man ane noe av smerten som Jesus kjenner når mennesket vender ham ryggen, og "dumper" ham til fordel for et syndig liv. Han som har betalt prisen og gitt sitt eget liv for oss. Og hva var det som drev ham? Jo det var KJÆRLIGHETEN til oss, den smertefulle kjærlighet som ikke kunne noe annet enn å gå gjennom liv og død for oss. Derfor vet Han hva kjærlighetssorg er, fordi Han daglig opplever at mennesket vender ham ryggen. Men Han vill hjelpe oss som er i nød, så vi kan trygt søke trøst og hjelp hos Ham.
Kristen Kvinne |
|
| fredag 14. august 2009 kl. 22:27 |
Mange gode råd her.
Jeg ble dumpet av typen for to dager siden. Vi var sammen i et halvt år.
Han sa at forholdet ikke funket, vi hadde kommunikasjonsproblemer, og var for forskjellige syns han. Jeg er enig i kommunikasjonsprobl. Tok det opp med han før da vi var sammen, men virket som han stengte seg inne.
Han håpet på om vi kan være venner. Tror han kunne vært en kul venn når jeg bare har vennskapelige følelser for han. Han spurte om han fortsatt kunne være gutten min selv om det var slutt. Da sa jeg, bare for i kveld.
Jeg vet at det er dette som er riktig, at det er slutt, men alikevel vil jeg være med han. Savner han og er kjempeglad i han.
Hjertet mitt hører ikke på meg, og overstyrer fornuften. Tror at om vi hadde møttes på et senere tidspunkt i livet, så hadde det fungert.
Hva skal jeg gjøre?
Har ikke lyst til å være lei meg og ha det slik. Vil komme raskets mulig over han.
J, 23 |
|
| mandag 10. august 2009 kl. 12:51 |
Hei Gunnhild.
Eg var ein gong den bedratte gjennom 2-3 år, og visste det ikkje. Mange andre visste det, endåtil ungane, men ingen sa noko til meg. Eg ante noko var gale, men var for godtruande til at eg forstod det. Det kom som eit stort sjokk då eg fekk sjå det med eigne auge.
Eg gir det rådet eg ville ynskt for meg sjølv: Sei ifrå til den som blir bedratt. Det blir grusomt vondt, og kan/vil få store konsekvensar, men det får vera opp til paret å finna ut av vegen vidare.
Ingvild |
|
| onsdag 5. august 2009 kl. 15:22 |
Kjære deg da, Lene!
Det er helt riktig at du ikke kommer videre hvis du fortsetter sånn.
For Guds skyld, kutt typen ut! Du kan ikke la ham behandle deg sånn!
Du er altfor god til å være reserve!
Hvis du virkelig er glad i ham, så la ham få møte realitetene i livet! Den eneste måten han eventuelt kan våkne opp på, er at du kutter ham helt ut.
Hvis dette er den beste vennen du har, trenger du å få noen nye.
Så sant du har litt sjølrespekt, så kom deg videre i livet. Ikke la han rive opp såret igjen og igjen!
Ta heller smerten og tida til å bli hel igjen, slik at du kan bruke livet til å hjelpe andre. Når tida er inne treffer du en som fortjener deg, og som vet å behandle deg slik du fortjener!
Knut |
|
| tirsdag 4. august 2009 kl. 22:14 |
Fint å se at det er andre som har det som meg!
Typen gjorde det slutt på telefon fordi han ikke orket å se meg bli såret face to face. Føler det er utrolig urettferdig for meg når han gjør det slutt på den måten etter et forhold som har vart i over ett år. Vi har snakket ut etter det og jeg endte selvfølgelig opp med å trygle ham om å ta meg tilbake.. Han sier han gjorde det slutt fordi han følte at vi forventer forskjellig av hverandre (jeg ville at han skulle vise mer følelser, mens han mente jeg viste for mye), men at han fremdeles har følelser for meg. Jeg vil prøve på nytt, men han nekter og sier at han har bestemt seg. Det er bare så tungt å forstå hvordan han kan gjøre det hvis han fortsatt har følelser? Jeg kommer aldri til å komme meg videre, for han gjør det vanskelig når han vil holde kontakten.. og fortsette å gjøre de samme tingene som før; som sex, kino og bare henge sammen. Hvordan kan jeg si nei til han jeg elsker? Og jeg kan heller ikke bare kutte ham ut, for da mister jeg min beste venn! Og det er også umulig pga. den lille bygden vi bor i..
Har noen tips, så setter jeg pris på det:)
Lene |
|
| mandag 3. august 2009 kl. 18:19 |
dette er kanskje litt på siden? Jeg lurer på når eller om en skal si ifra til en part at den andre er utro? Når dette er med en kollega og det har pågått i flere år. Tror ikke noen har det helt topp i disse forholdene. Men skal en si noe til den ene av de gifte,, slik at denne kan ha en sjanse til å komme ut av forholdet? Eller skal vi bare se på og vare helt stille?
Gunnhild |
|
| søndag 26. juli 2009 kl. 08:50 |
Vel, jeg vet ikke. Akkurat nå kjentes artikkelen litt for positiv for meg, litt sånn "ja særlig, det er ikke SÅ enkelt," om du skjønner?
I natt sov jeg ikke, akkurat som for to netter siden, jeg sov ikke, for hver gang jeg prøver å sove blir jeg bare liggende å gråte i stedet. Det ersom som gråtinga kommer i stedet for søvnen, jeg kan ikke kontrollere det. Sist jeg sovnet gråt jeg meg i søvn og gråt meg våken igjen.
Det verste er at jenta mi ikke orker tanken på å gjøre det slutt, likevel har hun ikke følelser for meg lenger, annet enn som en sjelevenn, og vi deler for mye sammen til at jeg skal kunne forlate henne helt, og det svir skikkelig.
Det verset er håpet om å vekke henne opp igjen, som kommer, men så går det igjen, og jeg er på bunden. Kroppen min er så trøtt, men jeg kan ikke sove. Hm.
Gud hører meg ikke, jeg strakk hendene ned til Satan og følte meg straks bedre, jeg lurer på hvorfor det er sånn.
Beliar |
|
| fredag 17. juli 2009 kl. 23:51 |
Jeg blir helt overasket. Jeg var sammen med en gutt i noen måneder og for en uke siden ble det slutt. Det var det værste jeg har vært med på. Jeg er 16 og når man får kjærlighetssorg på den tiden da man har så mange følelser, er det heelt forferdelig. Men vet du hva ? Gud er så fantastisk. Jeg satt bare her og tenkte jeg skulle søke på kjærlighetssorg på google for å se om noe som kunne hjelpe for jeg føler meg så dårlig etter det som har skjedd og da kom denne siden opp som første side. jeg visste ikke at det var en kristen side før jeg gikk inn og begynnte og lese. Gud er fantastisk og har så mange måter og nå frem. Jeg elsker Gud !!!
jentasomelskerjesusmerennalt |
|
| torsdag 16. juli 2009 kl. 10:22 |
Nå har jeg endelig tatt det steget å konfrontere damen jeg har vært i lag med i over fire år og spørre om hun virkelig har følelser for meg. Hun var ærlig og sa jeg var for barnslig for henne (men det er fordi hun har behandlet meg som et barn og tvilt på mine evner til å kunne gjøre noe som helst) Så nå er det over (men vi er venner), men straks det er over ringer hun meg mer, og sender meldinger og vil ha sex.... Jeg elsker jo dama ennå og synst det er svært vanskelig og ikke minst forvirrende når hun driver på som om vi skulle vært i lag når vi ikke er det. Når vi var det så var det veldig døtt og sexen var hver 4 eller 5. dag (og det følte jeg var kun fordi hun følte hun var nøtt til det) Så jeg trenger noen råd, eller veiledning eller i det minste kun synspungt. Å kutte hun helt ut (som venn) er uaktuelt, sånn at det er sagt ...
Kinderegg |
|
| fredag 10. juli 2009 kl. 08:46 |
Kjære deprimerte 18-åring!
Vi kan nok hjelpe deg, men om du vil ta imot, er noe annet.
Typen din har nok bestemt seg for at det er over, men han er følelsesmessig knyttet til deg, og savner kroppen din og sex-en du gir ham.
For at det store såret du har inni deg skal gro, må du kutte ham helt ut og legge forholdet bak deg. Ellers blir såret revet opp igjen hver gang han stikker av.
Sånn som han behandler deg nå, er han ikke verd å ofre livet for!
Ta til fornuft, jente, og kom deg videre med livet ditt! Det virker forferdelig vondt nå, men du har mye annet å leve for, og det fins en annen der ute som vil verdsette deg for den du er!
Har du forresten lest det jeg skrev til Tiril den 2. juli?
Jeg skal be for deg at du får hjelp til å slippe typen, og komme videre med livet ditt.
Be til Gud! Han vil ha kontakt med deg, og han svikter aldri!
Knut |
|
| torsdag 9. juli 2009 kl. 23:03 |
Hei ”realist”
Det er sant som du sier, at vi lever i en nesten totalt avkristnet kultur. Det har sin pris for samfunnet, men ikke minst for den enkelte. Det er mange i dag som ikke våger å knytte vennskaps- og kjærlighetsbånd, fordi det forplikter. Man vil heller ha frihet til å leve ut sine lyster, og ender dermed i ett jag hvor nytelse og selvrealisering står i sentrum. I stedet for å ha omsorg for hverandre, så bruker og forbruker man hverandre.
Når Herren sier; ”Du skal ikke bedrive hor”, så har han først og fremst menneskets beste i sine tanker. For Herren som har skapt oss med lengsel etter omsorg og nærhet, Han vet også at denne lengselen som ett resultat av synden og begjæret som bor i menneske, kan ende i et utsvevende seksualliv. Derfor vil Han gjennom sine bud beskytte oss, og kalle oss til samfunn med Ham. Innfor Herren og i Hans ord og lys vil vi erfare at vi er mennesker som ikke kan annet enn å synde. Men vi får bytte synd med nåde, og gjennom Jesu forsoning se oss som frikjøpte syndere. Som kristne får vi i frihet tjene Jesus og gi oss selv til Ham. Vi er ikke lengre kjødet skyldig til å leve etter kjødet, men vi får i barnslig tillit legge oss i Guds fang og be om at han skal styre vår vandring og våre gjerninger.
Som kristne blir vi ikke automatisk bevart fra kjærlighetssorg og tap, men Herren ønsker virkelig å bevare oss fra krenkelse av det mest sårbare og vakre i mennesket, nemlig vår seksualitet. Derfor har Han nedfelt sin lov i våre hjerter som sier at vi skal elske vår neste som oss selv. Denne kjærligheten tar ikke, men gir. Og i et kjærlighetsforhold får man gi seg selv til den andre, og nyte seksualitetens gave fra hverandre innenfor de rammer som Herren har gitt, nemlig ekteskapet.
Å leve i samfunn med Herren er å leve i frihet og tillit til at han tar seg av oss. Han vil lede oss frem på veien og til slutt føre oss hjem til målet, som er Himmelen. Der får vi nyte av den fullkomne kjærlighet.
Søk Herren mens Han er å finne!
Kristen kvinne |
|
| torsdag 9. juli 2009 kl. 08:58 |
Noe jeg har forstått betydningen av er det som står i 1 Tess 4,3-5:
"For dette er Guds vilje – deres helliggjørelse: Dere skal holde dere borte fra hor; enhver skal vite å vinne seg sin egen hustru i hellighet og ære, ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud."
Vi lever i en nesten totalt avkristnet kultur, og det har sin pris. Det er noe kristne forkynnere bør fokusere på i dag.
realist |
|
| tirsdag 7. juli 2009 kl. 22:07 |
Veldig bra artikkel... Bare lurer på hvordan jeg skal komme meg over eksen. Han var min første kjærlighet, og vi var sammen i nesten 3 år, fra 14-17årsalderen. Nå har det gått et år, og han har kommet krypende tilbake til meg gang på gang - og når jeg gir han sjangsen og spør om vi skal prøve på nytt, vil han plutselig ikke.
Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, er så uendelig glad i denne gutten, vi har alt til felles, til og med vennegjeng! Han er alt jeg vil ha, men han vil bare ha meg når han ikke kan få meg - føles det som. Jeg fikk heller aldri et klart svar på hvorfor han gjorde det slutt, og det tærer meg opp fra innsiden...
Hva skal jeg gjøre? Han takler ikke å se meg med andre karrer, og vil heller ikke bli sammen med meg igjen - jeg skjønner ikke, og jeg kommer meg ikke videre!
Han har nylig sagt til en felles kompis at han enda elsker meg, og vi oppførte oss som et par i etpar måneder, vi sov sammen, fant på ting sammen, dro på fest sammen osv, men da jeg spurte om det kunne bli oss igjen sa han bare til bestevenninna mi at det ikke kom til å skje... Siden da har jeg ikke snakket med han, er ca 2 mnd siden, men klarer ikke å slutte å tenke på han... NOEN som kan hjelpe meg?
deprimert 18åring |
|
| torsdag 2. juli 2009 kl. 08:58 |
Vi føler med deg, Tiril! Det er ikke godt å føle at du er reserve, og spesielt ikke etter at du har gitt ham to år av livet ditt.
Jeg tror den eneste måten å finne ut hva han vil, og eventuelt få ham tilbake på, er å kutte kontakten helt. La ham ta konsekvensene av det valget han har gjort, og kjenne på tomheten uten deg. Når han da prøver å ringe, så ikke ta telefonen. Når han prøver å oppsøke deg, så ikke la ham treffe deg.
Hvis han ikke forstår hva han har mista, vil han sannsynligvis fortsette å behandle deg som en reserve. Blir jaktinstinktet trigga i ham, vil han kanskje begynne å kjempe for å få deg tilbake.
I mellomtida må du begynne å leve ditt eget liv, og bli kvitt depresjonen. Du er ikke avhenigig av ham for å ha det bra. Du har SÅ MYE annet å leve for! Vis at du ikke trenger ham, så kommer han kanskje krypende. Hvis ikke, så vær glad for at du ble kvitt ham! Da fins det en annen der ute som forstår hva du er verd!
Jeg hørte ei dame fortalte at hun hadde blitt dumpa av typen sin. Etter hvert begynt han å ta kontakt, men hun tok aldri telefonen. En sjelden gang - kanskje med ei ukes mellomrom - sendte hun ham en melding og fortalte at hun hadde det så travelt at hun dessverre ikke hadde tid til å snakke med ham. Hun takka for interessen, men han trengte ikke bekymre seg for henne, for hun hadde det så bra uten ham.
Etter hver ble mannen desperat. Han sendte blomster gang på gang, og til og med fridde skriftlig.
Til slutt - etter mange uker - tok hun en dag telefonen da han ringte. Han fortalte hvor fælt han hadde det uten henne, og mens han gråt, spurte han om hun ville gifte seg med ham. Hun sa at hun skulle tenke på det, men i såfall hadde hun en del betingelser. Han sa at han godtok alt, hvis hun bare ville ha ham. Etter en tid hadde de bryllup som var nøyaktig slik hun hadde planlagt, og de flyttet inn i huset hun hadde plukka ut.
Lykke til!
Knut |
|
| torsdag 2. juli 2009 kl. 03:33 |
Kjæresten min dumpet meg etter nesten 2 år som samboere. Jeg følte og på dette tidspunktet at det var rett, men etter en kort stund begynte avhengigheten etter ham å komme. Vi har vært ilag hele tiden (nå er det tre måneder siden brudd), og han har sagt til meg at det egentlig bare er meg. Likevel så er det ikke det. Jeg slet med depresjoner i forkant av bruddet, og nå er de tilbake. Jeg føler at han leker med meg, og er redd at han vil ha meg som reserve, i tilfelle det ikke er noen annen der ute. Likevel så vil jeg jo ikke tro det. Hvordan skal jeg komme meg videre, når han sier den ene dagen han er videre, så den neste er han ikke det. Syns synd i meg selv, og sint for hvordan hans liv kan gå videre, men ikke mitt!
Tiril |
|
| fredag 26. juni 2009 kl. 11:35 |
Jeg er verdens dummeste person. Tenk dere å være sammen med ei jente i langt over to år, og at jeg var blind for henne i hvertfall de siste 3-4 mnd. Et forhold er som en blomst, den må vannes for å holdes i live. Er så deppa nå, for alt dette er min feil. Jeg skulle gjerne skrudd tilbake tiden, og vist henne mer kjærlighet, og tatt mer vare på hun. Jeg slapp hun rett og slett bare ut av hendene mine, mens jeg selv så en annen vei. Sitter her og prøver å skrive ned negative ting om hun, men akkurat nå, så virker alt ved henne bare positivt, og jeg kjenner meg nesten nyforelsket igjen. Likevel prøver jeg å ikke grave meg fullstendig ned, slik du ser på amerikansk TV. Jeg innbiller meg selv at livet går videre, selvom treet har falt. Dette skal gjøre meg sterkere, enten hun faller til fornuft, og vil gi meg en ny sjangse, eller om jeg finner ei annen jente en gang i framtiden. Selvom det ser veldig dystert ut nå. Det er så deilig å lette litt på trykket her, for det virker som det er mange som har opplevd mye av det samme som meg. Om det er en Gud der ute, så trenger jeg deg virkelig nå.. Trenger hjelp til å komme meg ut av denne mørke tunnelen, slik at lyset igjen kan skinne. "There is plenty more fish in the sea"? Nja, Tiden leger alle sår.
Magne |
|
| tirsdag 16. juni 2009 kl. 21:19 |
Nå ble jeg veldig, veldig glad! Takk for at du skreiv det her, jenta mi!
Som sagt kan du gjerne ta kontakt gjennom denne websida, om du vil prate med meg (-jeg har snakka med K Gudergod O, og han kan sette deg i kontakt med meg).
Ellers vil jeg bare ønske deg et veldig godt svangerskap.. og et velsigna liv! Gud elsker deg! ..og det lille menneskebarnet du bærer!
Du skal se at Han har helt spesielle planer for den lille...
Jeg skal fortsette å be for dere!
En takknemlig mamma |
|
| mandag 15. juni 2009 kl. 19:32 |
til en mamma..
Jeg har bestemt meg.. jeg vil beholde barnet.. jeg ville bare at du skulle vite det. takk for all støtte og omsorg.
Meg |
|
| torsdag 11. juni 2009 kl. 22:00 |
ååå, sitter her med en helt underlig følelse. Synes det er utrolig trist å lese om hvor ille dere har det, men nå føler jeg meg plutselig ikke alene. Tusen takk alle sammen. Min historie er også litt annerledes:
Jeg er forelsket i en som ser på meg som en søster... Vi gikk på folkehøyskole sammen og hang sammen som erteris. Flere trodde vi var sammen, og jeg håper inderlig det skulle bli sånn. Vi overnattet hos hverandre, holdt hender og oppførte oss som kjærestepar gjør. Følelsene mine ble sterkere og sterkere.
MEN: plutselig merker jeg at han har mer og mer kontakt med en annen jente. Det virker som at de har noe på gang, men jeg er allikevel ganske sikker på at det er meg han vil ha. En dag virka det som at de ble veldig close. Jeg trakk meg litt tilbake, og han kom etter meg. Da brøt jeg sammen og fortalte om følelsene mine. Han sa da at han ser på meg som en søster. Verken mer eller mindre.
Selvom han VISSTE dette insisterte han på at vi skulle sove sammen den kvelden, vi sov i skje selvfølgelig. Jeg våknet av at han strøk meg på kinnet. Utrolig deilig, men det gjør dette bare mye verre. Han er blitt sammen med den nye jenta, og har helt sluttet å ta kontakt med meg. Jeg elsker han. Jeg vil ikke miste han som venn heller, men jeg tror det beste for meg er å kutte ut all kontakt med han... :/ noen som har noen tips til meg?
Helene |
|
| onsdag 10. juni 2009 kl. 14:14 |
Nå har det gått hele 2 måneder uten at jeg har sett mannen som knuste hjertet mitt eller hørt fra han. Hver eneste dag er et helvette uten han. Uten at jeg vet om han savner meg eller ikke, uten hans kropp tett mot min. Det er helt jævlig å våkne opp på morningen og legge seg på kvelden. Det går ikke et minutt uten at jeg tenker på han. Jeg ville ha gitt bort alt bare han tok kontakt og fortalte meg at han angrer og har insett at han trenger meg i livet sitt. Men her sitter jeg og griner hver eneste dag uten han. Kan sitte å stirre på facebooken hans i timesvis i håp om å se noe som viser at han tenker på meg. Men ingenting.
Borte |
|
| tirsdag 9. juni 2009 kl. 23:15 |
Til 22åring!
Jenta mi!!.. Jeg kjente det gjorde skikkelig vondt i hjertet mitt da jeg leste det du skreiv! Skulle gjerne truffet deg og vært sammen med deg i denne tøffe tida.
Har du noen å snakke med?
Vet ikke hva du tenker om babyen.. men jeg vil råde deg sterkt til ikke å gjøre noe som du helt sikkert vil angre bittert på seinere.. Mange har gjort seg harde og kalde og bestemt seg for å fjerne barnet, men det viser seg at før eller seinere får de store problemer med det de har gjort, og noen sliter med det hele livet!
Hvert eneste lite menneskebarn er ønsket av Gud. Be Gud om hjelp til å ønske og ta imot den lille! At det kan være vanskelig akkurat nå å tenke på framtida og det å føde et barn uten å vite om det vil ha en pappa som bryr seg, er lett å forstå. Likevel er det ikke vi som er satt til å bestemme over liv og død.. og uansett kjenner jeg en far som virkelig bryr seg; Far i himmelen!
Jeg kjenner også noen som var i samme situasjon som deg, men som fikk råd om og hjelp til å beholde babyen, sjøl om de egentlig hadde bestemt seg for å ta abort. DE er kjempeglade kan du tro, og utrolig takknemlige for at de tok det rette valget den gangen!
Barn er en stor gave!
Jeg skal be for deg!
Vil du prate, kan Knut Gudergod Osland formidle kontakt med meg, ok?
En mamma |
|
| tirsdag 9. juni 2009 kl. 18:22 |
Kjære "meg.."!
Jeg føler med deg! Det er rart, men jeg har hørt det mange ganger at folk avslutter forhold fordi følelsene forsvinner.
Spørsmålet er hva forholdet er bygd på! Følelser VIL forandre seg, men "kjærligheten faller aldri bort". "Den utholder alt, tåler alt.."osv.
Det er derfor ikke sikkert det er så dumt at han gjorde det slutt, om det er følelser/forelskelse det hele var bygd på i utgangspunktet. Da ville det uansett blitt problemer litt lenger nedi gata..
Jeg skjønner at du føler det veldig vondt nå, men kanskje du etter en tid til og med vil være takknemlig for bruddet.
Jeg har en sterk fornemmelse av at din himmelske Far har andre planer for deg. Bibelen oppfordrer oss til å søke ham av hele vårt hjerte, og til å VENTE på ham. Han vet fremdeles best! ..og har lovet å gi deg alt godt i livet (inkl.kjærlighet) om du vil sette hans vilje først, og bry deg mest om det som er rett for ham!
Tenker på deg og vil be for deg, "meg.."!
ewo |
|
| tirsdag 9. juni 2009 kl. 17:58 |
Til Smurfen!
Det var fint å lese kommentaren din, og bra at du opplever Gud er der hos deg og gir deg hjelp!
Klart det er masse vonde følelser og at du lett kan føle dårlig samvittighet om andre blir såra, men et forhold må vel være basert på gjensidig tillit?
Om han ikke stoler på deg, og han ikke har grunn for å være mistenksom, da (jeg regner med at du har vært 100% ærlig!?), så er det ikke grunnlag for et godt forhold. Om du gjør det slutt fordi du tror det er det beste, skal du ikke ha dårlig samvittighet.
Han kan få det tøft. Jada. Men du kan også be for ham at han skal takle det greit. Forvent at Gud hører bønn og vil hjelpe både deg og ham til å komme videre i livet! Jeg håper først og fremst at du får erfare det som jeg har erfart og som denne sida heter: Gud er god! Lær å stole på din Skaper, som har de aller beste planer for deg!
Det er aldri en god idè å handle ut fra hva andre måtte tenke eller mene, forresten.
Spør Gud hva HAN mener, så vil han alltid være med deg og hjelpe deg når du tar valg i samsvar med det han sier.
Lykke til!
Elisabeth |
|
| tirsdag 9. juni 2009 kl. 02:13 |
Dette var en helt fantastisk side. Har lest masse og det hjelper en liten del. Igår sa jeg til min gutt at det måtte bli en pause. Jeg trengte tid til å tenke på hva vi skal gjøre. Forholdet vår er blitt mye svakere enn det har vært de siste mnd pga han sliter veldig med sjalusi, og fortår ikke at jeg ønsker meg litt privatliv. Da tror han at jeg er utro. Helt forferdelig å føle seg beskyldt for å være utro når det er så langt fra sannheten. Nå sitter jeg her med UTROLIG dårlig sannvittighet ovenfor denne gutten som jeg blir nødt til å si at det er slutt i overmorgen. vet ikke helt hva jeg skal si eller gjøre.
En god låt som har hjulpet meg til å føle meg litt bedre er tracy chapman - give me one reson.
Så prøver jeg å fokusere på at forhåpentligvis har Gud en større plan for meg. Jeg håper det i allefall. På en måte føler jeg at han er her nå og tar vekk det verste av sorgen.. Men sannvittigheten for denne gutten jeg kommer til å såre er det. og den kjenner jeg sterkt.
smurfen |
|
| mandag 8. juni 2009 kl. 15:50 |
Jeg ble dumpa just av kjæresten min. vi hadde vært sammen 8 mnd. og så plutselig slår han opp med meg fordi følelsene hans for meg hadde dabbet av... er det bare meg, eller er det litt rart at følelser bare forsvinner? eller gjør de det? jeg er naturligvis KJEMPE lei meg :( plis svar meg
meg.. |
|
| søndag 7. juni 2009 kl. 23:52 |
går gjennom et 2årsbrutt forhold under eksamenstid. Jeg er gravid og fyren vet det ikke.. Han slop opp for 2 uker siden fordi han ikke klarte mer. Han mente vi ikke passet sammen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. Har det så vondt, har prøvd å tekste han, men han har allerede hoppet på andre jenter ifølge kontakter og FB.. jeg trenger råd!
hilsen 22åring |
|
| lørdag 23. mai 2009 kl. 17:45 |
" Im not coming back, Im closing the door. I used to be trippin over missing you, but Im not anymore " Its over heter sangen med J. McCartney. Den hjalp meg mye.
anonym |
|
| onsdag 13. mai 2009 kl. 15:06 |
Hvis det var grunnene til at hun dumpa deg, skal du være glad du ble kvitt henne!
Det fins andre jenter der ute som ser etter andre kvaliteter, heldigvis!
Knut |
|
| mandag 11. mai 2009 kl. 22:38 |
| Ble dumpa av den jenten jeg så som perfekt! pga en annen.... hvorfor?! pga han var eldre og hadde bil og sykkel! |
|
| tirsdag 28. april 2009 kl. 12:14 |
Går igjennom verdens værste kjærlighetssorg. Ble dumpa pga han møtte ei annen jente. Hvordan kan en person si han elsker deg over alt og så neste uke gjøre det slutt og vil bare være venner? Hvordan kan man bare skru av følelsene? Jeg har slettet han ut av livet mitt (mobil,mns,osv) - vil sikkert treffe på han men jeg gjør ingenting for å ha kontakt med han.
fornuftig |
|
| tirsdag 21. april 2009 kl. 22:34 |
| Tusen takk PF |
|
| mandag 20. april 2009 kl. 13:19 |
Hei Cathrine!
Du er ikke aleine! Hvis du har lest andre kommentarer her ser du at mange her har opplevd lignende situasjoner - og det er alltid vondt.
Samtidig må du huske at en livskrise ofte var det som fikk noen videre i livet, når de ser tilbake. Ofte trenger vi å stenge en dør, før Gud åpnet en ny for oss. Paulus sier at sorg kan være noe bra, hvis den får oss til gjøre noe med måten vi lever på. Den kan bringe noe nytt med seg. "Heldige er de sørgende," sa Jesus, "for de skal trøstes." Gud er nær de som har et knust hjerte, står det i Bibelen.
Det kinesiske tegnet for "krise" er sammensatt av "fare" og "mulighet". Når vi går gjennom kriser (slik du sikkert føler nå), kjenner vi på faren (av å miste noen, av å skulle fortsette aleine osv.), men samtidig kan vi velge å kjenne på håpet og mulighetene. Kanskje dette er din mulighet til å få bitene i ditt eget puslespill sammen...
Først av alt: Husk at Gud er "all trøsts Gud". Han vet hvordan du har det og har stor omsorg for deg. Det viktigste du kan gjøre nå er jo å snakke med ham. Og lytte til ham. Gjør opp med ham. Han har gode planer for livet ditt, hvis du bare tør å tro og stole på ham;)
PF |
|
| torsdag 16. april 2009 kl. 23:03 |
Tusen takk Mia og Knut
Cathrine |
|
| torsdag 16. april 2009 kl. 22:13 |
Hei Cathrine!
Tusen takk for et personlig og gripende innlegg!
Jeg er på vei til India nå. Skal be for deg; at du må finne trøst og håp! Vår himmelske Far har lovet å være nær og trøste den som sørger.
Snakk med Han. Han er "all trøsts Gud". Han har gode planer og en god framtid for deg!
Knut |
|
| torsdag 16. april 2009 kl. 20:16 |
Kjære Cathrine! Jeg ser den virkelig! Jeg har vært gjennom det samme! Du elsker personen, du opplever mye fint, men like mye dritt. Du gjør alt for han. T.o.m. når det er slutt, så bruker du tiden på fornuftig pause og har et håp om at han skal komme løpende tilbake. Det har sikkert skjedd ofte at dere gjorde det slutt og kranglet, men du visste alltid at dere ville bli sammen igjen. Samtidig så er det sikkert du som alltid(90 av 100 ganger) har kommet løpende tilbake og sagt unnskyld. Han har sikkert fått hele krangelen til å være din feil, ergo har du fått skyldfølelsen. Eller så har sikkert du vært dritt lei av å krangle og bare sagt unnskyld for å ha det bra igjen. Jeg kjenner meg så godt igjen! Og nå som du virkelig har innsett at han har gått videre (så lett) så bare smeller det for deg. Du blir kjempe deprimert! Uff, slike ting er ikke lett. Du har gitt så mye av deg til han, og du har alltid trodd at den energien til å dra på jobb, etc har vært pga kjærlighet og fordi dere hadde hverandre. Men slik er det egentlig ikke. Ikke gjem deg fra det sosiale livet mer. Stol på deg selv og få tilbake selvtilliten din. Av og til hjelper det å synes synd på seg selv og høre det fra andre venninner hvor sleip han var osv,... Men ikke gjør det for lenge! Tenk tilbake på hvordan du hadde det før! Slett han fra FB, ikke bry deg om hvordan han har det og hva han driver med, du er jo tydeligvis ikke klar for det! Nå som sola begynner å skinne, finn deg en krimbok og les i en park. Begynn smått å finn en ny interesse. Glem han, han er ikke verdt det lenger! Ikke gråt mer for en som ikke bryr seg. Jeg skal love deg at han ikke har sluppet en eneste tåre for deg. Han kommer sikkert til å innse hva han har mistet, men det vil ikke skje nå. Når egoet hans er borte, og du er ferdig med deprisjonsiden kommer han sikkert og sier unnskyld. Men da er det nok for sent. Jeg håper du glemmer gutten og prøver å finne deg selv. Jeg var sammen med en fyr i 5 år og det var kjempe tøft. Det første halvåret var jeg kjempe deprimert. Men så begynte jeg å bowle med noen kompiser. Istedenfor å være med venninner og høre på hvor fint dem har det med sine kjærester hjalp det kjempe mye å være med gutta. Jeg fant meg selv igjen og har det kjempe bra! Den beste følelsen i verden er å elske seg selv igjen! Gled deg! Gutter er ikke verdt en tåre! Fokuser på jobb og deg selv! Ønsker deg lykke til! Ps: Skulle han ringe og spørre hvordan du har det, så svar; jeg her det kjempe bra, og har aldri hatt det bedre! Han kommer til å få et sjokk. For han tror sikkert du vil være der for alltid. At han kan gjøre hva som helt, og du fremdeles vil ta han tilbake. Vær sterk og ikke ring han. Du graver din grav dypere hvis du ringer han. FINN DEG SELV IGJEN..
Lykke til videre
Mia |
|
| torsdag 16. april 2009 kl. 12:53 |
Knut jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg var sammen med min gutt i fire år og vi bodde sammen. Vi var en liten familie sammen med hunden som alltid lå i senga sammen med oss, og jeg gledet meg hver dag til å komme hjem fra en tøff jobb. Men han var hele livet mitt, jeg trengte ingen andre så lenge jeg hadde han, og sånn var det. Jeg gjorde det slutt etter to og et halvt år for da hadde han såret meg med å ikke stille opp når mammaen min ble syk og drevet med såkalt partydop og steroider. Men jeg gikk inn i en sånn morsrolle og beskyttet han og det utnyttet han på det sterkeste tror jeg. Men jeg måtte knele for å få han tilbake siden jeg ble så lei meg uten han og ville ha han igjen, og orket ikke bo hjemme. Så vi fant oss ny leilighet og etter ting gikk fint der i tre måneder så slapp han bomben at han hadde hatt en one night stand med ei mens det var slutt. Jeg trodde jeg taklet det fint men det gjorde jeg ikke. Jeg gikk på jobb og sov hele dagen i halvannen år, og noe sexliv hadde vi så å si ikke siden jeg hadde ikke lyst og var mye lei meg når jeg tenker etter, pluss jeg har et underlivsproblem som han ikke forstod. Han kjøpte heller en haug med sex leker og trodde det skulle fikse ting. Men han mente jeg bare straffet han og brukte det mot meg hele tiden. Så mitt liv bestod i å sitte hjemme å vente på han mens han fartet rundt og festet og levde livet, men samtidig visste han hvor han hadde meg.
Og den ene dagen skrev han når han var bortreist at han elsket meg over alt på jord og dagen etterpå begynte han på steroider bak min rygg og to dager etterpå gjorde han det slutt. Og jeg reagerte med sinne og panikk. Jeg klarte meg på jobb de første tre ukene for han lot meg ikke være i fred og ville ha tid til å tenke, så jeg levde vell på håpet. Men jeg fikk mot til meg å sa han bare måtte flytte så ble det enklere for begge to, følte det var rett da. Men dagen etterpå stod det på facebook at han skulle flytte og hadde fått ny jobb.Og det var da jeg knakk sammen og livet har vært forferdelig siden det.. Ikke at jeg tenker på han konstant, tror bare at det er kun han som kan gjøre meg til meg selv igjen, vet ikke. Er hos lege og psykolog siden har utviklet panikkanfall, men har hatt det så ille så lenge nå at jeg orker ikke mere. Savner han veldig men skjønner ikke at det skulle gå så langt at jeg er kommet inn i en dyp depresjon og er sykemeldt fra jobb. Jeg har aldri vært deprimert før, men nå klarer jeg ikke se på tv eller lese og må ha sovemedisin for å sove. Kjærlighetssorg skal ikke være sånn som dette, at hver dag er et slit og komme gjennom? Jeg ber til gud om at jeg må få livsgnisten tilbake. Men jeg gjør ikke annet enn å grine men vet ikke hvorfor..Jeg tvinger meg på tur og er litt med venner og det hjelper litt.
Jeg har et fagbrev og alt og er til vanlig kjent som solstråla som tåler alt, men nå orket jeg ikke mere rett og slett... Hjelp meg og finn håpet igjen..
Cathrine |
|
| torsdag 9. april 2009 kl. 14:08 |
Jeg liker den artikkelen kjempe godt! Jeg syns det er kjempe bra at dere deler deres følelser her.. Av og til så leser jeg disse artiklene når jeg krangler eller det har blitt slutt med kjæresten. Jeg vet det er vanskelig for de fleste å komme over en person. Noen bruker lenger tid enn en annen. Det første jeg ville gjort er å enten kaste alle tingene til han/henne, eller putte det i en eske og legge det så langt bort som mulig. Det var vel ikke vanskelig:P? 2. Tilbring tid med venner eller familie, hvis det skaper problemer så vær alene. Gråt det ut! men for all del ikke skru på sanger som boys II men eller se på romantiske filmer. Prøv heller å tenk hvordan ting var før du møtte han/henne! Finn deg selv igjen.. Du var sikkert avhengig å si vårt, og oss. Men det er det ikke lenger! Nå er det deg og kun deg på egne ben. Jeg syns dette trinnet er det vanskeligste! 3. Gjør de tingene du alltid har hatt lyst til, hobby, andre aktiviteter, reise, etc...? 4. FOR ALL DEL IKKE RING HAN ELLER HENNE! Hvorfor ringer du? du vil høre hvordan personen har det, stemmer ikke det? men hva svarer personen? Ja, jeg har det bra. SÅ blir du lei deg.. Nei, jeg har det ikke bra.. Så tror du at han/henne faktisk savner deg( men det gjør han /hun ikke, personen har det kanskje vondt, men det betyr ikke at personen vil ha deg tilbake)... Tenk litt på det før du tar opp tlf..
Jeg håper dette vil hjelpe noen..
Lykke til , mvh Theresa |
|
| tirsdag 31. mars 2009 kl. 10:20 |
Sevlfølgelig kan man være venner med eksen. Man må bare komme over personen føst, og det er det jeg skal nå. Det går faktisk an, å si at man bare skal glemme personen er et dårlig råd.
j18 |
|
| mandag 30. mars 2009 kl. 22:57 |
Til "føler meg død": Les det jeg skreiv til j18. Det samme gjelder for deg. Men visst du tror at du ødela forholdet ved å ikke dra på fest med henne så tror du feil. Faktisk er dette en bra ting. Mange vil være overbeskyttende(som er en stor tabbe)ovenfor sin partner og kanskje ikke stole nok på henne til å la henne dra på fest alene. Det som de fleste gjør feil er at de tar sin bedre halvdel for gitt(dette er faktiskt 100% sant). Med en gang vi mannfolk er i et fast forhold så tror vi at vi ikke trenger å gjøre noe arbeid i forholdet lenger. FEIL! Det er viktig å gi kjæresten tid der du virkelig lytter til det som blir sagt(10 minutt pr. dag gjør underverker). Selv om dere er ilag og kanskje bor sammen så er det fortsatt viktig å "date" sin kjære. Og kanskje det mest viktige...vær en utfordring. Ikkje vær en kjedlig forutsigbar sofagris. PS: kan anbefalle spalten til Dov Love på askmen.com til deg.
Doc love student |
|
| mandag 30. mars 2009 kl. 22:48 |
Til j18: Det er ikke meningen dere skal være venner etter et brudd. Det fungerer ikke slik. Når det er slutt så er det slutt. Ikke begynn å idéer om at dere kan finne tonen igjen. Det kommer ikke til å skje. Det du skal gjøre nå er å kutte all kontakt med eksen. Telefonnummeret spyler du ned i do. Facebookprofilen fjerner du fra vennelista. Ikkje send sms eller ring. Får du melding, ikke svar. "Cold turkey" er det eneste rette når man har kjærlighetssorg. I sliker stunder er det fantastisk med gode venner. Omgå dei for alt dei er verdt. Litt etter litt forsvinner den ekle følelsen i magen helt til du en dag treffer mannen i ditt liv. Dette kan jeg garantere 100%. Når man er i knestående så er det bare til å reise seg igjen, men husk...ikke gi denne fyren et eneste sekund mer.
Doc love student |
|
| mandag 30. mars 2009 kl. 16:54 |
tristestemann på planeten. tror du er min sjelevenn..
Jeg gjorde også som du gjorde, var fornøyd med å sitte hjemme og se film og spise med dama(nå exn) avslo å bli med henne ut med sine venner, var vel på fest 5-6 ganger med henne iløpet av 3 år, dro mye på kino osv, men jeg ødela nok forholdet.. prøver å se lyst på det, er bare en uke siden, men trangen til å ha en varm kropp intill meg er helt utrolig enorm..
føler meg død |
|
| søndag 29. mars 2009 kl. 16:51 |
Kjærlighetssorg er der verste i verden. Ble dumpet for ca. én måned siden etter et og et halvt år. Vi hadde problemer mot slutten og til slutt gav han opp. Vi har snakket så smått sammen etter det ble slutt, og for en uke siden møtte jeg han på byn. Vi snakket og hadde det kjempekoselig. Vi bestemte oss for å prøve å være venner, selv om jeg enda ikke var over han. Etter den kvelden ble alt bare helt forferdelig igjen. Og i går møtte jeg han på byn igjen. Denne gangen var det helt motsatt enn lørdagen før. Denne gangen sa jeg til han at jeg trenger tid til å komme over han, før vi kan prøve å være venner. Begge mistet humøret og dro hjem fra byn. Så får jeg en melding på telefonen i dag som egentlig var ment til venninnnen hans, hvor det står at "hun ødela nok en kveld for meg og bare annklager meg osv.". Jeg knakk sammen etter denne meldingen. Han har virkelig knust meg helt og jeg vet ikke om jeg klarer å være venn med han etter dette. Jeg har tatt dette bruddet veldig veldig tungt, og jeg bare håper det blir bedre snart. Trenger gode tips til å kunne se lysere på ting, for nå er ALT mørkt :-(
j18 |
|
| onsdag 25. mars 2009 kl. 17:43 |
Enig med Knut. Tiden leger de fleste sår. Kjærlighetssorg er en del av livet.
Doc love student |
|
| fredag 20. mars 2009 kl. 22:47 |
Hei "Haterkjærligheten"!
Forstår at du er frustrert, men dette rådet blir for negativt og pessimistisk!
Knut |
|
| fredag 20. mars 2009 kl. 13:10 |
Det er dritt før, mens og etter :P hold dere unna gutter jenter :P Hvis ikke dere er klar for en real beake up om et år elr flere..
Haterkjærligheten |
|
| onsdag 18. mars 2009 kl. 19:17 |
Sitter her og søker om kjærlighetssorg. Har nå vært sammen med jenta mi et halvt år. Hun er virkelig slående vakker og smart som fy søren. Jeg har hatt mine psykiske problemer og til og med rusproblemer som strakk seg over 4 år. Takket være hun er rusproblemene fullstendig borte.
Jeg har dårlige karakterer fra videregående og ikke noe realfagkompetanse. Alikevel studerer jeg for å bli ingeniør her i byen jeg alltid har bodd i. Høgskolen har et tilbud for de som ikke hadde realfag på videregående og jeg sitter rimelig fast her i byen før utdannelsen min er ferdig om 3 år.
Jenta mi har søkt seg til både England, Bergen og til og med Cuba!! Grøss å gru som jeg gruer meg til den dagen hun blir borte. Har allrede følt en mild kjærlighetssorg i en måned nå som bare blir sterkere. Jeg er flink til å ta sorger på forskud. Jeg ser virkelig ikke frem til August da hun drar. Noen som har noen oppmintrende ord?
Kevin |
|
| mandag 16. mars 2009 kl. 13:48 |
Dama mi slo opp for over 2 måneder siden, og jeg sliter enda med kjærlighetssorg. Vi var sammen i 3 år og 7 måneder, og bodde sammen 3 år i strekk. Det verste er at vi har så mange felles venner, så jeg møter ofte på henne. Jeg gjorde mine feil i forholdet, og var alt for egoistisk. Gjorde alltid kun det jeg selv ville, samtidig som jeg ble mer distansert fra jenta mi. Nå når hun er borte så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg føler at jeg har kastet bort et forhold som kunne vært fantastisk, hvis jeg bare hadde vært mer oppmerksom på hvor kjedelig jeg virket for henne, og hvor rutinemessig alt ble når vi aldri fant på noe sammen annet enn å spise mat og se filmer sammen. Nå har hun flyttet, og går på skole i en annen by. Der skal hun gå på skole helt til juni neste år. Etter det så skal hun studere i utlandet i 3 år sier hun. Virker som at hun er bestemt på akkurat dette. Jeg elsker henne virkelig, og klarer ikke å gi slipp på henne. Jeg vet at hun fortsatt føler noe for meg også, det har hun innrømmet, men hun sier at hun tror ikke at hun elsker meg lengre. Livet føles virkelig ikke verdt å leve lenger, og hver dag så sitter jeg og pønsker på hvordan jeg skal få henne tilbake.. selv om hun garantert tenkte lenge på avgjørelsen om å dra, og ikke kommer til å komme tilbake etter å ha startet på et helt nytt liv uten meg. Hun sier hun liker å være singel, liker å gjøre ting alene, liker å ha ansvar for bare seg selv og sitt.
Nå sliter jeg, og jeg føler at jeg aldri kommer til å få det samme sterke båndet til en annen person, slik som vi har sammen. Livet er virkelig kjipt.
Tristeste mann på planeten |
|
| søndag 8. mars 2009 kl. 18:26 |
Hei Jensemann! Hvis du har lest noen av de flere tusen kommentarene som ligger ute på denne sida, hadde du ikke trengt å spørre om jeg ikke liker andre enn mine egne meninger. En sjelden gang fjerner jeg en kommentar. Da har kommentaren enten vært helt useriøs, vært for personlig, hatt et for grovt språk eller ikke hatt noe med tema i artikkelen å gjøre. Du forstår sikkert at det er viktig å ha en viss standard for å forbli seriøs.
Jeg syns å huske at jeg fjerna en kommentar under denne artikkelen for en tid tilbake fordi den ikke hadde noe med kjærlighetssorg å gjøre.
Knut |
|
| søndag 1. mars 2009 kl. 21:25 |
leser det Charlotte skriver fra mandag 2. februar 2009 kl. 15:59, det er eksakt samme situasjon som jeg er i, får beskjed om å ta det m ro, for alt går bra. Jeg lurer bare på om dette er noe mannfolk bare må gjøre? Jeg forstår det ikke, for for meg er det enten slutt eller så er vi sammen. En pause for å tenke er utenkelig. MEN her må jeg jo bare la ham få pausen, hvis jeg i hele tatt vil ha ham. Menn er rare,eller er det vi kvinner som ikke forstår dem?
Gro |
|
| fredag 27. februar 2009 kl. 01:07 |
Knut G. Osland. Sensurer du? Ser du har fjernet et innlegg her. Liker du ikke andre meninger enn dine egne?
Jensemann |
|
| torsdag 26. februar 2009 kl. 14:03 |
SPIAMI
Jeg har opplevd noe av det verste i mitt liv når det gjelder kjærlighetssorg, føler jeg selv da...
Jeg vil si at jeg har bedt til gud mange ganger men føler ikke at jeg blir hørt, han har styrka meg før å hvorfor er han ikke der når jeg trenger han som aller mest, Gud vet hvor snill og god jeg er å at jeg deler alt med de jeg er glad i. Jeg er heller ikke fordomsfull å har aldri dømt noen for noe,,,
Men at folk rundt oss ikke aksepterer våre valg om å få elske hverander er helt forkastelig,, Jenta mi som jeg elsker høyere enn nå annet her i livet mitt får ikke lov til å være glad i meg, det har gått så langt at hun har tatt til seg en ny mann for å bevise ovenfor alle andre at hun ikke skal ha noe mere med meg å gjøre,, Hvor er gud når man trenger han som mest??
Han vet at vi elsket hverandre jo,,,
Kjære pia mi kom hjem å lev det livet vi skulle leve .....
GID PIA IMU
Nikran |
|
| onsdag 25. februar 2009 kl. 13:13 |
Kjærlighetssorg er et helvete. selv om det nu var jeg som brøt ut gjør det så foferdelig vondt.
Alt som har skjedd mellom meg og min eks har sakte fortært og slitt ut forholdet... Ting som skulle vært bra og koselig har blitt vanskelig å gjennomføre.
Selv om han sender meg mld fortsatt om at han elsker meg og vil ha meg tilbake vet jeg at vi ikke kommer til å klare det.
Eneste forslaget jeg kan se funke er om vi bor for oss selv, starter på nytt og prøver å opparbeide et nytt forhold sammen. det er virkelig denne gutten jeg elsker overalt på jord og vi er/var tilogmed forlovet.
Sjalusi er drepen på forhold, stadig bli utsatt for mistanker og beskjyldninger.
Men hvordan får man noen til å skjønne at de er overstadig sjalu?
Jeg elsker deg og vil finne ut av dette, men på hver vår kant så kanskje vi kan finne sammen igjen.
Da er det ment to be:)
Love u M:)
Osten |
|
| søndag 22. februar 2009 kl. 13:00 |
samboeren min etter 3 år flyttet ut fra meg for 2 uker siden, vært de to værste ukene i mitt liv, føles som jeg aldri kommer finne noen adnre etc, men livet går videre, vært igjennom dette før og skal faen meg klare og komme igjennom dette engang til også, bare bevise for meg selv att jeg kommer styrket utav dette.. Selv om det er utrolig vondt nå, så veit jeg att det er lys i enden av tunellen
Stig |
|
| torsdag 12. februar 2009 kl. 20:48 |
hei alle der ute.
her skjerte ting seg plutselig i fellesferien. hun skulle besøke foreldrene sine i ei uke, som bor et stykke unna der vi bodde. så dagen hun skulle komme tilbake ringte jeg for å høre om hun var langt unna. tlf var av. og da ringte jeg til farn hennes som sa at hun reiste derfra for 3 dager siden... har prøvd å finne trøst i flaska i 2 mnd. og 4 mnd etter det har bare vært eksistense. har prøvd det meste, hvis ikke alt for å komme over
M.Henry |
|
| onsdag 11. februar 2009 kl. 15:39 |
foresten.. hvis noen vet hva som VIRKELIG hjelper mot Kjærlighetssorg. text det til meg på 92484562.. Trenger litt hjelp her! =S
gutt 17 |
|
| onsdag 11. februar 2009 kl. 15:25 |
jaja, Dama ringte nettopp.. "vi må snakke sammen" har ikke følelser for deg lenger!". det er slutt.. har vært sammen i 2 år og 13 dager.. har slått 3 hull i nattbordet mitt.. Men Har nok sjok eller noe.. Begynner sikkert å Grine i kveld.. Fælt detta:S Elsker hu mer en noe annet... veldig viktig jente for meg detta! å vi går på samme skole! Kunne ikke blitt værre!? må se trynet på hu hver dag frammover.. Sikkkert med en annen... /cry.. vil bare dø..
gutt 17 |
|
| tirsdag 10. februar 2009 kl. 22:18 |
Til Clint:
Jeg skjønner at det er vanskelig å godta og skjønne det som har skjedd. Det som er viktig er at du forstår at det er over og ikke bruker tid på å håpe at eksen en dag skal se lyset igjen. Det kommer ikke til å skje. Du sier at hun flyttet for å studere. Kanskje tenker du at det er dette som er grunnen til at det ikke gikk til slutt? Sannheten er nok at når hun flyttet ut så var du allerede "ute". (Kvinnfolk bestemmer seg ikke over natta at du er "ute". Dette er en prosess som kan ta alt fra noen måneder til flere år.)
Du merket at ting ikke er var så bra etter dette. Det er bra at du merker dette(selv om det på dette tidspunktet var over allerede). Magefølesen lyver aldri.
Du sier dere har hatt et veldig godt forhold og at om det noengang skulle ryke så var det pga. av deg. Kanskje er det en trøst at jeg sier at det er pga. deg at det ikke gikk. Du har ikke klart å holde hennes interesse i skyene og har hele tiden vært blind pga. din egen interesse. (Den dagen når mannfolk gifter seg, eller blir eksklusive med en kvinne, tenker de at de ikke trenger å gjøre noe mer for forholdet.) Du nevner at du elsker henne fortsatt, men må bare akseptere avgjørelsen hennes. vel, du har ikke mye valg har du?
Når hun sier "at det er ingen spesiell grunn til at hun ikke har følelser for meg lenger, de har bare blitt borte" så tror jeg at hun er 100% ærlig. Sakte men sikkert har hennes interesse i deg(Clint) sunket til "beyond repair". Du skriver ikke noe spesifikk om hvordan forholdet deres har vært så hva du har gjort feil kan jeg ikke svare på.
Jeg prøver ikke å vært hard eller stygg mot deg Clint. Jeg forteller deg bare sannheten.
Det som er viktig nå er å komme seg videre. Ikke fall for fristelsen om å prøve å be på dine knær om å få henne tilbake(slik de fleste mannfolk gjør). Dette er øyeblikket for å vise at du er et ekte mannfolk og vise at det skal mer til for å knekke "Clint". Du er kanskje i knestående for øyeblikket, men for hver dag som går vil alt gå litt lettere. Helt til du en dag møter kvinnen i ditt liv. Og det er da du ikke skal gjenta feila og tabbene dine.(Feilene menn gjør er at det vil at ting skal skje alt for fort, så de presser kvinnene. Når det har funnet en fast kjæreste eller kone tar de henne for gitt og hennes interesse i deg går rett till bunns.)
Er det noe spesielt du lurer på bare spør.
Love doc student |
|
| tirsdag 10. februar 2009 kl. 18:48 |
Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle skrive meg inn her, prøver å se om dette kommer opp:)
Har bare lyst å fortelle til noen hva som har skjedd med meg, kanskje det kan hjelpe. Samboeren min gjennom 5 år gjorde det slutt med meg for ca 1 mnd siden. I høst flyttet hun for å studere, og planen var at jeg skulle flytte etter når jeg var ferdig med min utdanning nå til våren. Men ting gikk ikke så bra etter at hun flyttet. Jeg merket at hun gled sakte men sikkert bort fra meg, uten at vi snakket så veldig mye om dette. Da hun kom hjem til jul, var ikke ting som før, jeg merket at hun ikke hadde de samme følelsene for meg lenger. Men vi lot det ligge.. Så nå midt i januar ringte hun for å si at hun ikke elsket meg lenger. Innerst inne visste jeg vel dette, men fy faen for et sjokk det var. Vi har hatt et veldig godt forhold, med mye kjærlighet og hun har betydd alt for meg.. Jeg trodde bestandig at om dette forholdet noen gang skulle ryke, så var det pga av at jeg hadde fucka det opp. Hun har bestandig elsket meg veldig mye, det vet jeg. Jeg ante ikke at det skulle gjøre så vondt å bli forlatt, å høre henne si at hun ikke elsker meg lenger... Jeg elsker henne fortsatt, men må bare akseptere avgjørelsen hennes. Dette var dama jeg skulle tilbringe livet med, trodde jeg. Hun sier at det er ingen spesiell grunn til at hun ikke har følelser for meg lenger, de har bare blitt borte.. Akkurat dette har jeg veldig vanskelig med å godta og skjønne.. Vi ble i lag da vi var 19 år, kanskje vi møtte hverandre for tidlig? jeg vet ikke.. Prøver å tenke positivt, men det er faen så vanskelig.. Ville bare dele dette med noen... Kanskje noen vil svare, komme med liknende erfaringer...? Huff det er vondt med denne kjærlighetssorgen.:/ Å høre fra den personen som betyr mest for deg i hele verden, som du har elsket av hele hjerte hver eneste dag, at hun ikke elsker deg lenger..
Clint |
|
| fredag 6. februar 2009 kl. 11:54 |
Utrolig vondt at du skulle oppleve dette midt i sykdom og utmattelse, "trist"! Det er lett å forstå at dette må smerte veldig.
Jeg håper du finner hjelp og trøst i det mange i lignende situasjon skriver her.
Det fins en vei ut av smerten og fortvilelsen! Selv om det er vanskelig å tenke på nå, skal det komme gode ting ut av alt det vonde du går gjennom nå.
Jeg håper du har folk rundt deg som du kan snakke med og som trøster deg og støtter deg i denne tida!
Husk at vår himmelske Far, trøstens Gud, også er nær deg! Du kan øse ut ditt hjerte for ham!
Knut |
|
| fredag 6. februar 2009 kl. 11:44 |
Hei "jente 17"!
Føler med deg! Hvis dere ikke finner sammen igjen, fins det en annen som er bedre for deg! Etter at du har kommet over sorgen, vil du se at det fins mange gode gutter der ute.
Ingen gutt er verd at du sitter resten av livet og tenker på ham. Du har viktigere ting å gjøre! Det fins så mye bra du skal utrette og så mange spennende personer du skal bli kjent med!
Ta den tida du trenger til å kommer over det, men ikke tillat deg selv å gå for dypt ned i sorgen!
Framtida lyser mot deg!
Knut |
|
| torsdag 5. februar 2009 kl. 22:58 |
Samboeren min flyttet ut helt plutselig på søndag.. jeg ante virkelig ingenting om det på forhånd. Vi har vært sammen ett år, bodd sammen siden høsten. Vi har ikke kranglet ordentlig eller hatt ett ordentlig problem før nå. Og da bare flytter han ut...
Problemet går på at jeg har vært syk de siste månedene, har ikke hatt energi i det hele tatt og bare klart å ligge på sofaen å se i taket, men jeg har nektet å innse dette selv. Han har heller ikke skjønt at jeg har vært syk siden jeg har bare viftet vekk alle spm hans om jeg har det bra. Nå har jeg jo innsett hvor ille det har vært og jeg har vært hos legen og skal finne ut av det. Men han har bare stukket... uten å gi meg en eneste sjanse.
Det gjør så JÆVLIG vondt. Jeg vet seriøst ikke hvor jeg skal gjøre av meg.. hvordan jeg skal klare dette. Nå er jeg sykemeldt og pga at jeg er så sliten så klarer jeg jo nesten ikke komme meg ut av huset og tenke på andre ting heller :S:S
Hjelp..
trist |
|
| tirsdag 3. februar 2009 kl. 02:01 |
Jeg og typen slo opp for 2 måneder siden. har forferdelig kjærlighetssorg og har prøvd alt. Men jeg sitter fremdeles igjen alene for meg selv og håper innerst inne at vi blir sammen igjen. tanken på å komme seg videre med noen andre gjør meg bare kvalm. og siden jeg og typen er venner så føler jeg det fortsatt er håp. Vil heller leve resten av livet alene og i håp, enn å glemme han og finne meg en annen. Dere skjønner hvordan det er, dere som har mistet den dere vet var den rette.
jente 17 |
|
| mandag 2. februar 2009 kl. 19:09 |
Å bli dumpet er en følelse som er så grusom at du nesten ikke vet hvordan du skal beskrive den.
Kjæresten min gjorde det slutt med meg fordi han syns vi krangler så. som vi nok gjør. men vi elsker hverandre å jeg mener da man må kunne ordne det negative. "hvis man virkelig vil får man det til" jeg var hos xen min 5 dager etter det ble slutt for å snakke med han. ettersom han sendte en meling om at han hadde noe viktig å fortelle meg dagen etterpå ble jeg redd å ringe. da fikk jeg den værste beskjeden, det går ikke mere.
men når jeg var hos han 5 dager etter det ble slutt var alt som vi pleide vi lagg inntil hverandre å kysset å hadde det koselig som vi pleide. jeg grein i mellomtiden, men han gjorde ikke. kanskje var det fordi han visste jo hvor han hadde meg. at jeg kom tilbake til han hvis han ville det. så sa han at han visste ikke hva han ville han måtte tenke enda mere. men sa jeg måtte prøve å komme over han i tilfellet det ikke skulle ble et positvivt svar. så nå sitter jeg hær å håper på ei meling om at han savner meg å vil ha meg tilbake:(
har bursdag også snart å føler livet er jævli. :(
Vest- agder |
|
| mandag 2. februar 2009 kl. 15:59 |
ble så glad når eg fant denne siden:) er godt og vite at eg ikke er den som har det verst i hele verden. ble slutt mellom meg og kjæresten min gjennom 2 år i går. vi skulle flytte sammen 1 mars. alt var klart. men så sier han at han trenger litt tid for og finne ut av ting..snakket med han i sta..og da sa eg at det virket som han tok det så fint..her har eg grått non stop siden lørdag, og skulket jobb i dag, mens han sier det kommer til og gå fint. da svarte han bare at han tar det med ro for han vet det kommer til og blimeg og han..
hva skal eg gjøre? eg savner han sånn..:( vet ikke om eg klarer dette her.. vet ikke hva er skal gjøre..
charlotte. |
|
| mandag 2. februar 2009 kl. 13:24 |
hei! jeg trenkte hjelp av dere.
jeg er dritt forelska i en kar som skal gifte seg snart. :( og jeg er såret nå kan ikke vare uten han . hva kan jeg gjøre ??
kelly |
|
| torsdag 22. januar 2009 kl. 18:06 |
Jeg ble kjent den som jeg trodde skulle være gutten i mitt liv, jeg var stormforelska og jeg og den utkårede ble sammen. vi var sammen nesten et år, ting ble verre mot slutten av forholdet og mye negativt. beste av alt gikk vi på samme skole( ganske liten skole) det ble slutt og hele livet mitt braste sammen, vi snakket nesten ikke. Jeg dyrket han og alle minnene noe man ikke bør gjøre! jeg dyrket og analyserte problemet og ble helt fra meg. Han begynte å gå med en annen jente på den lille skolen.og jeg trodde alt mulig..
dum som jeg var ble vi venner etter tre måneder og jeg begynte å like han igjen, han sa han var lei for alt. og vi ble sammen, jeg fikk forhåpninger og trodde alt skulle bli bedre, han sa han egentlig må bruke mye tid på skolen osv.. så plutselig en dag etter ca 40 dager sier han at vi ikke må møtes mer for han han må bruke tid på det siste året, jeg ble helt knust og trodde jeg skulle dø. etter en uke begynte han å fly med hun andre jenta i igjen. ( selvom han vet at jeg blir sjalu på det) jeg syns han såret meg og brukte meg den siste gangen med glede. følelsen å miste den man elsker helt, er en forferdelig følelse, for meg føltes det som min bestevenn var blitt drept.
tips
- fokuser på ting du liker og prøv å pushe bort de vonde følelsene, men det kan være kjempe vanskelig
-ikke ta noe kontakt med den personen, ingenting hvertfall ikke når du har kjærlighetssorg det gjør ting verre.
- snakk ordntelig om det med max tre venner, fler kan bli for mange og man minner seg på problemet i alle sammenhenger.
-bli kjent med nye mennesker og kom i nye omgivelser
- tenk at du er fri og slutter å bekymre deg over at forholdet kanskje var skranglete!
-tren noe du syns er gøy, gjerne med en venn , eller gjør det med helt ukjent folk og prøve å skaffe noen nye kontakter.
- personen var nok ikke den rette for deg og du fortjener bedre
- kjærlighetssorg er en erfaring som man lærer masse av.
jente 17 |
|
| mandag 12. januar 2009 kl. 20:23 |
Nettopp slutt mellom meg og typen.
Vi var sammen i 1år og 2mnd.
Det er kanskje ikke så lenge, men jeg som er 16år syntes det er kjempe lenge. Men så gadd han ikke mer, jeg reagerte ikke først, men så kom det. Jeg fikk dårlig selvtilit og jeg hatet livet. Men hva er vitsen med og sitte og ta det så tungt tenkte jeg og begynte og trene og gjøre det mye bedre på skolen en noen gang. Så nå er livet mye bedre, selv om jeg tenker tilbake på tiden sammen med han. Men jeg har mange år på meg til og finne den rette :)
Alina |
|
| lørdag 10. januar 2009 kl. 22:00 |
Veldig trist å høre, Hanne! Åtte år er lang tid. Fantasisk at du greier å håndtere det så konstruktivt! Ønsker deg alt godt i prosessen!
Knut |
|
| lørdag 10. januar 2009 kl. 13:44 |
Masse gode råd, men pokker så vanskelig å følge dem!Det ble nevnt disiplin i en av kommenaterene og det tror jeg vi må fokusere på for å klare følge Knuts gode råd! Jeg har gått så langt at jeg har laget en handlingsplan for hele prosessen og satt en dato for når jeg skal slutte å deppe. Enig i at det hjelper litt å lese om andres sorg også, da vet man at man ikke er alene. Min samboer/forlover gjennom 8 år vil ikke mere og det er tungt å akseptere. Alle årene passerer i revy og det er tøft å starte på nytt. Lykke til alle sammen, sender dere varme tanker!
Hanne |
|
| mandag 5. januar 2009 kl. 02:36 |
Da er det nok min tur å dele min erfaring. Sitter her en søndag kveld og har faktisk akkurat blitt enig med kjæresten å gjøre det slutt. Har hatt det utrolig dårlig de siste kveldene, vi har snakket sammen til det minimale og begge viste hva som lå rett rundt hjørnet. Det ble slutt av forkjellige grunner, men, hovedsaklig på grunn av at jeg bor i et annet land enn henne. Følelsen dreper meg, er jo utrolig glad i henne samtidig som jeg vet det ikke kan bli meg og henne! bu og hu! Uten å virke som en hjæreløs kar, må jeg få lov til å meddele at det faktisk hjelper å lese andres sorg også. Vite at det er andre som har det som meg. Trenger å møte en ny fantastisk jente akkurat nå!!! En som kan fange min oppmerksomhet!
Ja, håper alle som er i min båt kommer seg helskinnet ut av det. Føler med dere og vet hvordan dere har det! Får nok prøve å tenke litt positive tanker, selv om jeg føler det er umulig akkurat nå....
Sov godt folkens!
Store varme og kjærlige klemmmer fra hjerteknuste meg.
Litt Flaut Å Legge Ut Her =I |
|
| torsdag 1. januar 2009 kl. 20:02 |
Jeg tror feilen oppstår hvis man enten skriver litt lange tekster eller bruker for lang tid.
Det virker også som om feilen "har hukommelse", slik at det ikke hjelper og prøve igjen hvis den først er der.
Hr. Skriver |
|
| torsdag 1. januar 2009 kl. 10:46 |
Beklager hvis det er problemer med å legge ut kommentarer. Vi skal prøve å finne ut hva det kommer av. Et tips kan være å kopiere teksten før man sender den, og prøve å legge den inn på nytt.
Knut |
|
| onsdag 31. desember 2008 kl. 21:00 |
Lovise...
Denne nettsiden har noen svakheter. Det er flere som har opplevd problemer med å skrive kommentarer.
Hr. skriver |
|
| onsdag 31. desember 2008 kl. 15:20 |
Skrev nettopp et langt innlegg, hvor ble det av tro?
Lovise |
|
| onsdag 31. desember 2008 kl. 11:52 |
Det er trist at kjæresten din har slått opp med deg, "slåttoppen"! Selv om du ikke har tro på Gud, har han tro på deg. Millioner av mennesker har opplevd positiv forandring i livet etter at de åpnet opp for Guds kjærlighet. Vi som kjenner Gud personlig og samarbeider med ham, blir stadig imponert over hans evne til å snu triste og vanskelige situasjoner til noe positivt.
Lykke til videre i livet!
Knut |
|
| tirsdag 30. desember 2008 kl. 19:14 |
Jeg synes det er noe tull det med at Gud har bedre planer for deg, osv. Mens jeg var sammen med kjæreste min var jeg så lykkelig at jeg flere ganger bad til gud og sa takk og bad om at vi alltid skulle være sammen og bli gift og få barn. Men nå har han slått opp med meg. Jeg tror ikke på Gud i det hele tatt.
slåttoppen |
|
| tirsdag 30. desember 2008 kl. 10:14 |
det blir kanskje verre for oss som lever ulykkelig, og har lyst å gjøre det slutt, men ikke har mot nok til det...
gutt 22 |
|
| torsdag 25. desember 2008 kl. 16:48 |
hoff , kjærlighetssorg eeeeeer kjipe greier ja. er i en temmelig drit situasjon selv med ekskjæreste og bestevenn som er sammen, mens hun sier hun savner meg å vil at vi skal være sammen. det ble slutt når jeg flytta for 5 mnd siden , og nå er jeg hjemme i jula å møter alle de bekjente igjen. jeg elsker henne og vil bare klemme henne til meg. samtidig er jeg dødsredd for å bli såret, og såre andre. :( jeg har 10 millioner forskjellige følelser jeg bare ikke klarer å tolke akkurat nå.
God jul folkens:) mvh jokki
julejokke |
|
| onsdag 24. desember 2008 kl. 01:15 |
dama slo opp i dag... på julaften... over melding... og når jeg ringer for å høre hva som sjer, sitter eksdama som tydigvis ikke er eksen lenger i bakgunnen og ler... hva gir du meg!
såret og sint |
|
| lørdag 20. desember 2008 kl. 18:37 |
Kjäresten min gjorde slutt igår, det gjör så ufattelig vondt! Föler jeg skal knekke helt sammen, vil ingenting. Gruer meg til å reise hjem for å feire jul med familien og ikke minst nytårsaften, dagen hvor vi sa vi elsket hverandre for förste gang... Jeg vet det ikke har värt bra mellom oss, men jeg har alikevel aldri värt i tvil om hva jeg vil. Föler jeg har mistet alt nå, håp, drömmer, fremtid..
Gledet meg så mye til å starte det nye året sammen, istedet må jeg möte det alene. K, jeg elsker deg. Det vil jeg alltid gjöre ;(
Jente 26 |
|
| torsdag 18. desember 2008 kl. 17:16 |
Veldig bra tips :)
Ble dumpa for ca 2 uker siden, det gjørrrrrrrrrrr så vondt, vært samboere i 4 år...
Men hva står valget mellom?
isolasjon og endeløse tårer, eller få hode opp og se videre....
Alle vet hva det enkleste svaret er, men det riktige?
Det krever mye arbeid og disiplinering av seg selv, men det er absolutt fornuftig :)
Lykke til,
gi slipp på det som har vært, og vent på den EKTE kjærligheten...
Ingrid |
|
| onsdag 17. desember 2008 kl. 20:16 |
Damen min vil "leve livet" jeg er dødslei meg, for vi var sammen i 4 år, og forlovet. Jeg har gått rundt med fremtidstanker om barn, hun har fått panikk. Hun har ikke fått "leve livet" og hun må få lov til det. Jeg ser på det å skape et liv sammen er bedre, men det vil hun kanskje skjønne en dag også. Bare det ikke tar så altfor lang tid. Skal nå gi henne et år på seg før jeg eventuelt bestemmer meg for å glemme håpet om å få bli lykkelig med henne. Hun er den jeg vil ha, til tross for at vi krangler en del. Det fine er at vi alltid snakker ut om ting og blir venner... Jeg går gjennom ild og vann for henne...
Peder |
|
| fredag 12. desember 2008 kl. 22:50 |
Kjære jente 23. Vondt å høyra korleis du har det. Mitt råd til deg er at du no set ned foten og ikkje lar han få holda på slik lenger. Om han meiner det han sa til mora di på alvor, og det er det du ynskjer òg, kan du sei at du vil venta på han, men at han no først må bli frisk før de kan fortsetja. Ikkje slepp han inn på deg meir no. Du blir riven sund inni deg, og det tar alt overskuddet ditt å la han holda på slik. Han er sjuk og treng profesjonell hjelp til å bli frisk. Ver du fast og bestemt, og konsentrer deg om å komma deg på føtene og om å ta deg av barna dine. Dei treng deg no. Du får dei kreftene du treng etter kvart. Eg rår deg til å be til Herren om hjelp, Han hjelpte meg heilt spesielt i den tida eg hadde det tyngst. I Bibelen står det at du skal be til Han på nødens dag, så vil Han utfri deg og du skal prisa Han. Har du nokon rundt deg som kan støtta deg?
Gode helsingar frå Ingvild |
|
| fredag 12. desember 2008 kl. 07:34 |
Det er flere ting i kommentaren din jeg ikke forstår, "jente89". Hva mener du med at du kan "holde på med andre gutter"?
Hadde du og typen snakka gjennom hva slags forhold dere skulle ha? At han ville ha sex med deg uten å være kjæresten din, er du vel ikke så forundra over. De fleste gutter (og mange jenter) vil vel det?
Det viktigste nå er hva du lærer gjennom dette!
Det mest intime du har skal du spare til den ene som elsker deg så høyt at han lover å være trofast mot deg hele livet. Å åpne dette opp for andre som ikke fortjener det, gjør deg sårbar - og fører til mye sorg, smerte og indre skader.
Knut |
|
| fredag 12. desember 2008 kl. 07:16 |
Det er nok bare du som kan vite om du kan leve med dette, "Meget såret". Om det er mangel på kjærlighet eller bare mangel på forståelse, er det vanskelig å si uten å kjenne ham / dere.
Hvis du ikke får ham til å forstå hva du føler, er det lite trolig at han vil forandre seg. Da har du ingen garanti for at det vil bli bedre.
Det nytter ikke bare håpe at han skal endre seg av seg selv. Når du har så store problemer med måten han er på, er det bedre å gjøre det slutt nå enn å vente enda lenger.
Har dere ingen dere ingen som kan snakke med dere sammen og hjelpe dere?
Knut |
|
| fredag 12. desember 2008 kl. 01:55 |
Kjærlighetssorg; det er ikke lett. Jeg har vært gjennom det, eller er i den fasen nå. Det gjør så fryktelig vondt. Jeg kan ikke si at vi var sammen, men vi oppførte oss som kjærester i 2 år. Jeg fikk føleleser for han. Alt var rosenrødt og han var virkelig drømmegutten. Han hadde alt, men sakte men sikkert begynte ting å endre seg. Jeg så det på han. Vi skulle endelig sette oss ned og prate om det som hadde skjedd, men det skjedde aldri. Vi mistet kontakten. Etter 1 mnd finner jeg ut at han har fått seg dame, et seriøst forhold. Han kunne ikke ha det med meg, men med henne gikk det. Det gjorde så fuckings vondt, men sakte men sikkert begynnte jeg å komme over det. Han såret meg skikkelig. Han greide ikke å fortelle direkte til meg at han ikke hadde føleleser for meg, men å pule meg det greide han. For en taper as!
Det har gått 3 mnd, og jeg føler meg faktisk bedre. Men det er så vondt å tenke på at en person som du virkelig elsket har såret deg. Men på en eller annen måte er det greit, siden du veit hvor stor dust han er. Jeg kan finaly holde på med andre gutter uten å tenke på han, men uansett så er en liten del av han igjen i meg. 2 år er ikke lett å glemme. Han viste meg hva å elske virkelig er, og han tilføyde like mye sorg som lykke i livet mitt. In the end er jeg glad den dusten ikke er i livet mitt mer, siden jeg fant ut at han ikke var drømmegutten.
jente89 |
|
| torsdag 11. desember 2008 kl. 23:55 |
Jeg har en kjæreste og vi har vært sammen i litt over 2år. Jeg har hatt det veldig vanskelig med han. Det har endt med at det ble slutt en gang. Det dreier seg om at han bare ringer når han har tid. Jeg føler at han ikke tenker på følelsene mine. Det er sant at han jobber, men er det virkelig så mye arbeid at han ikke han ringe meg? Det har alltid vært på denne måten. Han svarer nesten aldri når jeg ringer. Men han sier han elsker meg og at vi en dag vil gifte oss. Kan jeg tro på han? Jeg elsker han mer enn alt på jord. Jeg kan gi fra meg alt for han. Men hvorfor forstår han ikke følelsene mine? Jeg har et hjerte jeg også. Om jeg skriver mye meldinger så blir han sur og sier jeg skal slutte å mase:( Jeg vil ikke miste han, men det gjør veldig vondt når han oppfører seg på denne måten. Han oppfører seg som oftest slik når han er ned venner. Når han er ålene ringer han. Men nå er han med venner hele tiden. Jeg elsker han for høy, og vil av og til bare forsvinne. Hjelp meg. Elsker han meg virkelig eller later han bare som?
Det gjør så vondt. Jeg ber til Gud, VER SÅ SNILL HJELP MEG. Det gjør virkelig VONDT:(
Meget såret |
|
| torsdag 11. desember 2008 kl. 08:07 |
Hei "jente23"!
Det var trist å lese om det vonde du / dere går gjennom! Får dere profesjonell hjelp med forholdet? Siden dere er gift og har barn sammen, er det spesielt viktig at alle muligheter blir prøvd for å se om dere kan redde forholdet og få det til å fungere.
Jeg syns det er flott at du ikke er for rask til å gå fra ham nå. Hadde det vært utroskap med i bildet, ville det vært annerledes.
Kan det han har sier være preget av de psykiske problemene han sliter med?
Jeg skal be til Gud for deg at du får styrke, visdom og hjelp i situasjonen - og at mannen din blir frisk og kan ta vare på familien sin.
Knut |
|
| onsdag 10. desember 2008 kl. 20:33 |
Jeg og mannen min har vært sammen i litt over 5 år, og gift i litt over 3. (jeg er 23, han er 24) før jeg traff han slet han med rusmisbruk, men var nykter når vi møttes. Etter et par år hadde han en sprekk, men han kom seg på bena igjen.
Nå i ettertid har han fått store psykiske problemer og vrangforestillinger.
vi kjøpte oss hus for et par mnd siden, og etter ca 3 uker gjorde han det slutt med meg.
vi har en datter som er født i des 07, og venter en liten gutt i feb. 09...
nå har han frivillig lagt seg inn på psyk. avdeling for å få hjelp med problemene sine.
Han vil fortsatt at vi skal bo i huset sammen med han, men han er helt bestemt på at det er slutt, og det er for godt denne gangen (det har vært slutt et par ganger mellom oss tidligere, før vi fikk barn)
når han er hjemme på perm i helgene oppfører han seg som om vi fortsatt er sammen. Han koser med meg, holder meg i hånden, holder rundt meg, og vil ha sex med meg.
Jeg synes dette er utrolig slitsomt når han sier én ting, men gjør noe helt annet...
Folk flest ville vel rådet meg til å gå fra han, men jeg elsker han så ufattelig mye, så mye av det gjør vondt.
Han sier han ikke elsker meg lenger.. men senest 3 uker før han gjorde det slutt så hadde han en samtale med moren min hvor han gråt og fortalte henne at han elsket meg over alt på jord, og at det verste som kunne skje i livet hans var hvis jeg gjorde det slutt..
Dette blir kanskje litt annerledes enn vanlig siden han sliter med psykiske problemer i tillegg, men er det noen som har noen oppmuntrende ord?
Har det bare så utrolig vanskelig om dagen, og jeg føler ikke at jeg klarer å fungere verken for meg selv eller for den lille jenta vår..
jente23 |
|
| lørdag 6. desember 2008 kl. 03:23 |
Et tips til deg! Hvis hun ikke ønsker å ha et forhold meg deg, så oppfør deg helt normalt og si til deg selv at der er andre der ute som er mer egenet for deg enn den jenta du er liker nå :)
Simen |
|
| onsdag 3. desember 2008 kl. 23:59 |
Ooops, jeg ga den ved en feiltagelse en dårlig karakter!
Besatt av tanken på henne |
|
| onsdag 3. desember 2008 kl. 23:58 |
Jeg har vært forelsket i ei jente i 2 uker nå, d er kanskje ikke så lenge, men jeg blir ikke så ofte forelsket. men når jeg først blir det, så er det sånn at det føles ut som det er 30000 sommerfugler i magen min å jeg klarer ikke å spise eller sove! men uansett så fortalte jeg denne jenta at jeg var forelsket i hun, å hun aviste meg! Det står over her at det hjelper å gå på skole for å glemme personen, men tingen er at vi går i samme klasse! hva skal jeg gjøre?! jeg veit ikke hvordan jeg skal oppføre meg, selvfølgelig skal jeg være snill å grei som vanlig men jeg har lyst til at hun skal vite at jeg er lei meg å at jeg fortsatt vill ha henne!
Besatt av tanken på henne |
|
| mandag 1. desember 2008 kl. 05:31 |
Hei Knut! Mange gode poeng her! Det ble slutt mellom meg og kjæresten min for 2 uker siden. Vi har vært sammen i snart 5 år. Den 2 årene har vi bodd borte fra hverandre pga universitet, men alt har funket helt greit frem til nå. Plutselig ut av de blå kommer det noe snakk om at hun ikke vet om hun elsker meg lengere. Noe jeg syns er veldig merkverdig etter så lang tid. Jeg elsker henne fortsatt, savner henne også, men bruddet er ikke noe ille for meg. Jeg er ikke spessielt deprimert eller lei meg. Savner henne det gjør jeg, men er ikke mye mer enn det. jeg har igrunn ikke noe spessielt lyst til å gå rundt singel, så for mitt vedkommende driver jeg enentig og små jakter på noe nytt. Det virker kanskje veldig desperado, men jeg er ikke det heller. Tanken som hinder meg i å involvere meg i noe nytt er "hvis" hun skulle finne på å snu, men fra min side er det veldig vanskelig å ta henne tilbake, nå som tilitten er borte. Hun ringer rimelig ofte selv om jeg har gitt klar beskjed om at når det er slutt så er det slutt, men må jo innrømme at det er hyggelig å prate med henne. Hva mener du at jeg bør gjøre med det her? skal jeg "vente" å se eller bør jeg bare legge lokk på kjelen.
MVH Simen.
Simen, |
|
| søndag 30. november 2008 kl. 14:24 |
Hei Helle! Det er vondt å høre om det du opplever! Jeg er lei for å si det, men når en gutt sier han er lei av deg, er som regel det beste du kan gjøre å la ham være i fred. Å prøve å få ham til å få interessen tilbake, forterker som regel følelsen hans.
Uansett hvor vanskelig det er for deg, så ikke gjør det lett for ham nå. Det eneste som eventuelt kan virke, er at du gjør deg kostbar.
Vil han ikke kjempe for å få deg, fortjener han deg ikke. Da er det bedre å vente på en som virkelig vet å verdsette deg.
Knut |
|
| søndag 30. november 2008 kl. 00:39 |
Forholdet til meg og kjæresten min henger dessverre i en tynn tråd nå. Han sier han er lei av meg, noe som virkelig sårer meg. Jeg elsker han jo og lurer på hva jeg kan gjøre?. Tips noen?? :(.
Helle |
|
| lørdag 29. november 2008 kl. 12:31 |
| Det er slutt mellom meg og kjæresten. Hun slo opp over tlf etter 3 år! det føles så utrolig tungt, jeg føler meg helt tom og klarer ikke konsentrere meg om eksamenen jeg har om en uke. Hun sier hun fortsatt er glad i meg, noe hun sikkert er. Men grunnen til at det ble slutt er at hun er usikker på sin legning og vil finne det ut. Og hun gir ingen uttrykk for å at hun er lei seg, for hun har vist sett på oss om bare venner ganske lenge. Så for henne er ingenting forandret. Men jeg har lyst å bare glemme henne, for jeg kommer aldri til å klare å bare være hennes venn. Så håper hun inser hva hun har mistet.. For det har jeg, og det er utrolig trist!! |
|
| søndag 23. november 2008 kl. 09:30 |
heij, ble slutt mellom meg ög typen i går, føles helt jævelig,han respekterte meg ikke,vodka kom i første priotet, og utro skap er jævelig.
føl at dæ sto hjelpa litt.
søndag 2008 |
|
| tirsdag 18. november 2008 kl. 19:27 |
Bra artikkel! Det er likevel en ting her jeg reagerer på. Det er mange her som nevner forskjellige grunner til at de gjør det slutt med typen sin osv, men vet dere virkelig hvordan det føles å bli dumpa fordi typen ikke elsker deg lenger? Jeg kunne akseptert at kjæresten min røyket hasj for eksempel, men det er meg.
Jeg vil faktisk gå så langt som å si at det er en av de verste grunnene til et brudd. Det ble nettopp slutt med kjæresten, og det er så utrolig vanskelig å takle.
Ma |
|
| fredag 31. oktober 2008 kl. 01:57 |
Hei Knut og andre lesere!
Det ble slutt mellom meg og typen forrige uke. Vi var sammen i 2 år. Det gjør så vondt ennå! Den forrige eksen var jeg sammen med i 5 år. Jeg godtok 2 av utroskapene, så fikk jeg senere vite at det var 4 forskjellige jenter. Da klarte jeg å gå fra han. Jeg tror i dette forholdet her at jeg har godtatt for mye. Innerst inne vet jeg ikke. Han jeg var sammen med nå gjorde det slutt før jeg skulle på jentetur, han kysset(ifølge han) en annen jente 2 dager etter jeg dro. Da jeg kom hjem hadde ikke jeg gjort noe for jeg savnet han så sykt mye. han sa han ikke hadde gjort noe, men jeg fant ut via den "andre" at han hadde kysset henne. Han gav meg et valg, enten klarer du å glemme dette, eller er forholdet over. Jeg sa jeg ville glemme det, men egentlig tenkte jeg på det hele tiden i 2 måneder før det nå ble slutt. Han tror jeg har kysset en annen gutt, noe jeg ikke har gjort og det ble slutt forrige uke som nevnt. Jeg savner han så mye, men jeg vet ikke hva jeg skal føle. Hva jeg bør la meg selv utsettes for. Jeg har eksamen om 4 uker, jeg later som ingenting har skjedd ovenfor venninner. Men jeg føler meg tom. At jeg har mistet en del av meg. Jeg savner trygghet og kjærlighet. Han gav meg kjærlighet når vi først var sammen. Men pga at han jobbet så mye fikk vi max vært sammen 1 dag i uken. Det første året var vi sammen hele tiden. Jeg savner gutten min. Men han tror jeg har vært utro og han er ikke akkurat en fyr som ikke har sjans på andre jenter. Han har en lang liste på andre jenter som er villig til å gå til sengs. Han er den type fyr som trøster seg med andre jenter på den måten jeg aldri ville klart. Jeg tenker hele tiden at han nå kysser en annen jente, eller "trøster" seg med en annen. Mens jeg gråter hver dag og strever med å komme meg til skolen. Er fyren verdt meg? Burde jeg bare gi langt faen i han? Hver dag jeg tar en røyk på balkongen eller på skolen håper jeg han skal kjøre forbi og se hvor ulykkelig jeg er. Hvor mye jeg elsker han. Men jeg vet han har gått videre. Jeg har klart å ikke gråte de siste 2 dagene, men da jeg leste de fleste innleggene her kom tårene som jeg har stengt inne. iallefall prøvd. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg danset med en venn i 3 timer, og venner av eksen har spredt rykter om at jeg gjorde mye mer. Det gjør så vondt at han tror på det. Jeg føler jeg ikke har fortjent det. Jeg angrer så sykt mye på at jeg danset med en kompis. Jeg har tenkt selmordtanker tidligere, men jeg vil ikke synke så lavt igjen. Men jeg elsket han virkelig... HJELP- jeg trenger råd!
Ulykkelig 21 åring |
|
| torsdag 30. oktober 2008 kl. 18:16 |
Jeg forstår deg så altfor godt, maria. Alt virker fantastisk, og du tror du har funnet mannen i ditt liv, og så plutselig, så snus alt opp ned!! Blir lei meg på dine vegne. Jeg synes personlig han burde ha en annen grunn enn at dere blir for mye "venner". Når over et år er godt, er det ikke unormalt at de stormende følelsene dabber av... det er vel de færreste av parene som går rundt og er stormforelsket hele livet! Jeg håper og ber om at han skal angre og innse hvilken fantastisk jente du er og hvor godt forhold dere har. Det er faktisk det ekte vennskapet og den ekte kjærligheten som er verdt å bygge videre på, ikke de stormende følelsene; dersom han ikke ser det, har han misforstått noe viktig. For følelser går opp og ned gjennom livet. Dersom noen forventer at følelsene skal være på topp hele tiden, blir man dessverre skuffet, gang på gang. Jeg synes faktisk du skal gi deg litt tid til å sørge. Gråt til du føler deg tom for tårer. Dyrk din egen smerte og ha selvmedlidenhet, i noen dager. Det må faktisk være lov i en sånn situasjon!! Jeg synes ihvertfall selv, og har erfart, at det med litt ekte selvmedlidenhet i begynnelsen hjelper godt, men det må ikke ta overhånd eller vare så mange dager, for da kan det styre deg inn på feil spor... Men så, når du føler du er lei av å grine (og jeg håper ikke det tar for lang tid!) så skal du reise deg igjen og ta imot rådene som Knut gir her på disse sidene (i tillegg til at du spiser så masse sjokolade som du bare orker, det i seg selv er jo lykkefremkallende og sunt for sjelen;)). Tenk om deg selv at du er sterk, og at du er verdens flotteste jente og fortjener KUN det beste!!! Du fortjener en mann som virkelig elsker deg, ikke bare når han er stormforelsket, men også når han ikke føler det like masse... Og, kanskje er denne gutten/mannen (jeg vet ikke hvor gamle dere er!) den rette for deg; kanskje kommer han tilbake til deg og ser hvilken flott jente han har mistet og innser at DU er den rette likevel! Ingenting er bedre enn det. Men gi han litt tid, og se hva som skjer. Hold litt avstand og ikke prøv å være bestevenner men ikke kjærester nå de nærmeste dagene... Avstand er sunt, både for deg i din situasjon, og for ham dersom han er usikker. Og som sagt; hvis han ikke kommer tilbake til deg og innser hvor bra dere hadde det, så synes jeg ikke han er god nok for deg!! Da er der garantert en annen som venter på deg et sted, og blir verdens heldigste mann:-)
Lykke til! Jeg skal huske på deg!
kjersti |
|
| torsdag 30. oktober 2008 kl. 10:28 |
Jeg ble dumpet i går. vi hadde vært ilag i 1 år,1måned, 2uker og 1dag. alt var helt fantastisk i forholdet, og plutselig sier han til meg at han ikke klarer å se forskjell på venne og kjæreste følelser. jeg skjønner han fordi vi er blitt bestevenner. men det gjør så ondt! jeg savner han så! og jeg tenker hele tiden at kanskje ombestemmer han seg, kanskje finner han ut at han vil være sammen me meg! uansett hva jeg tenker på så er han der. alt som jeg har gjort det siste året har han vært med på. jeg vil ikke innse at det er slutt, det gjør alt for vondt. jeg håper bare på at han vil ta meg tilbake. tårene triller hele tiden.
Maria |
|
| onsdag 29. oktober 2008 kl. 13:42 |
Jeg elsker ham enda. Han elsker meg ikke lenger, men en annen. Det gjør så vondt. Så fysisk vondt......
Trine |
|
| lørdag 25. oktober 2008 kl. 02:52 |
Har vært forelska i en jente i ca 2 år nå. Vi har bare pratet på nettet, men vet liksom det meste om hverandre. Situasjonen er for spesiell til å forklares, men i korte trekk fikk hun plutselig en kjæreste, uten å en gang si det til meg.. Jeg vet ikke om jeg skal være sint eller trist. Jeg vet bare at jeg ikke har det noe bra i dag i det hele tatt. Fin artikkel..
Anon |
|
| fredag 24. oktober 2008 kl. 21:43 |
til desperat..
¨jeg forstår så innamri godt hva du føler og går gjennom. den gullmedaljen og felte tårer må du nok dele med meg dessverre. jeg har va
ært ilag med min kjæreste i snart tre år. det var slutt mellom oss i to mnd for litt tilbake(ca 3 uker siden vi ble sammen igjen). jeg var lykkelig da vi ble sammen igjen. men jeg føler en distanse mellom oss. føler han ikke klarer å dedikere seg helt til meg, at noe holder han igjen. kalrer ikke sette fingern på hva det er. han også jobber mye. jeg er litt lei av å føle meg usikker på en jeg har vært sammen med i tre år. tror jeg skal ta en alvorsprat med han imorgen og høre om han virkelig vil dette og om han ser en framtid med meg. om han ikke gjør det, eller ikke vet så tror jgesier at det rett og slett ikke holder. man skal ikke finne seg i alt heller uansett hvor høyt man elsker en person. og tro meg, jeg elsker han utrolig høyt...
mitt beste råd er å kutte han helt ut til du kommer tilbake fra ture. si at dere ikke skal ha noe kontakt til du kommer tilbake. hvis han fremdeles vil være med deg etter turen og du vil være med han så gi det en sjanse... men intil det så hev deg over det. du fortjener en som elsker deg like høyt som du elsker han, og som verdsetter deg slik du verdsetter han.. jeg håper av hele mitt hjerte turen blir vellykket, for jeg vet hvordan du har det..
trist22 |
|
 | fredag 24. oktober 2008 kl. 17:52 |
jeg føler meg så deprimert og trist. Jeg er forelsket i en gutt som vi har snakket i et halvt år, men jeg gjor en feil og bekyldet ham for det. Og nå vil han ikke engang snakke med meg og sier det er over og at han hater meg. Jeg vil ha han tilbake, men det er ingen håp om det, for han vil ikke det som jeg.
lala |
|
| torsdag 23. oktober 2008 kl. 14:54 |
Til desperat!
Nå kjenner jeg ikke deg, kjenner ikke han.
Men jeg tror nok at du har gjort det som er rett. Av og til så må bare folk ha litt pause, tenke over hva vi virkeli vil.Hva vi vil gjør med livet!
Ta det litt med ro, bruk tida du skal være vekke med og tenke hva du vil. be han om å gjør det samme!
Ikke la dette bare gå sin gang, vi må være litt harde av å til! Det er ikke noe vits at han er med deg, vist han ikke ser at dere har noe jobbe får! vi kan ikke leke med følelser! Skal ikke være med noen, vist du ikke ser at dere har framtid i sammen!
Ove |
|
| torsdag 23. oktober 2008 kl. 10:09 |
| Mitt eneste råd til jenter er: ikke gå til køys med gutten. Så fort han har fått det han var ute etter så er du ikke lenger like attraktiv. Og det gode gamle faktum er fortsatt at vil han ikke gifte seg så elsker han deg ikke. Og etter den søte kløe kommer den sure svie. |
|
| onsdag 22. oktober 2008 kl. 01:26 |
Veldig bra artikkel...føler dette blir mye av det som tidligere er nevnt her,men jeg bare må få det ut et sted!
Jeg var sammen med en fin mann i 2 år. vi hadde noen knuter på tråden gjennom forholdet, men det var mer småtterier egentlig syns jeg. I sommer dumpet han meg etter en kangel. Dagen etter angret han og ville at vi skulle treffes... Jeg er så svak for han og gikk med på dette. Etter en stund ble vi kjærester igjen. Høsten har vært svært turbulent. Jeg har virkelig prøvd mitt beste for at ting skal gå bra, men jeg er nok litt preget av situasjonene.Det er endel ting med han jeg skulle ønske var anderledes. Jeg skal ut på en lengre tur nå snart og har flere ganger foreslått for han at vi kanskje burde tatt en liten pause mens jeg er borte. Dette har han ikke ønsket og sagt at jeg slipper ikke så lett unna. Jeg har på en måte blitt veldig gla når han har sagt dette.
Men så sitter jeg her igjen da....har grått mine bitre tårer til den store gullmedalje i kveld. I går ble det en diskusjon og han ble som vanlig svært sur - noe han ofte har blitt og som gjerne varer i en ukes tid. (dette er forøvrig mitt største issue med han) jeg blir sur og så går det over. Men så sier han at han tror det er best av det blir slutt,han tror ikke han noen gang kommer til å finne ut om han vil gifte seg med meg og at han føler han har 3 jobber inkludert meg. Jeg blir bare så lei meg... Han mener at når vi har vært i liknende situasjoener tidligere så satser jeg 100% og drar han med på noen han egentlig ikke vil... Jeg sier ja vel....da er det slutt da... jeg spør hva han vil - sier han at jeg alltid spør hva han vil og han vet ikke.Ja hva vil du - nei jeg vet ikke. Jeg blir bare lei meg og tenker atjeg burde dumpe han og ferdig med det. Men jeg er så sinnsykt gla i denne dusten og har alltid tenkt på han som mannen i mitt liv. hva skal jeg gjøre?? Nå har vi blitt enige om å ta pause da...jeg drar om en og en halv uke og blir borte frem til jul....hva børjeg gjøre?? bare gjøre det slutt eller skal jeg bare la tiden gå og se hva som skjer. Føler jeg er litt på pinebenken mens han bestemmer seg for hva han vil - noe han i dag ikke vet.. Føler meg så ensom...jeg er så redd for å bli ensom og miste den gutten jeg er så gla i og som jeg trodde skulle bli mannen i mitt liv. Jeg tror egentlig at han er sinnsykt gla i meg, men han skjønner det ikke helt...super gla for gode råd.
desperat |
|
| torsdag 16. oktober 2008 kl. 22:35 |
Har vært sammen med en fyr i nesten 2 år. Jeg elsker han over alt på jord. Jeg slo opp med han igår. Følte meg lettet, men nå gjør det kjempe vondt. Vi har slått opp så mange ganger tidligere at jeg ikke tør å ringe venninner om trøst. Grunnen til at jeg slo opp er fordi han aldri har tid til meg. Vi klikker, vi passer så godt sammen. Vi har en intern humor som er så fantastisk. Men han satser på de store penga. Han jobber fra mandag-lørdag, av og til søndag. i løpet av en uke er vi sammen en halv dag. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg savner han så sykt mye, men jeg har tatt et valg. Jeg har hatt det vondt i små mengder veldig lenge nå.. og plutselig gjør det kjempe vondt nå som jeg slo opp. Jeg er så sur også, så mye tid og planer som ahr gått i dass. Så lenge jeg har ventet på han. Så mye jeg har gått gjennom. Og nå er alt borte... :(
x |
|
| torsdag 16. oktober 2008 kl. 12:32 |
veldig bra, jeg sliter med det samme.
sønderknust tenåring |
|
| fredag 10. oktober 2008 kl. 23:58 |
Ble slutt melom meg og kjæresten i dag og jeg har det helt forjævelig eneste som hjelper for meg ordentlig er og sette på eminem eller en norsk rapper som kaller seg morex de har tekster som gjør sån at man ikke føler seg alene og føler at man er flere i samme situasjon og det hjelper vær gang
m |
|
| søndag 5. oktober 2008 kl. 04:04 |
Du kan være heldig å møte den store kjærligheten, men jeg lover deg deg at kjærlighet har ingenting med at personen du er med finner en annen, er utro eller rett og slett velger å gå. Det tapet du føler da er ikke kjærlighet, men et tap av deg selv som er vanskelig å håndtere.
Hvis du tenker godt etter så vet du at han/hun har behandlet deg utfra et grunnlag som ikke har med deg og dine følelser å gjøre, men har utfra sine forutsetninger/ grunnlag valgt dette. Du er fortsatt den samme flotte personen.
Du må gjennom din sorg lære det som er større ideg selv til å aksptere andres valg for det det er, og ikke legge tapet til deg selv.
Kjærlighet er overalt og veldig vakkert. Nye muligheter for å møte mennesker som ser deg og tør vise det er jo der hele tiden. Ikke la realitene skremme deg og ihvertfall ikke hemme deg, de kan ikke unngås. Du selv er den eneste som kan velge ekthet og kjærlighet og du ser det hvis du vil.
Nyt livet |
|
| søndag 14. september 2008 kl. 17:46 |
| Veldig hjelpfull!!! |
|
| fredag 12. september 2008 kl. 20:08 |
jeg ble dmpet etter 2 1/2 år med min kjæreste kjære. nå er jeg helt alene og vet ikke mine arme råd. klarer ikke være på skolen, i butikken, eller noen annet sted. får en nervøs angstfølelse og føler jeg må løpe for å rekke noe, rekke han. men han har gått. han er en fantastisk flott gutt på alle måter. sier han er glad i meg osv, men han er redd vi blir sammen igjen så kommer vi bare inn i gamle mønster igjen.
jeg elsker han over alt på jord og vil bare være med han.
kan noen være så snille å hjelpe meg, for jeg vet ikke hvor dette går. er på randen til galskap.
knust i 1000000 biter |
|
| fredag 29. august 2008 kl. 01:19 |
håper noen kan hjelpe meg...
det er for øyeblikket slutt mellom meg og min eks.. rart å kalle han eksen min. vi har vært sammen noen år. han trenger litt tid for seg selv sier han, for å finne ut om det er virkelig meg han vil ha.. vi ble enige om ikke å snakke med hverandre på en stund, men her om dagen spør han om han kan komme tilmeg fordi han savner meg sånn. han sier til meg at han savner meg, og uansett hvor mye han prøver å ikke tenke på meg, så klarer han det ikke. jeg sier så til han at jeg håper vi blir sammen igjen. han sier da at han også håper det og tror det.
skjedde på onsdsag.. vi har ikke snakket sammen siden.
jeg føler at livet mitt står på hold, og jeg er kjempelei meg og savner han.
jeg håper og ber at vi blir sammen igjen, for innerst inne vet jeg han elsker meg. men at han er forvirret og redd nå. vi er midt i 20-årene begge to, så vi har begge kommet til et punkt der vi enten satser ell slår opp helt.
kan noen komme med noe trøst, for jeg føler at ingen forstår..
hilsen en forvirret sjel |
|
| onsdag 27. august 2008 kl. 21:09 |
knut, du hjelper folk! det er bra^^
anonym |
|
| onsdag 27. august 2008 kl. 11:11 |
Bra side! :)
anonym |
|
| fredag 15. august 2008 kl. 08:11 |
Hei "c"!
Det er utrolig trist å se hvor mange jenter som lar seg lure av drittsekker. Du må forstå at mange gutter gjør hva som helst for å komme ned i buksa di, og de er ikke ute etter noe annet.
Kutt ut drittsekkene og finn deg en skikkelig gutt! Han er ikke verd å sørge over to sekunder. Vær takknemlig for at du fikk se hva han er laga av.
Les gjerne artikkelen min om hva du skal se etter når du skal finne deg en kjæreste. Du trenger å få tak i en gutt med helt andre motiver og kvaliteter, og ikke gi dine mest private og intime følelser til hvem som helst. Det skal du spare til den ene som fortjener det!
Knut |
|
| torsdag 14. august 2008 kl. 21:56 |
Hei , jeg har også veldig kjærlighetssorg:/ for snart to år siden,ble jeg sammen med en gutt.jeg ble veldig glad i , i løpet av det forholdet ble det slutt to ganger, og ble vi sammen igjen begge gangnene, og litt etter ett år,ble det orgentlig slutt,han gjorde det slutt, fordi han begynnte og miste følelser,det er ett år siden nå.. men for en måned siden, begynnte han og ta kontakt, de mnd`ne før det, snakka vi nesten ikke sammen, men som sagt, for en litt over en mnd siden, tok han god kontakt,han spurte om han kunne sove hos meg,han gjorde det, vi ble "veldig gode venner" hadde sex . han sov mye hos meg, men sa, vi er bare venner. jeg vistte det, men jeg elsker han enda, og det viste han så godt, han begynnte og gi meg VELDIG falskeforåpninger, snakker om at han savnet meg, hadde følelser for meg, men var ikke klar for noe forhold .. men han skal i militæret i februar, og en dag sa han til meg, når jeg kommer hjem deifra, og vist jeg føler som nå, og ting er som nå , vill jeg kansje flytte ut med deg, osv .. Han gjorde sånn , at jeg trodde det skulle bli noe igjen , det virket sånn på mange mulige måter, han kunne plutselig ta tak i hånda mi , midt i byen , holde rundt meg, kysse meg, når vi var hjemme hos meg, var vi som kjærester. jeg var så glad, for jeg har aldri kommet over han , selvom det nesten hadde gått ett år , jeg var så glad at ting var sånn som det blei etter han tok kontakt .. MEN! Plutselig en dag , vist uke .. var han veldig rar .. Jeg leser han som en bok , så jeg spurte han rett ut : Har du funnet noen andre ? : Ja, jeg har det, det er ei jeg liker litt, og driver og treffer .. traff ho på mandag .. Han sov hos meg, vi hadde sex på lørdagen , og etter alt han sa til meg, så finner han seg ei ny på mandagen .. Jeg lurer på når han hadde tenkt og si noe, om jeg ikke hadde spurt han selv . Jeg er helt knust, jeg elsker han virkelig .. vi er seiøst ment to be .. vi er som to bestevenner, samt kjærester, da vi var sammen, seff, krangler , men hvem har ikke det ? Så nå sitter jeg her, vet ikke hva jeg skal gjøre, han har jo kommet tilbake hver gang, men om han gjør det nå ? og om jeg burde finne meg i det ? Jeg er så svak for han , for han VET hva jeg føler , og han VET at jeg altid er her for han :/
Jeg trenger virkelig hjelp til og komme meg over ham, prøvd alt .. -
- c - |
|
| torsdag 14. august 2008 kl. 21:47 |
l
l |
|
| torsdag 14. august 2008 kl. 19:37 |
Takk for gode råd ! men har selv prøvd alt sammen, og ingen ting fungerer :/ Ble dumpa for et halv år siden, og sliter fortsatt utrolig mye. Jeg fikk aldri noen ordentlig forklaring på hvofor han ville slå opp, fikk bare en telefon hvor han sa det var slutt. Og før denne tlf kom, hadde han ikke giddi å snakket med meg på en uke. (Jeg hadde ikke gjort noe galt mot han i det hele tatt, ikke vært utro heller. ) Jeg tror mye av problemet til at jeg ikke klarer å glemme han, er fordi jeg aldri fikk noen forklaring, men jeg ønsker jo heller ikke å se han igjen.
Jeg får ofte anfall, hvor tårene bare renner, netter hvor jeg ikke får sove, det er helt uholdbart :/
Jeg ønsker så veldig å glemme han å gå videre, men har store problemer med det.
Senest i dag, så jeg en firmabil i firmaet der han jobber, jeg begynnte å gråte umiddelbart, og hjertet mitt bare dunket fortere og fortere.
Jeg trenger hjelp og råd om hva jeg skal gjøre !!
Sandra Marie |
|
| søndag 3. august 2008 kl. 21:57 |
Hei Geez. Jeg har det akkurat det samme som deg nå. Typen min har forlatt meg og det kom bare helt plutselig. Jeg hadde ingen anerlse om hva som foregikk. Vi var som dere to. Fant på ting sammen hele tiden, bodde sammen, hadde fantastisk sex, spiste sammen og alt det der. Det føles virkeig så tomt og trist og å forlate alt det man blir kjent med igjennom den tiden. Selv om forholdet ikke varte mere en litt over et år, så merker man hvem man passer med og ikke. Man forstår ikke hvor glad man er i den personen føre det blir slutt eller skjer noe vondt. Følelser er en merkelig ting og det er første gangen jeg virkelig har elsket en person så mye av de jeg har vært kjæreste med tidligere. Men som det står skrevet i "de gode råd om håndtering" så må man prøve å tenke fremover i tiden. Jeg tror ikke det hjelper å mase på denne personen som ikke vil lengere. Da blir man lei. Jeg har sakt til meg selv at dette skal jeg klare uansett hvor mye jeg har lyst til å ringe han, sende meldinger, eller bare reise til han. Vi får stå på videre. Vær mye sammen med venner og folk. Det skal jeg!
Jente 28 |
|
| onsdag 23. juli 2008 kl. 04:22 |
jeg føler ikke at noe hjelper :( jeg har likt hun i flere år, vi elsker værandre. Men begge vet at det ikke kan ende noen sted. vi ble heller aldri sammen men jeg ville det mer enn noe annet
dustenselv |
|
| fredag 4. juli 2008 kl. 23:09 |
Når man føler seg som mest alene, ja... Det her var akkurat det jeg trengte nå, takk:) Var forlovet med en flott person som har gitt meg så mye, og som det er vanskelig å gi slipp på. Vi forsøkte i tre år, men innså til slutt at vi nok ikke er ment for hverandre, selv om mye stemmer mellom oss. Nå er utfordringen min å skifte fokus fra det som var, til det som kommer. Selv om det er vondt nå, ville jeg ikke vært de siste tre årene foruten, og det er så mye positivt som jeg kan ta med meg videre, som har gjort meg til en sterkere person.
Til "midt i tunellen": Klokt innlegg:)
|
|
| fredag 4. juli 2008 kl. 19:01 |
Her var det masse gode råd!!
Dawg |
|
| mandag 30. juni 2008 kl. 13:11 |
Hei du som "trenger litt hjelp"!
Alle som har hatt kjærlighetssorg forstår hvordan du har det. Det er lett å miste perspektivet og ikke forstå det som skjer.
Jeg har levd lenge nok til å ha sett at det vi gråter for i dag, takker vi Gud for seinere. Det vi anklager Gud for når vi står midt oppe i problemene, takker vi ham for når vi ser hvordan det går.
Gud ser alt. Han ser framtida di. Det han vil for deg, er alltid det beste. Smerte er en del av livet og er en del av forminga og utdanninga vi trenger for å bli de menneskene vi skal bli.
Folk som ikke har vært gjennom noe vanskelig sjøl, er ubrukelige til å hjelpe andre.
Bruk denne anledningen til å søke nærmere Gud og bli kjent med ham. Han er den beste trøsteren! I vanskeligheter blir vi kjent med Gud på en annen måte enn når alt går med.
Det er sant at du trenger å slippe taket. Du trenger å gi slipp på personen du var glad i. Du trenger å slippe selvmedlidenheten og gi deg over til Guds gode plan og framtid med deg.
Holder vi fast på det gamle, blir vi hindra i å få tak i det nye.
Send meg gjerne en mail når du kommer dit at du ser meninga og har begynt å takke!
Knut |
|
| mandag 30. juni 2008 kl. 10:45 |
Mitt svar var til "trist anonym". Beklager forvirringen du som "trenger litt hjelp"...
N |
|
| mandag 30. juni 2008 kl. 10:43 |
Veldig bra at det settes fokus på dette. Du som trenger litt hjelp er i en litt spesiell situasjon, fordi et viktig "hjelpemiddel" i det å gå videre er faktisk å ta en viss distanse til den personen det gjelder. For deg høres ikke det uoverkommelig ut. Hvis det er en vennegjeng det er snakk om så er det faktisk mulig å få seg nye venner. Annerledes er det hvis det er meget gode venner, men det er langt mellom slike. Så mitt råd til deg får bli, at dersom du ikke klarer å takle å være i den gjengen, vel... Da må du finne deg en ny gjeng.
N |
|
| mandag 30. juni 2008 kl. 04:01 |
Knut, jeg trenger hjelp til å slippe taket. Jeg vil så gjerne legge sorgen min til side og glemme, men det synes umulig siden jeg fortsatt elsker personen jeg har mistet. Jeg ser ingen mening i Gud lenger, for hvordan kan en som elsker meg så høyt utsette meg for en slik smerte? Jeg elsket så høyt, og hadde aldri vært så lykkelig før. Hvordan kan en kjærlig skaper ville gjøre slikt når man endelig finner en man ønsker å dele livet med? Jeg har bedt om råd, om veiledning og om hjelp, men det blir bare verre dag for dag. Hva skal jeg gjøre??
Trenger litt hjelp. |
|
| onsdag 11. juni 2008 kl. 00:19 |
Jeg fòler meg plutselig litt puslig nàr jeg ser mennesker som bryter opp etter lange forhold og har vondt. Jeg mòtte en jente som som jeg ble fryktelig forelsket i.
Jeg har kan ikke huske à ha noen gang fòlt meg slik i mitt liv. For à gjòre lang historie kort, rodde vi det aldri i land.
Jeg er veldig enig med denne artikkelen, men mitt dilemma er at jeg mà se henne hver dag. Hun og jeg er liksom en del av en vennegjeng pà fem. Vi mòtes jo anhver dag. Helt krise dette altsà. Noen spesiell oppskrift for denne varianten? Fòler meg fryktelig idiotisk og ensom nàr jeg ser at henne smiler som aldri fòr.. ^^
Trist Anonym |
|
| mandag 9. juni 2008 kl. 00:22 |
ja det er sant! vi må oppføre oss så bra vi kan
aloosh |
|
| søndag 8. juni 2008 kl. 22:33 |
Hei anonym :-)
Eg er glad for å sjå at du er så fornuftig at du kuttar han ut så lenge han ikkje er villig til å kutta ut rusmisbruket sitt. Du er svært klok! Du greier aldri å forandra han likevel. Finn deg ein god mann som du kan respektera og som vil vera ei støtte for deg. Gud har noko betre for deg enn eit opp-og-ned-liv saman med ein ustabil mann... Gud velsigne deg!!
Ingvild |
|
| søndag 8. juni 2008 kl. 21:32 |
Det ble slutt mellom meg og kjæresten for en uke siden, et to års langt forhold er over. Vi har begge sterke følelser for hverandre, og begge to ønsker å fortsette. Det eneste "problemet" er at han røyker hasj. Jeg har prøvd å akseptere det i åtte måneder nå (fikk vite det da) og jeg har virkelig gjort mitt beste for å komme meg over dette hindret. Det viser seg dessverre å være umulig. Han har gjort det så altfor ofte, dyrker det osv, det er en altfor stor del av livet hans. Dette har jeg prøvd å si til han, men han mener at jeg setter betingelse for kjærligheten. At jeg ikke elsker han for den han er. Derfor kan han ikke slutte.
Håpløs situasjon, men det går vel over etter ei stund.. har vært gjennom et tøft brudd før, men da var det annerledes (utroskap og store sjalusiproblemer fra hans side), nå er det følelser der, men det går bare ikke.. |
|
| lørdag 31. mai 2008 kl. 22:08 |
Slutt med dama nå etter 3 år og 2 måneder. Vi har bod sammen i 1,5 år. Jeg elsker henne utrolig høyt og vet at hun elsker meg like høyt. Likevell får vi det ikke til. Jeg savner henne så utrolig mye. Alle fibre i kroppen min skriker etter henne. Jeg gjorde noen feil som førte til den situasjonen vi er i nå men hun har også gjort sine feil. (det er ikke snakk om utroskap) Jeg har forsøkt alt jeg kan komme på for å få henne tilbake. Ingenting hjelper. Tenker at jeg ikke kan kontakte henne nå for jeg kommer kun til å virke som en psyko som ikke kan godta dette. Men det er vel egentlig det jeg er også. Vet ikke men jeg tror ikke jeg kommer til å finne noen som henne noensinne. Selv med alle problemene vi hadde elsket jeg henne vannvittig.
Fredrik |
|
| mandag 26. mai 2008 kl. 08:11 |
Jeg har flytta kommentarene om sex til "Er sex før ekteskapet galt?"
Knut |
|
| søndag 25. mai 2008 kl. 19:19 |
Kjære Knust
Synes det er så vondt å høre at du ikke kan snakke med noen i din nærhet fordi de er kristne!!Det skal ikke være slik!Er du sikker på at det ike er noen som er voksen nok og moden nok til å høre deg og det du sliter med og også være den støtten du trenger. Vi trenger alle tilgivelse og trøst i ulike sammenhenger.Jeg skal være med å be om at du finner noen. God klem
Solfrid B |
|
| søndag 25. mai 2008 kl. 19:17 |
| Hvilken artikkel?! |
|
| søndag 25. mai 2008 kl. 10:52 |
Jeg flytta et par av kommentarene om sex før ekteskapet til en artikkel som handler om det.
Knut |
|
| søndag 25. mai 2008 kl. 00:59 |
Jeg har drevet med en fyr i over 4 år nå, selv er jeg 19. Han har hatt andre jenter bak min rygg mange ganger. Noen ganger fant jeg det ut, noen ganger gjettet jeg meg til det. Men uansett, jeg ble jo gal av det. Og jeg ble sint på han fordi han lå med andre jenter når han drev med meg, og da la han all skyld på meg, og jeg måtte komme tilbake med unnskyldingene. Selv hadde jeg ingen andre gutter på den tiden. Jeg prøvde å bryte med han flere ganger, men jeg fikk alltid så stor sorg at jeg gikk tilbake til han. Og han lå med meg, og lot som vi var sammen.
Jeg har så ekstremt dårlig samvittighet for at jeg hadde sex før ekteskapet. Og for at jeg var så dum og fortsette å tilgi han, selvom jeg visste han aldri ville forandre seg. Nå, for noen dager siden, brøt han med meg. Og det KLØR i fingrene etter å ringe han. Jeg vet jeg ikke burde. Men jeg har det så fælt at jeg bare vil kaste meg på havet. Har ingen å snakke med, fordi jeg har en kristen vennekrets og familie. De ville ikke blitt glad om de visste om denne gutten.
Hjelp :(
Jeg har ekstrem kjærlighetssorg, og er veldig sint på meg selv. Og savner noen å liggi i armkroken til, i hans armkrok.
Knust. |
|
| lørdag 24. mai 2008 kl. 18:24 |
Takk for ytringsfrihet..
Var det pga dårlig terningkast, eller fordi akkurat mine tanker omkring kjærlighet og gud ikke teller?
Bare spør jeg.. |
|
| mandag 19. mai 2008 kl. 15:53 |
vet ikke om jeg tror at tiden leger alt som er vondt... Hva skal jeg tenke og tro?
KL |
|
| søndag 18. mai 2008 kl. 23:23 |
det er bare helt forjævelig å ha kjærlighetssor...og artikkelen har helt rett den...men det er ikke så enkelt å følge en logisk tankerekke når det føles ut som om en kniv vrir seg rundt i hjerte ditt dag inn og dag ut...det er ikke så enkelt når man har mista gleden sin..og går rundt alene med en sorg som man ikke klarer å dele med noen..eller klare å sjule for noen...man må bare få ha det som man har det..føle det man føler...men med tiden...men tiden tror jeg det blir en orden på allt!
meg |
|
| tirsdag 13. mai 2008 kl. 06:10 |
| Don't need no ticket, you just walk onboard.... |
|
| mandag 12. mai 2008 kl. 15:46 |
hvor får jeg billett til det riket?
M. |
|
| mandag 12. mai 2008 kl. 15:39 |
| Triste saker M.... Men forstaar du naa hvorfor bibelen sier vi skal vente med sex til ekteskapet? Ikke ta dette som noen fordommelse. Mitt poeng er at Gud vil det beste for oss. Mitt raad til deg er; Sok Guds rike Forst, og saa vil Han gi deg alt du trenger i tillegg. |
|
| mandag 12. mai 2008 kl. 15:33 |
Har for tiden ekstrem kjærlighetssor. Ble kjent med ein jente gjennom venner, og vi fikk en god kjemi. Vi snakket lenge av gangen på telefonen, og hadde mye til felles, og hun ga inntrykk av at hun likte meg. Vi var ute sammen og hadde sex et par ganger. Jeg tenkte jeg skulle jeg være forsiktig, men følte jeg stolte på henne.. Etterpå fikk jeg vite at hun ikke følte noe, og at hun fortsatt ikke var over sin eks. Det verste var at jeg klarte å plumpe ut med hva jeg følte for henne. Jeg føler meg både lurt av henne, og sint på meg selv, fordi jeg ikke klarte å holde litt igjen.. Men jeg kan ikke for at jeg ble så forelsket i henne.. Nå bare unngår hun meg. Jeg klarer ikke tenke på annet enn henne. Jeg vet vel at det går over, men nå gjør det bare så vondt.
Måtte bare ha det ut..
M. |
|
| mandag 12. mai 2008 kl. 15:03 |
Jeg elsker henne så utrolig høyt, vi var sammen i et år, alt var perfekt, kjemien mellom oss var helt utrolig, vi hadde det alltid gøy sammen. Om vi noen gang kranglet handlet det bare om småting, og kranglene varte bare i 15-20 min, så det var vel heller diskusjoner. Alt var så sinnsykt bra, vi hadde begynt å se fremover, med tanke på barn, boplass etc. etc.. Jeg VET at hun var den eneste for meg, det vi hadde var helt utrolig. En dag tok det plutselig slutt, hun stoppet å elske meg, sa hun. Det var så brått, et knips, og vi var ferdig. Vi har snakket siden, men det virker som hun ikke bryr seg så veldig mye om meg, og hun er til tider småfrekk, noe som knuser meg totalt innvendig. Hun vet at jeg er meget svak for henne, og hun vet hvordan hun utnytter det, men nå skal hun ikke få utnytte meg lenger. Jeg føler at jeg har dødd innvendig, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det er nå litt over 3 måneder siden bruddet, og jeg er helt sønderknust. Hun er den jeg tenker på når jeg våkner opp, hun er den jeg tenker på når jeg spiser middag, hun er den jeg tenker på når jeg legger meg. En av de verste følelsene, er tanken på at hun skal finne seg en ny, og i en så liten by som vi befinner oss i, så vil jeg nok meget lett få høre om det. Og da snakker vi om å få høre detaljer. Tanken på at hun har lyst å holde i hånden til en annen, tanken på at hun har sex med en annen, og nyter det. Jeg vet vitterlig ikke hva jeg skal gjøre. Men jeg får vel ta tiden til hjelp. Takk for meg, det va fint å få det ut.
geez |
|
| søndag 11. mai 2008 kl. 23:49 |
Jeg ble kjent med deg, en nydelig gutt. Vi hadde så masse til felles. Vi hang sammen hele tiden, og folk mente vi kom til å bli det perfekte par.
Vi var på påskeleir sammen, en uke. På veien tilbake satt vi i baksetet i bilen. Vi hadde det kjempehyggelig. Jeg var trøtt, og lente meg over på skulderen din, og sovnet. Vi satt sånn noen timer; du strøk meg nedover ryggen, hadde på rolig musikk... det var kjempekoselig.
Vi ga hverandre en stor klem hver gang vi møttes, et kyss, og du ringte og skrev melding nesten hver dag. Du spurte om jeg ville at du skulle spille for meg på opptaksprøven min til musikklinja, og jeg sa ja... Det var en mandag. Du sa jeg kunne komme tidlig, fordi du skulle til byen og spise middag. Jeg kom, ga deg en klem... Så presenterte du meg for kjæresten din... Jeg ble knust. Jeg trodde vi hadde noe spesielt! Tydeligvis ikke. Jeg ville bare si at jeg elsker deg! Jeg kommer ikke til å gi slipp på vennskapet vårt, men jeg kan heller ikke glemme hva vi hadde. Du er det beste og verste som har skjedd meg, det vakreste... Jeg elsker deg!
Ciz=) |
|
| søndag 11. mai 2008 kl. 15:31 |
Dumpet idag. Dårlig tips. Veldig dårlig. skriv en artikkel om krisehjelp for nylig dumpede, heller.
... |
|
| torsdag 8. mai 2008 kl. 01:50 |
Jeg savnet deg da vi var sammen
og jeg savner deg nå
da vi var sammen savnet jeg
slik elskende gjør
nå bare savner jeg..
deg. |
|
| tirsdag 6. mai 2008 kl. 21:03 |
Ble slutt med eksen for en liten tid tilbake. For første gang på lenge kjenner at jeg har kommet meg litt videre. Har noen tips til hvordan man kan komme fra det ene steg til det andre. Passer best for de som har fått det hele litt på avstand.
- Tenk positivt. Ikke grav deg ned i bilder, musikk og selvmedlidelse. Rett etter bruddet er dette sikkert sunt, men etter en stund er det bare destruktivt. Livet er rett og slett for kort til å sinke sin egen utvikling. Du har ikke mange dager på jorden, så gjør det beste ut av de. Kjærlighetssorg har du sikkert opplevd før, og omtrent alle andre i verden har opplevd det også. Shit happens! Dessuten bruker du kortere tid på å komme over noen som var uriktig for deg, slik at du kan være klar for at den riktige skal dukke opp =)
- Med tiden blir alt riktig. Det er forferdelig når folk sier at "det går over med tiden". Men husk at tiden gjør at omtrent alle hendelser i kjærlighetslivet blir riktig. De jeg gråt over igår er jeg glad for at jeg ikke fikk idag.
- Vær glad for at du føler. Jeg mistet min første kjærlighet for litt siden, og på en rar måte er jeg glad for at jeg fikk anledning til å oppleve dette laget av følelsesspekteret mitt også. Smerte gjør ofte at man lærer seg selv bedre å kjenne. Jeg har lært mer av bruddet enn jeg lærte gjennom hele forholdet.
- Ikke bebreid deg selv for at det ble slutt. Ikke sull deg inn i tanker om hvor fint det var og at du ødela alt. De fine minnene har du uansett og kan ta de frem når du er over bruddet. Tenk heller på alt som ikke fungerte, ting du savnet i forholdet, eller negative sider med partneren din. Skriv en liste, legg den under senga og les den hver morgen. Det er ikke en som ikke passer til den andre.
|
|
| lørdag 3. mai 2008 kl. 19:42 |
Det var først når det ble stille, jeg merket vi ikke lengre var sammen. det gjør fortsatt vondt, og er vanskelig å akseptere-allikevel er det noe vakkert i det hele også. Jeg vet jeg har såret deg tiden vi var sammen. Jeg kommer til å bruke lang tid på å bearbeide dette..hvorfor kan man såre den man elsker høyest? Er det fordi vi er redde for å elske? Jeg tror det at vi nå har gått hver vår vei, hadde vært lettere for min del, hvis jeg visste med meg selv at jeg klarte å gi ham alt det jeg hadde for ham i hjertet mitt. Men det glapp for meg iblant. Angst, mistro, redsel..jeg håper du kan tilgi meg, du sier du er takknemlig for det vi hadde, men jeg kjenner for egen del at jeg ksule så ha gitt deg mye mer den tiden vi fikk. Elsket som om det var den siste..faktisk. Jeg elsker deg, du har åpnet mitt hjerte, og vist meg verden på en ny måte slik ingen andre har gjort. Jeg håper du skjønner alt du har gjort for meg-og så håper jeg du sitter igjen med et lys etter tiden vår. At jeg har en liten plass i hjertet ditt. Det tror jeg du har. Du kan gjøre for meg å vite at jeg alltid har villet det beste, selv om jeg ikke alltid klarte det, og at jeg har elsket deg like mye da-og nå.
Ønsker at noen kan be for meg og min eks, sår de leser dette. Vi sliter nok begge to,men trenger bli oppløftet av alt det fine rundt oss-og som vi hadde. Takk..
blåklokke jenta |
|
| onsdag 30. april 2008 kl. 00:35 |
Man kan ikke bestemme over følelsene sine,sånn er det bare.
Jeg har ikke møtt noen som det har stemt så bra med som det gjorde med deg.
Herregud for en kjemi.Jeg ble så glad i deg.
Det var gjensidig også,du sa det,men jeg visste jo egentlig det også.
Jeg kunne gitt alt jeg eier for at det skulle blitt meg og deg.
Jeg savner deg sånn.
Enn det,vi har ikke kyssa en gang,men psykisk har det skjedd så mye mellom oss. Sykt mye. Du vet det du og.
Jeg ble forelska i deg og er det enda.
Jeg skulle møtt deg før du ble venn med eksen min.
Ei anna tid,et anna sted,anna liv..
Du er et stort menneske,du føler som du gjør,men du er glad i kompisen din og velger å gå bort fra dette.
jeg skjønner det. Jeg skjønner du holder deg unna.
Jeg har så mye respekt for deg.
Jeg lurer på om du er lei deg der du sitter nå..om du savner meg.
Om du bare har lyst til å holde rundt meg,slik jeg vil med deg.
Noe av det mest meningsløse her i verden må vel være når to mennensker føler så mye for hverandre,men så kan de på grunnav omstendigheter rundt ikke bli sammen.
Meningsløst.
Jeg vet det vil komme en ny gutt en dag. Men jeg vet allerede nå at d vil ikke stemme så 100% som det ville gjort med deg..
jeg vil ikke leve med en gutt som egentlig er på andre plass,ikke rettferdig ovenfor noen. Da lever jeg heller alene.
Du aner ikke hvor trist det er at jeg aldri skal få gi deg en klem igjen.
Sykt...
Dette er egentlig fo dumt,for jeg har jo fått det som jeg ville. At en gutt jeg har sterke følelser for,liker meg like mye tilbake. Men så går det bare ikke.
Det blir tøffe dager fremover nå.
Lurer på om jeg kanskje skal flytte.
Det er så tøft når du er så nære,men likevel så langt unna.
Det ville vært bedre å visst at jeg er langt borte fra deg.
Jeg håper du forstår hvorfor jeg har gjort som jeg har gjort.
Håper du ikke er sint.
Men jeg tror du skjønner.
Det har jo aldri vært noe problem det,å skjønne hverandre.'
Jeg viste hele meg,torte å være sårbar,si hva jeg følte. Til slutt iallefall.
Nå vet hele verden det,det de kanskje ikke vet er at du føler det samme.
Skal ikke si noe jeg.
Jeg forstår hvorfor du gjør som du gjør.
jeg skal ikke blande meg i det..
Så jeg skal la deg være ifred nå. Sendte deg melding i dag om at jeg har prata med kompisen din,og at jeg følte mer enn vennskap.
Jeg har kanskje satt deg i en ekkel situasjon,det beklager jeg.
Men jeg vet at dette var vi to om.
Et ordtak sier:hvis du elsker noen,sett han fri. Er det ekte kommer han tilbake,hvis ikke var han aldri din..
Så jeg skal som sagt la deg være nå.
Du trenger vel det,det gjør vel jeg også.
Jeg er her om du vil prate med meg.
Du vet hvordan du når meg.
Skulle ikke vi prate sammen mer,så vil jeg bare ønske deg lykke til i livet.
Du fortjener det beste.
Jeg er så glad i deg.
Dette gjør sykt vondt,jeg har ikke grått så mye på lenge.Men du skal gjøre det du føler er riktig.
Det tror jeg du gjør også..all respekt for det.
Savner deg..
|
|
| mandag 28. april 2008 kl. 00:07 |
En knust himmel fyller ingen tomrom
Den drepende overdøvende forbannede stillheten.
Ingen stemme, ingen nynning, ingen lukt, ikke en eneste lyd.
Ingen verdens ting. Bare en tom leilighet. En forbanna tom leilighet.
Et tomt kjøkken.
En tom sofa.
Et tomt bad.
En tom seng.
Et tomt hode.
En tom stemme.
En tom kropp.
En tom plan.
En tom dag.
En tom natt.
Alene igjen.
En tom sjel i et rikt land.
Ingen klage, ingen jubel,
har hodet over vannet men drukner i stillhet.
Mens dere!
Dere vant kjærlighetens seiersmarsj.
Dere fortjener den sikkert.
Alle gjør det.
Dere gjør det rette.
Alle ville gjort det.
Jeg og.
Hurra for dere!
Men her i skyggen av andres glede,
i vanære,
forlatt og alene,
med en tapt framtid og en tapt fortid,
er kun en historie som forsvant igjen.
Den smadrede illusjonens grelle sannhet blotter seg hånlig i etterpåklokskapens skjærende neonlys mens melodramatiske adjektiver presser seg på i et patetisk forsøk på å fylle den ustoppelige tomheten.
Alene.
Tomhet.
Det er alt
Ta seg sammen? Ro og be? - men hvor?
En natt uten måne hjelper ikke den bortkomne roer til land!
En knust himmel fyller ingen tomrom!
- Bli så litt, veien er lang og snart er du framme, 08
Bli så litt |
|
| søndag 27. april 2008 kl. 21:35 |
til du som trodde du var blitt imun...
Du skal være glad for at ikke er blitt det. Du elsker jo forsatt..Det er vel det viktigste. at vi ikke går fra et forhold uten følelser, er vel ikke bra? Vi lærer kanskje mer av hvordan vi skal takle sorgen, men sannheten er jo at vi blir glade i den vi er sammen med, og ikke bare "den første", som den eneste? Ja, det er helt forferdelig, Ønsker deg alt godt i denne tiden..M
Monica |
|
| lørdag 26. april 2008 kl. 20:00 |
Forholdet til gutten min tok slutt igår. 1 år og 9 måneder..hvorfor?!
trodde virkelig at vi to var ment til å være sammen for resten av livet. så for meg hele livet sammen med han. når jeg ser han i øynene føler jeg en slags spesiell kontakt som ingen ord kan beskrive, som om vi 2 har et helt spesielt bånd ilag...det er verdt ALT for meg. Det er e følelse som er større en selve livet. Tenker på all den tiden vi har hatt ilag, ser på bilder av oss to...elsker han så høyt..skjønner ikke at det skal gå an å plutseli ikke elske en person når man først har gjort det? kommer alltid til å elske han, han har en meget spesiell plass i hjertet mitt.
M |
|
| torsdag 24. april 2008 kl. 12:58 |
| hei alle, jeg har selv kjærlighetssorg...har hatt det en gang før, og det var enda verre enn den jeg har nå...trodde at jeg hadde blitt immun at jeg aldri skulle oppleve noe så vondt en gang til.det er den største skuffelsen.jeg er så redd for mine egne reaksjoner.har jeg ikke lært liksom? får bare sørge og ta tiden til hjelp......:-( |
|
| onsdag 23. april 2008 kl. 23:54 |
Hei "Kaos"! Føler med deg! Jeg er lei for at du har blitt så dårlig behandla av han du er glad i. Du har fortjent noe bedre!
Siden du spør om et tips, må jeg bare oppmuntre deg til å bryte helt med eksen. Du har viktigere ting å gjøre enn å la deg styre av ham. Gud har bedre ting for deg!
Din eneste sjans til å vekke ham opp og få ham tilbake (høres ut som en dårlig idé) er å vise ham tydelig at du ikke vil ha ham.
Lykke til!
Knut |
|
| onsdag 23. april 2008 kl. 23:24 |
Livet er til for å leves sies det...men man kan begynne å lure...
Det ble slutt mellom meg og eksen i slutten av Oktober. Hadde vært sammen bare i et halvt år. De første mnd gikk veldig bra...og jeg begynte å se en framtid med denne "hærlige" mannen. Men siden han reiser mye igjennom jobben, fikk vi aldri så mye tid sammen som vi burde ha hatt. Så mye av den daglige kontakten gikk pr msn og mobil. Da vi hadde vært sammen i 3 mnd begynte jeg å få en sterk misstanke om at det var et eller annet. De gangene vi var sammen, merket jeg at han ikke ønsket så mye nærhet med meg som før. På msn tok det laaaang tid før han svarte meg og skrev bare korte setninger.På mobilen hendte det at han nesten ikke snakket med meg (selv om det var han som ringte)...osv....Jeg skjønte det var et eller annet og fikk etterhvert nyss i at eksen hans hadde et sterkt ønske om å ha han tilbake, og at de hadde hatt masse kontakt pr msn. Men hadde litt for lite bevis til å anklage han. Det gikk noen mnd til, og da jeg skulle låne privat pc'n hans kom bomben!! Han hadde skrevet til henne at han savnet henne, savnet å holde rundt henne og å i hele tatt være sammen med henne..på en måte var det godt å få bekreftet det jeg lenge hadde hatt en misstanke om, men var selfølgelig forbandet og utrolig frustrert... Jeg konfronterte dette med han og sa klart i fra om at det var over og ut mellom oss.
Vi hadde ikke kontakt med hverandre på over en uke...da jeg (så dum som jeg var) kontaktet han igjen siden jeg hadde endel spm jeg gjerne ville få en klarhet i.
Og samtalen endte slik at vi ble enige om at han skulle komme til meg så vi fikk snakket ut om det som hadde skjedd. Han bodde hos meg i en uke, og vi fortsatte som ingenting hadde skjedd. helt snodig
...men han innrømmet at han ikke hadde de rette følelsene for meg, men at han hadde et sterkt ønske om at jeg skulle gi han litt tid, slik at vi kunne begynne på nytt igjen...Vi har det jo utrooolig morsomt sammen.Eksen hans hadde forresten vist interresse ovenfor en annen fyr samtidig som hun bønnfallt min eks om å bli sammen med henne igjen, og da min eks krøp til korset, aviste hun han...er det muuulig å bli sååå egoistisk!!!! Sååå dumsnill jeg er,sitter jeg her et halvt år etter, og fortsatt venter på han =/ Vi har fortsatt mye kontakt, og møtes ofte (men er ikke sammen, og han har fortsatt ingen følelser for meg)... jeg har et håp hver gang vi møtes om at han kanskje har fått mer følelser for meg nå, men blir skuffet hver gang...så fortsetter jeg å vente til neste gang, i håp om at han da har fått mer følelser for meg ( det kan jo hende jeg sminket meg litt rart sist, eller hadde på meg klær han ikke likte =S )...jeg vet hele greia høres utrolig dumt og latterlig ut...men det er utrolig hva kjærlighet kan få mennesker til å tenke så kort... selv om jeg nå vet at han er fullstendig på sjekkern etter en ny en å dele livet sitt med (veeeeldig aktiv på nettby, der han blandt annet har sendt en flørtemld til ei som han ikke vet jeg har kontakt med), og ber meg fortsatt vente, klarer jeg ikke og bli sint på han, men tenker at det kan jo hende han vil ha meg i morgen! Jeg har såå lyst til å bryte all kontakt med han,,,men klarer det ikke,(har prøvd flere ganger)...FOR ET LIV!!!! Har noen noe tips til hvordan jeg best mulig kan komme meg ut av dette virrvarre?
Kaos |
|
| onsdag 23. april 2008 kl. 22:44 |
Kan du be for meg? Og han jeg er så glad i..jeg kommer meg ikke opp av dette tomrommet jeg er i nå...takk.
blomst |
|
| tirsdag 22. april 2008 kl. 23:29 |
| be for mg å min eks |
|
| tirsdag 22. april 2008 kl. 21:53 |
Sterk og gripende kommentar, Esc! Tusen takk! Gud være med deg óg!
Knut |
|
| tirsdag 22. april 2008 kl. 21:45 |
Vi var sammen i 6 år og forlovet. Hadde aldri trodd vi skulle ende sånn som dette. Jeg var dum og reiste verden rundt mens jeg tok henne som en selvfølge. En dag når jeg kom hjem var ikke lenger der for meg. Hun hadde visst fått nok. For å bruke hennes egene ord, ville hun prøve å få meg ut av sitt hjerte. Hun kommer aldri til å forlate mitt. God og viktig artikkel. Må gud være med dere alle!
Esc |
|
| mandag 21. april 2008 kl. 21:44 |
Kjære brødre og søstre! Sitter å hører på Ray Lamontagne,hold you in my arms..Nydelig. Humøret svinger fra gråt til latter, fra maktesløshet til ensomhet..kjærligheten er det største som finnes. Kjæresten min og jeg(som jeg fortsatt elsker, og som jeg vet fortsatt elsker meg), tok beslutningen om å gjøre det slutt. Merkelig nok. Vi elsker hverandre for mye til å "slite" på hverandre, være usikker, jeg hadde ofte problemer med å ha full tillitt osv. Men alt var ekte og lidenskapelig. Men enda hvor stor klisjeen er, er kjærlighet å elske noen, å ikke holde fast, men å ville hverandre det beste, og glede seg over den andres glede. Vi ga slipp på hverandre..for at kjærligheten fortsatt skulle være vakker. Jeg savner han, ha noen å droppe innom, fjase og være sammen med. men jeg savner ikke alt som gjør en gal av å elske. Rart å plutselig ikke skulle ha kontakt, mendet er det beste nå. Jeg aner ikke hva som skjer der fremme. Ønsker bare det beste for han som har lært meg så mye, og som har vært med på å gjøre meg til den jeg er i dag. Vi er begge takknemlige. Klarer en å komme fra et brudd med positive følelser, har en kommet langt. Tenk! elsker du virkelig den som du har mistet, elsker du vel ikke noe mindre? Jeg vil ikke elske bare for å ha, jeg vil elske for å gi. Jeg elsker han fortsatt, og vi har hatt ei fantastisk tid, men kjærlighetens veier er uransakelige. Gled deg over at du har elsket!!! Kjenn på styrken i det, og vit at du opplever det igjen. Ting tar tid, vær i det som er, menfest blikket fremover. det er kun du som velger din fremtid. Hilsen en liten elskende jente,med et stort hjerte. Elsker deg fortsatt! Pusecat
Pusecat |
|
| søndag 20. april 2008 kl. 22:48 |
Jeg savner henne så, hver dag som går blir savnet grunnleggende større. Jo mer avstand jeg har fått ifra henne, jo mer innser jeg at jeg har falt pladask for henne.
Det mest grusomme er at hun ikke vil ha meg på den måten, men la meg være en god venn. Skulle så gjerne vært denne gode vennen hennes, men har følelsemessige utfordringer i å akseptere det.
Følelsene tar rett og slett helt overhånd, jeg mister matlyst, lyst til å gjøre noe, og er helt nede i kjelleren.
Min feil er åpenbar; jeg setter henne over meg selv - elsker henne høyere, og jeg har gjort meg helt avhengig av henne.
Rådet må være at en ikke kan glemme seg selv oppe i det hele, og at dine drømmer og ønsker rett og slett ikke kan bli oppfylt der og da, men over tid, vil de det nok..
utrøstelig. |
|
| onsdag 16. april 2008 kl. 23:09 |
"anonyme meg", forstår godt din vonde klump i brystet, kjenner den selv.. For noen dager siden fikk eksen min ny kjæreste. Fordi om det er tre år siden det var oss to,så har vi hatt masse kontakt disse årene,og likevel ikke klart å gi helt slipp på hverandre,selv om vi har bodd i forskjellige byer. Jeg vet at det ikke kan bli oss, og jeg vet at denne dagen måtte komme,at en av oss måtte treffe en ny.. Det måtte bli vondt for den som satt igjen, og det gjør så ufattelig vondt! Vi visste at vi ikke var ment for hverandre,vi gjorde hverandre ikke gode..Hadde ikke forestilt meg at det skulle kjennes så her. Har jo ikke sett han på to år,men like vel er det som om det var nå det ble slutt. Unner han alt det beste, og vet at jeg skal komme over det her,men akkurat nå er det bare så vondt å vite at han aldri skal elske meg, på den måten igjen, aldri skal bry seg om hva jeg gjør,hvor jeg er, og hvordan jeg har det. Aldri skal ha ringe og si at han savner meg. Jeg har valgt å bryte all kontakt. Bare for min egen del. Vet at jeg bare ødelegger for meg selv hvis jeg tar kontakt med han. Og skulle gå rundt å håpe på at han ringer, det kan jeg ikke holde ut. Jeg føler at jeg har gjort det rette. Jeg vil faktisk ikke vite hvordan det går med kjærlighetslivet hans nå. Jeg vil bare få vekk bildet av han som kysser en annen, slik han kysset meg. Nå har jeg det bedre i uvissheten. Selv om jeg gråter over han hver dag. Jeg har mistet han jeg ikke hadde. Men jeg ber for han og håper han kan få det godt framover. Det fortjener han. Håper bare at Gud har en der ute til meg også.
Takk Knut for bra artikkel. Det hjelper å lese om dette! Og vite at man ikke er alene..
alene mot verden |
|
| onsdag 16. april 2008 kl. 15:58 |
When you're in hell keep on walking... Problemet er imdlertid at det tar litt for lang tid å krabbe seg gjennomm den svarte tunnelen her. Mr. dumped
mr.dumped |
|
| tirsdag 15. april 2008 kl. 21:55 |
Jeg har vel noe av det samme som "tom" beskriver - ugjengjeldt kjærlighet. Har vært forelsket i flere år i en god venninne. Hun var singel da jeg traff henne,og ble sammen med en annen venn etter relativt kort stund. Har så store problemer med å si til henne hva jeg føler at jeg har valgt å holde tett i 3 1/2 år. Nå er vi inne i en periode der vi har litt kontakt om dagen, og det føles veldig bra samtidig som det er helt pyton. Ligger i sengen med en klump av angst i lavere brystregionen og bare grubler på hva jeg skal gjøre. Er redd for hva som kan skje med meg om jeg forteller hva jeg føler - redd jeg kan bli gal om jeg blir avvist. Dessuten har jeg nå ingen rett til å belaste en person i et forhold. Bedritent(man kan vel tillate seg å skrive det på en kristen side?).
Uansett. Jeg skal nok klare meg fint med tid og stund, men jeg tror jeg må kutte forbindelsen til henne helt. Den gleden ved å være sammen med henne veier på INGEN måte opp for det jeg kjenner på hver gang etterpå. Livet hadde vært så mye enklere uten følelser...
anonyme meg |
|
| onsdag 9. april 2008 kl. 10:47 |
Og jeg som føler meg så alene nå. Har det siste året latt all min oppmerksomhet få kretse rundt en mann som var og er gift, men som sa- jeg vet jo at det er slikt en sier-at ekteskapet var tomt. vi forelsket oss hodestups. Jeg begynte å håpe på en framtid med ham, men så begynte han å få dårlig samvittighet, og hvem sitter igjen aleine? Og føler livet har rast sammen. Jeg vil nok ikke møte så mye forståelse fra noen, i og med at han var gift. Men det jeg følte for ham var mitt lys i hverdagen, og min sorg er like dyp.
tom |
|
| søndag 6. april 2008 kl. 12:18 |
Takk! Dette hjalp meg virkelig! Selv om jeg begynte å skrike sirka før jeg begynte å lese d så føler jeg meg mye sterkere nå. Jeg ble for ca to mnd siden fordelsket i en av mine beste guttevenner. Venninen min sa d til han (jeg var for redd for å bli avvis, og vell d ble jeg jo også) Han sa bare at han ikke hadde følelser for meg på den måten. Jeg aner ikke om hvodan jeg skal klare og foholde meg til han. Både jeg og han vil at alt skal være som før. Men selv om jeg ikke vil det er jeg bare sint på han og på meg selv. Og jeg vet ikke om jeg klarer å snakke ordentlig med han. Han har totalt knust meg!
Hvordan kunne jeg være så dum og falle for han? Men nå vet jeg i allefall at han ikke vil ha meg som noe mer enn venn,og jeg skal komme over han. Men det vil ta tid. Det jeg er mest bekymmret for er hvordan vennskapet vårt vil fungere...
Vilde |
|
| lørdag 5. april 2008 kl. 13:24 |
Herregud. Når jeg følte meg som mest alene oppdager jeg at det er et hav av mennesker som har det på samme måten. Dette er den beste medisinen jeg har fått på lenge. Er inne i min tredje uke etter et brudd fra nesten to års langt forhold. Falt rett ned i kjelleren og kjenner at følelseslivet plutselig bestemmer alt. Gikk fra å være ressursterk og aktiv jente til å ligge lam og trist i sofaen i flere dager. Har krabbet meg ut derfra og forsøker å bearbeide følelsene. Det jeg hater aller mest er at det tar mye tid i en periode hvor jeg har mye annet å bry meg om. Men jeg har kommet frem til følgende ufravikelige sannheter
1a) Hvis han/hun ikke vil ha deg er han/hun ikke den riktige.
Denne er så viktig at jeg skriver den en gang til
1b) Hvis han/hun ikke vil ha deg er han/hun ikke den riktige.
2) Hvis du ble dumpet og ville jobbe med forholdet: mange her har sagt at de ønsket å jobbe med forholdet, meg inkludert. Å tenke at man har lyst til å ordne opp og jobbe seg gjennom forholdet er kjempetøft. Tenk hvor godt en slik egenskap kommer med når du faktisk møter den som er ment for deg? Det er kun de som kan arbeide med sine følelser i et forhold som kommer til å nå langt
3) Det er fort gjort å miste selvtillitten når man har blitt dumpet. Men ikke la et menneske som ikke er ment for deg bestemme hvor bra du er. Det er som å la en fotballkommentator anmelde et kunstverk.
Og du er faktisk et kunstverk!
i midten av tunellen |
|
| fredag 28. mars 2008 kl. 00:05 |
Du har mye annet å leve for, "Trist"! Be om at du skal få se det! Gud har et godt liv og en god framtid for deg!
Knut |
|
| torsdag 27. mars 2008 kl. 22:45 |
GODT å se at det finnes slike sider. Hvordan skal jeg klare å leve å ha det godt igjen? Føler meg helt ødelagt. Han var det ENESTE jeg igrunn ville leve for, ingenting annet enn han føltes godt. Nå er jeg alene og livredd for hva de neste ukene bringer. Jeg føler jeg ikke takler dette, men jeg har jo ikke noe valg.. Hvordan skal jeg klare å glede meg igjen?Hadde det ikke så godt før jeg traff han, og nå er han (solen i mitt liv) vekke.men nok om det, blir liksom bare syt. Takk til denne siden:-)
Trist |
|
| torsdag 27. mars 2008 kl. 12:07 |
Noen flere praktiske tips er å la være å høre på musikk, oppsøke steder osv som minner om den som har gått fra deg. Samme som om man skulle slutte å røyke, ligg unna alle situasjoner der du vanligvis ville vært sammen med vedkommende. Så langt det lar seg gjøre.. Ikke oppsøk vedkommende aktivt per sms telefon mail eller på annen måte. Finn noe å fylle den tomme tiden med, kontakt gamle venner eller bekjente. Konsentrer deg om å finne tilbake til deg selv, hvem er du egentlig uten dette mennesket (en spennende oppdagelsesferd?), søk nye utfordringer: skole, jobb, kurs, nytt bosted? Reise? Tenk gjennom hva som gjør deg glad av andre ting her i verden, en venn, famile, husdyr? tur i skog og mark, sport, sol osv. Gjør en innsats for å like deg selv bedre enn før, det er mulig (husk at Gud elsker deg og har skapt deg unik), om du så må trene for å føle deg bedre, ta solarium, lese en oppbyggelig bok eller lære noe helt nytt. Tenk gjennom hva slags menneske du ideelt sett kunne tenke deg å dele framtida med, skriv en liste over egenskaper du ville sett etter hvis du kunne starte med blanke ark. Be Gud om en slik person..
Det verste du kan gjøre er å gå inn i et kjapt forhold med en ny, eller spise for mye og ligge i sofaen i selvmedlidenhet, eller drikke deg full eller annet som skader deg selv på sikt.
Stå på! |
|
| torsdag 27. mars 2008 kl. 10:08 |
Hei alle sammen! jeg har akkurat lest igjennom alt her, å til det kan jeg bare si at det hjelper virkelig å se at man ikke er alene. Jeg ble dumpet av min samboer og forlovede for ca 14 dager siden.De første dagene håpet jeg virkelig at vi skulle bli sammen igjen siden vi akkurat hadde kjøpt ny leilighet og på mange måter var nyetablerte.. Men nei! kvinnfolk er altså ikke bare bare å forstå seg på.. Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor det skal gjøre så vondt?! Til vanlig så er jeg verdens mest positivt tenkende person, men nå klarer jeg ikke å finne en eneste positiv tanke. Det eneste jeg vil er å grave meg ned!Samtidig så vet jeg jo at det ikke hjelper! Det er vel for F... bare å kakke hælene sammen å komme seg videre. Jeg har mistet hun som jeg trodde skulle være min for resten av livet, men så tenker jeg på de som mister et barn! Hvordan klarer de det? Er de mye sterkere enn meg? Hvorfor føles det ut som om ingenting kommer til å bli bedre? Det er tross alt bare kjærlighet! Alt føles såå vanvittig vanskelig! Jeg har ikke lyst å dra på jobb, men har samtidig ikke lyst at folk skal gå rundt å syns synd på meg! alt jeg vil er å slutte å tenke på henne! slutte å se henne! slutte å syns synd på meg selv! Er det forresten noen som vet hvordan man slutter med det å syns synd på seg selv?
Jeg vil iallfall si TAKK til alle dere som deler tankene deres med oss. Dere skal vite at det hjelper, faktisk:)
nyetablert |
|
| onsdag 26. mars 2008 kl. 23:05 |
Go bedring til alle! Er oppi det selv, som så mange andre.
Husk at det er mange fisker i havet!
Mvh Kristine
Kristine |
|
| mandag 24. mars 2008 kl. 14:14 |
Vett ikkje koss eg kom borti denna sidå, men eg trengte virkelig å lesa om andre mennesker som e i lik situasjon som meg. Eg e hjerteknust. Tidligare i år så blei det slutt med den herligaste og finaste jentå som eg ikkje trodde overhodet eg noen gong sko få møta. Det e snart gått 3 mnd siden bruddet, og eg tenke lika mye på na ennå. Eg har fått hørt og eg vett sjøl at det einaste ein kan gjørr e å gi det tid. Eg har klart flerre uker i strekk uten å ha kontakt med na, sjøl om eg tenke og elske na lika mye for det. Så traff eg na igjen nå nettopp på et utested der hu slang seg om halsen på ein aen kar bare fordi hu ville eg sko hate na og komma over na. I ettertid, samme kveld kom hu hjem te meg og sa at hu angret så veldig veldig mye. Eneste grunnen hu gjorde det va fordi eg sko se det og bli sint og forbanna på na. Hu elska meg fortsatt og savna meg så voldsomt. Vel og merke i non-edru tilstand. Alikevel fekk eg nye store forhåpninger. Et par dagar seinare så va hu så og sei iskalde mot meg igjen, i edru tilstand. Eg holde på å bli gal.. lure virkelig på koss hu egentligt føle og eg lure meg stadig sjøl når eg tar kontakt. Det samme gjørr eg når eg håpe på at hu ska gjørr det samma. Eg e ein fortvila sjel.
Terje |
|
| søndag 16. mars 2008 kl. 22:26 |
Veldig mange innlegg her. Desverre blir den store kjærligheten framstilt i media og på film som meningen med livet... Men kjærlighet mellom mennesker er ufullkommen. Egoet kommer alltid i veien. Den eneste kjærligheten som er betingelsesløs og ren og som kan sette oss fri er den Jesus tilbyr oss. I tenårene er vi hormonbomber, og når vi blir forelsket så føles det som om det er dette som er det eneste som kan gjøre oss lykkelige. Noen vil ikke leve uten den ene personen. Men svaret på alle spørsmål kan ikke være et annet menneske. Man kan ikke la andre ta ansvaret for egen lykke. Tomrommet er for stort til at en person kan fylle det for deg, og han eller hun har kanskje nok med seg selv. Den eneste som kan gi alle svar er Gud. Vi må søke Ham når vi er deperimerte, eller uansett sinnstilstand. Han ELSKET oss først, derfor er vi i stand til å gi andre kjærlighet. Jeg synes samfunnet vinkler alt feil, verden dyrker det skapte istedetfor skaperen.
Karin |
|
| fredag 14. mars 2008 kl. 20:37 |
jeg har opplevd det verste man kan oppleve når man bare er 15 man er umoden vet ikke hva mer verden har å by på enn gutter,tv,data og sminke,når man er 15 tenker man bare på hva du skal ha på deg og du er feit eller ikke men man tenker mye på gutter jeg er ikke helt som jeg har beskrevet mine jevnaldrene ikke det at jeg er så mye forskjelligere.jeg har forelsket meg i en eldre gutt ha er ikke så gammel han er 19 og jeg er 15 jeg vet 4 år har en del å si men saken er at jeg ikke kan forelske meg i denne fyren det går bare ikke,jeg har funnet på så mange grunner til å droppe han men ingen er gode nok jeg kan ikke lyve for meg selv og de få dagene i uken jeg ikke ser han tenker jeg at jeg har mistet interessen helt men når jeg ser han smelter hjertet mitt vær gang jeg går forbi døra hans snur jeg meg og ser på den jeg må få et blikk av den hver dag.jeg depper hele tida livet er så urettferdig og jeg har vært i stor kjørlighetssorg de siste 2 måndene han har vært borte men jeg vet han kommer tilbake neste uke så jeg får bare vente til jeg ser han men jeg vet det ikke kommer til å skje noe det er derfor jeg depper og jeg vet ikke hva jeg skal gjør.jeg går ikke ut lenger jeg er ikke like sosial jeg er hjemme og tenker om han tenker på meg men det er lite sannsynlig jeg har til og med tenkt å kutte meg opp men jeg gjør det ikke for da tenker jeg han kommer til å se det og kommer til å syntes jeg er gal men jeg vet han ikke er sånn han er hyggelig,søt,sjarmerene ogn omtenksom vennene mine liker han ikke bare fordi de syntes han er stygg og liker ikke klærne de mener han er white nigger men jeg syntes det er morsomt siden jeg selv er svart men jeg vet at alle jentene på skolen elsker han jeg vet ikke hva jeg skal gjørë jeg føler meg dum og rar vær gang jeg tenker på han og jeg hater konkuranse men jeg liker han veldig mye noe som føler det samme
stupidgirl |
|
| tirsdag 11. mars 2008 kl. 19:30 |
Han er den første jeg tenker på når jeg står opp og det siste jeg tenker på når jeg legger meg. Jeg har nektet å treffe ham mer fordi jeg ikke vil fortsette å bli brukt som en "elskerinne" lenger. Spørsmålet er hvor lenge jeg holder dette ut. Jeg får ikke sove, jeg er ukonsentrert og innvending føles det som jeg er i tusen biter.
Han er yngre enn meg, og ingen forstår hva jeg skal med han.
Dette er de sterkeste følelsene av tap jeg noen gang har hatt. Jeg lurer på om tilstanden kan sammenlignes med en psykisk ustabil tilstand, der jeg heller skulle lagt meg inn på en klinikk.
Det som utløste denne situasjonen var at jeg bestemmte meg for å fortelle om alle følelsene mine, det jeg fikk tilbake var at det var overhodet ingen kjærlighet mellom oss, men at jeg var den viktigeste personen i livet hans.
Disse dumme frasene får meg til fortsatt å ikke avskrive ham helt, og det gjør situasjonen verre..
Jeg sitter nå og håper på at han skal ringe og si han angrer seg..
Noen i samme situasjon der ute?
Dina |
|
| mandag 10. mars 2008 kl. 02:40 |
Hei. føler at jeg ikke kan stole på kjæresten min for tiden. vil det så gjærne, men alt tyder jo på at hun mister følelsene mine for meg!:( utrolig vondt og tenke på at dette kansje går mot slutten. føler også med dere der ute som har kjærlighetssorg, ikke gi opp! dere betyr så utrolig mye mer for folk en det dere trur. har selv mistet en venn i deprisjon. vær sterke!
fading away |
|
| lørdag 16. februar 2008 kl. 13:51 |
| ;/ |
|
| onsdag 13. februar 2008 kl. 23:27 |
Liv Ullmann sa en gang at ’foruten dødsfall, så er kjærlighetssorg det absolutt verste som kan hende et menneske.’ En føler seg forlatt, en føler seg lite verdt, en føler seg ”uelskbar”. Jeg sitter her med en ”fersk” kjærlighetssorg selv, og akkurat nå fatter jeg ikke hvordan jeg skal klare å leve videre uten den gutten jeg er så glad i.
Det er nok helt riktig at man skal aktivisere seg, treffe venner, tenke fremover osv, osv. Men jeg synes ikke det hjelper å høre slike råd det når det står på som verst. Jeg vet det er godt ment, men det verste en kan fortelle til den som har det vondt er hva en MÅ gjøre og hva en MÅ tenke for å få det bedre, og ikke minst AT det blir bedre snart, selv om det er vanskelig å tro. I min erfaring hjelper faktisk ikke det i det hele tatt. Jeg synes man må få lov til å bare føle på smerten. Det beste jeg blir spurt om er: hvordan har du det nå? Hva føler du? Man trenger rett og slett bare noen som lytter og noen som forstår, uten å skulle gi deg velmenende råd.
Vi er alle så forskjellige, og jeg tror at alle vet selv når de er klar til å begynne å gå videre. En skal ikke begynne å gå videre for tidlig heller. Smerten MÅ føles, og hvis ikke en lar den få komme til overflaten med det samme, men bare haster på og fyller dagene med aktiviteter for å prøve å glemme, vil den bare dukke opp igjen siden.
Personlig synes jeg at som hjelper er å skrive ned akkurat det jeg føler, helt uten filter. Bare få all sorgen ned på papiret. Da tvinges en til å sette ord på følelsene sine, og man kan plutselig bli oppmerksom på nye ting. Av og til kan en til og med komme frem til ting som gjør at en ser forholdet i et nytt lys: kanskje var det ikke så rosenrødt som du trodde, eller kanskje det ikke var så riktig for deg som du trodde. Kanskje var det en god grunn til at det ble slutt? Det beste av alt er at man kanskje kan få svar på noen spørsmål underveis. Jeg har i hvert fall lett for å tenke etter at det er slutt at ”alt var helt fantastisk, og derfor er det så grusomt nå”, men så, når jeg setter meg ned og analyserer og tenker skikkelig gjennom det, så kan det dukke opp et mer nyansert bilde. Kanskje var ikke det forholdet det rette for meg likevel? Smerten og sorgen er der uansett, men jeg synes i hvert fall at det da kan bli LITT lettere å takle det en har mistet.
Maja |
|
| mandag 11. februar 2008 kl. 00:53 |
Kjære "broken"
Vondt å lesa om bruddet du fortel om, vanskeleg å forstå at nokon kan vera så kald!
Har vore gjennom eit svært vondt svik og brot òg. Med Guds hjelp og gode medmenneske rundt meg, kom eg gjennom det. Gå for deg sjølv og la gråten komma skikkeleg når du kjenner du treng det, då får du tømt ut det vonde, og du får
fred i sinnet. Anbefalar deg å åpna opp for Herren, som elskar deg og veit korleis du har det! Godt å oppleva Guds kjærlighet når ein er så til dei grader knust! Bli boren gjennom mørket, og finna at det er faktisk ein veg ut av tunnelen. Livet går vidare, og du vil komma gjennom det, du òg. For min del lærte eg å kjenna Gud som min Pappa i den tida. Er no lykkeleg gift med ein god mann.
Det er håp! |
|
| lørdag 9. februar 2008 kl. 19:32 |
| Tror dere at den rette finnes der ute? Hvordan kan mange gå fra den ene til den andre, å bare vær lykkelig hele tiden? Etter at det blei slutt mellom meg og samboeren min så har jeg vært knust, ja slik som mange av dere også har. Vi vet alle at det er vondt. Men det er så mange som finner seg en ny med en gang. Ønsker at jeg kunne det, bare funnet meg en ny gutt å slutte å sørge over eksen...Men ja, tror dere at man finner den rette til slutt? Folk finner hverandre hver dag. Jeg vil gjøre det samme. Jeg vil finne en gutt som jeg har det bra med... |
|
| lørdag 9. februar 2008 kl. 14:19 |
Når jeg leser disse kommentarene så kan jeg ikke annet enn å tenke på alle de sjarmerende menneskene jeg har møtt i mitt liv, hvor følelser altid er noe som knyttes til øyeblikkets spenning og lyster, og hvor forpliktelsene kun tjener det man til en hver tid ønsker for sin egen del.
Jeg selv er en gammel ulv som vanligvis gjennomskuer folk, men det tok mange mange år før jeg lærte det. Og jo mer jeg lærer mennesker å kjenne, jo mer missmodig blir jeg.
Vi lever i et avkristnet samfunn hvor de kristenrellaterte normene og tradisjonene fremdeles eksisterer i vår forestillingsverden, men folk flest har sluttet å leve opp til dem. En farlig kombinasjon. Mange har vendt Gud ryggen, Og andre ferdes som får uten hyrde i en skog full av farlige dyr.
Jeg har erfart at det er slik. Livet kan være utrolig brutalt.
"Gudergod", men prisen for å erfare det er å gi hele livet til Ham. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
________ _ |
|
| lørdag 9. februar 2008 kl. 11:56 |
det var jeg som skrev igår... tror ikke jg har hatt en verre natt enn denne noensinne. alt var på bunnen igår men det ble enda verre når samboern min kom hjem. jeg sa omtrent ingenting men bare hørte på alt han hadde å si om meg, om at han drar mandag... også la han seg bare til å sove. d er akkurat som noen mennesker er lagd av stein iblant. vet at mange har d jævlig men utenom det så er d alt d praktiske. jg vet ikke hvor jg skal gå nå. hvem jg skal snakke med. jeg trenger hjelp
broken |
|
| lørdag 9. februar 2008 kl. 02:20 |
Det er en lettelse å lese slike ting når man har kjærlighetssorg. Plutselig så skjønner man at man faktisk ikke er helt alene. Jeg har gått på min andre smell nå. Jeg var knust over bruddet til samboeren min som har vart i snat 2år. For et par mnd siden traff jeg en ny gutt som jeg likte godt. Det var så deilig å endelig tenke videre, tenke at jeg av alle faktisk hadde kommet meg så langt. Jeg var stolt over meg selv, stolt over å ha truffe en ny og bra gutt. Jeg begynte å se lyst på ting igjen...Men, det varte iikke lenge. Har akkurat blitt dumpet og jeg har det så vanvittig vondt. Hvorfor skal det være slik? Hvorfor skal det være så vondt? Fra den ene til den andre, huff, jeg kjenner jeg blir sliten...kjærlighetssorg er noe av det vondeste. Tenk om jeg kunne styre følelsene mine å sluppet disse triste deprimerte dagene.
Jeg vil bare finne den rette... |
|
| fredag 8. februar 2008 kl. 23:24 |
oh my gad tenker jeg bare. trodde IKKE jeg skulle gjennom det her IGJEN! sliter enda med den andre sorgen, så hvordan skal hjerte mitt takle det her?
broken-jente |
|
| fredag 8. februar 2008 kl. 21:40 |
Jeg lurer på.. kan man noen gang vekke liv i gamle følelser? Jeg og eksen har vært i lag lenge. Og nå sier han at han ikke har de følelsene lengere. Jeg kan ikke miste han. Da vil jeg ikke mer.. Håper noen har råd. Hvordan skal jeg gi han de kriblingene han en gang hadde? Han var stupforelsket lenge..
Anonym |
|
| fredag 8. februar 2008 kl. 21:26 |
hei, kjæresten slo nettopp opp med meg. og det er den verste følelsen jeg har vore borti! jeg griner og griner...vet ikke hvordan jeg skal takle dette. trenger noen og snakke med fort :( visst noen som kan eller er i samme situasjon kan du legge meg til på ronny@fezt.net
trist gutt! |
|
| torsdag 7. februar 2008 kl. 23:01 |
Hei..
Jeg ville bare si en ting til alle dere som skriver her med kjærlighetssorg og til alle dere andre..
Jeg personlig har ikke kjærlighetssorg i dette sekund, men for ca. 2,5 år siden møtte jeg(noe jeg tenkte på det tidspunktet)en fantastisk perfekt gutt. Det var omtrent kjærlighet ved første blikk og jeg var 110% sikker på at vi var ment for hverandre!! Vi ble sammen ganske raskt og alt gikk på skinner. Etter en liten stund så DUMPER han meg HELT uten videre uten å si noen ting! Han nekter å snakke med meg uansett hva jeg gjør! Han nektet å svare på mld.mine, han ville ikke snakke med meg, tok ikke tlf og stakk hvis jeg dukket opp på jobben hans! Dette er det verste jeg noen gang har opplevd i hele mitt liv(og jeg har vært i gjennom en del tøffe saker)!! Jeg var helt knust! De første 3 månedene gjorde jeg ikke noe annet enn å gråte! Jeg klarte ikke å spise, jeg klarte ikke å høre på musikk(fordi alt minnet meg om han), jeg klarte ikke å være våken, jeg klarte ikke å sovve eller å jobbe! Var sykemeldt i ca.2 av disse månedene. Det eneste jeg gjorde de 2 mnd.var å ligge i sofaen å halvsove og gråte! Gråt på vei til butikken og klarte ikke å snakke med venninnene mine om det, eller om noe annet! Jeg ble fysisk syk av dette her og mistet mensen. Uten å merke det gikk jeg faktisk uten mensen i 3 måneder. Slik sorg er helt sinnsyk og kan faktisk drepe deg! På det tidspunktet var jeg sikker på at jeg kom til å dø og brydde meg ikke om noe eller noen! Jeg syntes ikke jeg hadde noe å leve for når ikke jeg hadde han, enkelt og greit!
Vel, jeg vet ikke helt hva jeg gjorde for å komme over han, men i dag er jeg 100% ferdig med han-heldig vis!!:)
Det tok meg litt over 1 år..
Det er lang tid!
Det jeg vil si til dere er at dere må jobbe med tankene deres. Vri om det negative til det positive og ALDRI tenk at du har mistet den du var ment å være sammen med! Er du ment for å være med noen så vil dere GARANTERT ende opp sammen! Ender ikke et foorhold sånn du hadde ventet så har du bare bommet på situasjonen!
Man møter masse nye mennesker hver dag og man kommer alltid over det- uansett hva som skjer! Man må bare klare å tenke fremover og for all del: IKKE steng den inne. Dra på jobb og gjør vanlige ting! Tving deg til å dra på byen med venner, selvom du ikke har lyst og gjør andre ting som du vanligvis ville ha likt å gjøre!
Keep on moving!
Det er det eneste man kan gjøre i en sånn situasjon!
Men det årner seg ALLTID!!
Så ikke gi opp!!!;)
Yepp, good luck!;)
Victoria |
|
| torsdag 31. januar 2008 kl. 13:43 |
Til "Dumma" (og evt. andre): Hold deg langt unna den forferdelige gutten som ikke eier respekt for deg!! DU FORTJENER å bli respektert og elsket! Ikke ha NOE kontakt med ham ever again, da vil du se at ting ordner seg. Du trenger ikke en kjærste for å bli lykkelig. Men om du vil, dukker det opp en ny og bedre før du aner det! :)
sterk |
|
| mandag 28. januar 2008 kl. 19:09 |
| Takk for gode råd Knut.. Han som jeg trodde ville bli kjæresten min innen kort tid, fant plutselig ut at jeg ikke var den rette for ham.. Det gjør så utrolig vondt å høre noe sånt, jeg har opp til flerne ganger til dagen takket Gud og vært så takknemlig for at jeg hadde funnet en gutt som ham; kristen, morsom, smart, så snill og god.. Jeg var i ferd med å bli virkelig forelsket i ham! Jeg går rundt og er på gråten hele tiden, og på skolen klarer jeg ikke konsentrere meg.. Kanskje har jeg for masse selvmedlidenhet, men jeg klarer ikke å la være!! Jeg har heldigvis mange gode venner som er utrolig flinke til å lytte og forstå :) Men jeg ber HELE tiden til Jesus om at ting skal fikse seg igjen, jeg vil ikke miste en så fin gutt! Er det noen som har noen sanger som har hjulpet gjennom kjærlighetssorgen? Jeg kunne trengt noen oppmuntrende ord, ofte fint å få gjennom musikk :) |
|
| mandag 28. januar 2008 kl. 13:31 |
Braaaa
hei |
|
| søndag 27. januar 2008 kl. 20:15 |
Fin artikkel! Jeg er ikke religiøs selv, men fant masse trøst i den likevel. Sitter her og griner over situasjonen min, som må virke helt meningsløs på dere alle: Var sammen med en fin fyr i flere år, men vi har egentlig bare vært venner lenge. Traff en annen og falt pladask. Gjorde det slutt med den første og var hemmelig sammen med den andre i noen måneder, men klarte ikke å glemme den første. Nå har jeg nettopp gjort det slutt med den andre for å finne ut av det med den første. Og det gjør så SINNSYKT vondt. Jeg klarer ikke å tenke på noe annet enn hvor smertefullt og meningsløst dette er, og føler meg så utrolig dum som har rotet det sånn til for meg. Føler at jeg har mistet noe som kunne blitt veldig bra, og det MED VILJE! Hvor dum går det an å bli?
den vegelsinnede |
|
| fredag 25. januar 2008 kl. 13:24 |
Tusen takk. Det er veldig fint at det finnes en side som denne, det trøster. Har du noen tips til hvordan man takler det å være i samme miljø? Når det ender opp med at eksen beholder miljøet og en selv trekker seg mer og mer unna fordi det er så vondt å treffe på han.
trist jente |
|
| fredag 25. januar 2008 kl. 09:08 |
Til "trist jente": Dette skal du komme over - og vokse på. Vi føler med deg og ber for deg! Takk for kommentaren! Håper du finner noen du kan snakke med!
Knut |
|
| fredag 25. januar 2008 kl. 05:05 |
Jeg er så lei av å ha det sånn her! Jeg trodde jeg var bedre nå etter en lang ferie, men følelsene blir aldri borte!
Han jeg var sammen med gjorde det plutselig slutt etter trekvartår i slutten av sommeren. Fordi vi går i samme klasse, er jeg nødt til å se han ofte, det har jo gått hardt utover studiene og det sosiale, men likevel er det umulig å unngå han helt. Nå er jeg tilbake på skolen, og det føles så vondt å være i nærheten av han! Føler at jeg ser han overalt og er livredd for å treffe han samtidig som jeg lengter etter å se han på en eller annen ekkel måte.
Jeg elsket han så høyt, men nå føles det som at jeg hater han.
Trodde jeg var ferdig med den perioden hvor jeg bare gråter i timevis, men det gir jo aldri slipp! Klarer ikke å skjønne at jeg noen gang skal komme meg over det her. Det føles så håpløst, og det føles som om ingen egentlig forstår.
Er det noen som er i samme situasjon som vil snakke om det?
trist jente |
|
| onsdag 16. januar 2008 kl. 08:53 |
Jeg leser det dere skriver og det er godt å vite at jeg ikke er alene men jeg føler fortsatt at jeg er alene alikevel! Jeg var samboer med min kjære i 1 år og det var veldig bra men etter en spontan abort ble det gradvis værre, han kunne ikke støtte meg i den perioden fordi han ikke hadde følelsen av at det var et barn der, han sparket ikke! Han drakk seg full noen måneder senere og truet meg kastet meg på gaten ( Min hjemplass er langt unna!) Jeg reiste hjem og tilbake daen etter å hentet tingene mine. dette var i mai. han hadde kjåpt seg nytt hus som trengte oppussing noe jeg etterhvert hjalp han med. han har hele tiden sagt at det er slutt og at det aldri vil ordne seg igjen men han vil gjerne ha meg der, ha sex, kose og være venner. noe jeg har gjort til og fra helt frem til denne helgen. for å være ærlig mot meg selv og dere har jegnok vært mer der enn hjemme, jeg elsker fyren! Forstå det den som kan?!! jor jeg skjønner virkelig INGENTING!Det har selvfølgelig mange episoder hvor han sier han aldri vil treffe meg igjen og det har vært krangler men det har alltid ordnet seg. Snakk med venner står det som gode råd, jeg har snakket å snakket hver (/&& gang det er dårlig, folk er møkk lei av hele saken.. Toppen av det hele var at vi var på tur i helgen med masse folk og venner, jeg var hos han en uke først og vi skulle ha samme rom. vi hadde det bra følte jeg helt til han plutselig begynte å skjelle meg ut i full offentlighet og kom ikke på rommet og møtte opp dagen etter med en dame som hang på han som en klegg. han skulle være med til min hjemby på fest dagen etter men fikk ikke sitte på i transporten noe som gjorde han halvgal. han kunne tatt kollektiv transport for han var velkommen og bilen hans sto hos meg. han sendte meldinger om at jeg hadde driti meg ut for siste gang osv. noe jeg føler jeg ikke har gjort men han har sikkert rett, har hørt så mange ganger at jeg er dum og at jeg ikke er verd det at jeg begynner virkelig å bli redd, jeg har alltid vært sterk både psykisk og fysisk men nå er jeg så langt nede at det eneste jeg er virkelig redd eor er at han virkelig mener at dette var siste gang!! Er det ikke helt sinnsykt??? Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjore. Før i dag var jeg så dum (igjen!) at jeg srev en mail til han om hva jeg følte, hvor frustert jeg er og masse spørsmål om hvorfor han holder på sånn?? Masse kjærlighet hjemme i alle tillstander (edru eller full) men så fort vi går ut eller er sammen med andre mennesker er det fult kaos. Jeg er redd og har fått angst reaksjoner og vet virkelig åssen jeg skal klare dette. kjenner noen til dette?? noen som vet hva jeg bør forvente meg?? Jeg trenger virkelig hjelp fra noen utenfra sånn at jeg kan få noen råd. noen som vil gi meg det? Dumma!
Dumma |
|
| onsdag 9. januar 2008 kl. 19:28 |
blir blir så irritert.. jeg gjorde det lsutt med eksen for lenge siden.. halvanne år siden.. Jeg har trodd jeg var over han, på amnge måte, blitt sammen med andre.. tenker ikke så mye på han.. MEN nå er han der, jeg blir så lei meg, tenker på han HELE tiden. får aldri snakka med han, vil bare si jeg elsker DEG.. "jeg vet det aldri kommer til å skje noe mer med oss, at vi ER over, men jeg elsker deg, du er så fin:) du er den eneste guttten jeg faktisk har elsket på denne måten. Jeg tenker på deg hele tiden, hører på sanger som minner meg om deg, vil bare grine for alt jeg har gjort iløpet av denne tiden ... Du er helt over meg, jeg VET.. men!.. jeg lurer sånn på om du egentli tenker på meg i det hele tatt.. Tenker du stygt, "hater" du meg?.. tenker du stakkars gutter som må være med meg?.. .... "åånei, stakkars, Må du slutte å gå på de guttene".. ? Gjør du det?.. jeg måtte bare si dette til deg.. Jeg vet du ikke vil ha meg, eller tenker ¨på meg.. eller noenting... Ville bare si jeg elsker deg.. Sorry Ass::S..
hilsen meg som bare vil GLEMME HAN!
Eksen til B....... |
|
| mandag 7. januar 2008 kl. 22:27 |
Hva med å be til Gud? Han er den beste trøsteren, og han er den beste til å gi håp og en lysende framtid!
Vi ber for deg!
Knut |
|
| søndag 6. januar 2008 kl. 12:23 |
| Sliter helt forferdelig med kjærlighetssorg om dagen, gjort det siden midten av september. Hva gjør jeg??? |
|
| onsdag 2. januar 2008 kl. 15:04 |
Til deg som sliter med eksen etter 2 1/2 år:
Jeg tror ikke jeg ville unt meg selv så vondt å være bestevenn med en jeg fortsatt var forelska i og som ikke ville ha meg. Det må være forferdelig opprivende.
Er det ikke bedre å få seg et par nye bestevenner og en ny kjæreste?
Kanskje du må slippe tak i det gamle for å komme inn i det gode som ligger foran deg?
Knut |
|
| onsdag 2. januar 2008 kl. 14:54 |
Nå skremmer du oss, "takk for meg"! Ikke tenk tanken på å gi deg! Dette skal du komme gjennom! Du har SÅ MYE å leve for!!
Livet ditt er mye mer verd enn at du skal gi opp fordi kjæresten din har gjort det slutt.
Bestem deg for å se framover og tro at det beste ligger foran deg!!
Knut |
|
| onsdag 2. januar 2008 kl. 03:02 |
kjæresten min har akkurat gjort det slutt med meg etter nesten 2 år.. jeg tror ikke jeg kommer til å takle dette som hva som helst, og jeg frykter for mitt eget liv.
takk for meg |
|
| onsdag 2. januar 2008 kl. 01:12 |
| Sliter med eksen etter 2 1/2 år jeg. Problemet er at hun er min aller beste venn også. De beste hadde vært å kuttet kontakten, men vi er så ufattelig gode venner. Vil ikke miste min beste venn. Hva gjør man da? |
|
| onsdag 2. januar 2008 kl. 00:06 |
kjærlighetssorg er et rent helvete. Jeg går igjennom det nå. Jeg hater ham, men jeg savner ham.
veronica |
|
| torsdag 27. desember 2007 kl. 22:03 |
Kjempe bra skrevet, jeg har veldig kjærlighetssorg akkurat nå :( vil ha noen å snakke med. orker ike ha all den vonde følesen for meg selv. carinaa_2@hotmail.com trenger noen som har gode råd!
:( |
|
| mandag 3. desember 2007 kl. 11:18 |
Jeg flytter... langt langt bort.... Håper det hjelper....
T |
|
| mandag 3. desember 2007 kl. 10:09 |
Er det lurt å snakke med han, da? Har du ingen andre?
Knut |
|
| søndag 2. desember 2007 kl. 19:20 |
Dette likte eg.. typen slo opp den 29.11.07 utruli trist.. trenger noen snakke med men får det ikkje til:( eineste klarer snakke med nå er han så dumpet meg..
tessaaa |
|
| lørdag 24. november 2007 kl. 19:39 |
| Dette var bra! Å, jeg har så forferdelig kjærlighetssorg akkuart nå. Han jeg elsket hadde ikke de samme følelsene for meg, som jeg hadde for han. Det er liksom en del av meg som ikke fungerer. Jeg tenker på han hele tiden, får han ikke ut av hode mitt. Jeg kunne gjort alt for at han kunne bli min. |
|
| onsdag 14. november 2007 kl. 13:01 |
s.s: Har du sett filmen "Intet sett... intet hørt"... En komedie som handler om en blind og en døv... Anyway... I en scene i filmen er det en annen blind som kommer gående langs et fortau, og så trenger han hjelp til å komme over veien. Personen han spør til å hjelpe seg er den blinde hovedkarakteren i filmen (spilt av Richard Pryor). Vår blinde venn er selvsagt innstilt på å hjelpe og underslår det faktum at han selv er blind. Sammen stavrer de seg over veien og forårsaker flere nesten-ulykker. Jeg føler meg litt sånn nå, og skal derfor ikke ligge alt for "høyt på banen". Men det jeg tenker med deg er at du først må innse at "point of no return" er passert. Det blir ikke dere to. Det bør hvertfall ikke bli det. Da kaster du bort livet ditt. Det andre du må innse, etterhvert, er at de siste 3 årene har en verdi. De har vært med til å forme deg til den personen du er og kommer til å bli. Du klarer neppe å se dette nå, men det er fordi alt er svart. Om en stund kommer demringen og da vil du se ting i et annet lys. God Bless !
G |
|
| onsdag 14. november 2007 kl. 01:17 |
Send meg gjerne en email på tsl@live.no, jeg har samme behovet som så mange andre her inne for å snakke om kjærlighetssorgen.. :-)
jente |
|
| onsdag 14. november 2007 kl. 00:58 |
Kan gjerne snakke med deg, CL:-)
jente |
|
| tirsdag 13. november 2007 kl. 23:24 |
Veldig bra at man kan vinkle det kristne livssyn inn mot ting mer "jordiske ting". :) Veldig bra skrevet.
EK |
|
| tirsdag 13. november 2007 kl. 21:01 |
Hjelpe å lesa sånt :) Men får eg kontakt me nåken her inne så kan forveksla nåken ord, om kjærlighetsosrg?? Har komt utor eit seriøst forhold skjøl, va sammen i 3 år, å var forlåva, han elska utroskap mildt sagt, men eg tilgjidde han gang på gang.. For han låvde d alldri sku skje igjenn, å hver helg så fekk eg hørra at han tok av seg forlåvelse ringen me vilja, når eg tok han på fersken så sa han at han hadde glemt den i dysjen.. eg skjønne ennå kje koffor han va sammen me meg då, når han behandla meg så ein dritt!! :S Eg klarte bare kje å gå fra han, elska han øve ALT på jord!!! :(
s.s |
|
| tirsdag 13. november 2007 kl. 17:14 |
Om noen hadde kunnet hjulpet, eller noen som vil snakke med meg om d, kunne d ha reddet livet mitt. Jeg vet ikke om jeg orker dette stort lenger.
CL |
|
| tirsdag 13. november 2007 kl. 17:13 |
har problemer med en jente jeg er forelsket i. Hun liker ikke meg tilbake, og jeg kan ikke komme over henne, siden vi er bestevenner og jeg vil ikke stoppe å se henne... Hele opplegget er virkeli innviklet, og utrolig sårt for meg. Hva kan jeg gjøre?
CL |
|
| tirsdag 13. november 2007 kl. 12:48 |
Hva er det da, CL?
Peppe |
|
| tirsdag 13. november 2007 kl. 11:55 |
noen som vil hjelpe meg? ... orker ikke mer. =/
CL |
|
| mandag 12. november 2007 kl. 21:25 |
Dette var jevnt over bra altså.... Men hallo... "blues og country"..... ??
Nissen |
|
| lørdag 10. november 2007 kl. 16:02 |
Jeg har vært forelska i ei jente i flere år. Hun har aldri vist noe interesse tilbake og jeg har følt meg skikkelig avvist. Nylig ble hun sammen med en jeg kjenner, og som jeg av ulike grunner må forholde meg til i fremtiden. Det gjør veldig veldig vondt. Det verste er at jeg ikke føler meg som eier av mine egne følelser. Jeg vet ikke helt om jeg kan tro at Gud har noe bedre i vente for meg.... Selvtilliten er helt knust og jeg ser ikke enden på tristheten...... Jeg prøver å si til meg selv at ting kommer til å bli bra, men jeg er ikke i nærheten av å overbevise meg.... Føler meg totalt verdiløs, opptygd og spytta ut.....
Trist.... |
|
| lørdag 10. november 2007 kl. 00:33 |
veldig bra. er i det sanne helvette om dagen. vet ikke hva jeg skal gjøre. alt er bare helt ute... noen ganger tenker jeg slik jeg absolutt ikke skal tenke. jeg har jo hele fremtiden foran meg. vet ikke hva jeg skal gjøre jeg.
m |
|
| tirsdag 6. november 2007 kl. 22:05 |
hei:) eg er i det samme helvete om dagen! går på jobben mens eg griner innni meg.. er heilt urtulig vanskelig! tenker på ho 24/7 ... vil komma i kontakt med dere andre som er i samme mørket som meg:) hadde vert kjekt å snakka:)
TR |
|
| tirsdag 6. november 2007 kl. 19:34 |
Så du hadde skrevet inn her i går. Men kom litt sent hjem. jeg har i allefall tid i kveld:) Send en mail til nkaino@online.no hvis du vil!
:) |
|
| mandag 5. november 2007 kl. 00:52 |
enig med deg under, møtes i en form for chatrom for så å ta litt videre kontakt. Noen forslag på når og hvor?
:) |
|
| søndag 4. november 2007 kl. 21:00 |
| Huff det er det værste som finnes!Hjernen min fungerer ikke |
|
| søndag 4. november 2007 kl. 18:26 |
Hva med å møtes i et chatterom eller noe sånn, og så kanskje utveksle mailadresser der?
jente |
|
| søndag 4. november 2007 kl. 15:02 |
Jeg mistet kjæreste min igår, jeg har det forferdelig vondt,så vondt at jeg ble syk igår. Jeg lurer også på som andre her hvor kan man få snakke med andre i samme situsjon, jeg vil så gjerne komme i kontakt med noen, hvordan gjør man det her? :)
Lilja |
|
| søndag 4. november 2007 kl. 13:41 |
Jeg vil også snakke med noen som har kjærlighetssorg! Vil gjerne komme i kontakt med dere to under..
jente |
|
| torsdag 1. november 2007 kl. 00:37 |
Tror nok vi føler på det samme. Noen og snakkes med hadde vært topp! hvordan komme i kontakt?(med deg som spurte en post under)
:) |
|
| onsdag 31. oktober 2007 kl. 23:47 |
Hei! Jeg har også kjærlighetssorg og veldig vondt inne i meg. Akkurat nå føler jeg at livet ikke fungerer.... Jeg har behov for å snakke med noen og lurer på om det er andre som har det samme behovet og som har lyst til å bli kjendt.
: ) |
|
| tirsdag 30. oktober 2007 kl. 17:37 |
jeg har det så vondt inni meg, min kjæreste slo opp med meg,pågrunna v hans depresjoner, jeg elsker han som ingen annen før, han betydde virkelig så utrloig mye,jeg følte meg så tryg og nå sa han at det ikke var en eneste sjanse for å bli sammen igjen..jeg er så ensom,jeg trenger hans nærhet!jeg har ikke lyst til å leve uten han!
Mia |
|
| søndag 28. oktober 2007 kl. 18:01 |
man dette funket jo skikkelikt bra da, har faktiskt alerede kommet over at dama slo opp med meg for 2 timer siden
en fyr |
|
| søndag 28. oktober 2007 kl. 13:30 |
veldig bra råd.. men det som er med meg er at jeg har møtt den store kjærlighesten, var forlova å planla å gifte oss.. men så begynte følelsene hennes å forandre seg..så førte det til at hun var utro å nå skal hun flytte ut.. jeg vil ikke ha noen andre en henne, jeg vil ha barn og gifte meg med henne.. :(
tj |
|
| mandag 8. oktober 2007 kl. 21:18 |
tusen takk for rådene! Jeg er en jente med et knust hjerte og tror aldri at jeg kommer til å bli glad igjen, men kanskje det finnes håp likevel!
anonym |
|
| mandag 8. oktober 2007 kl. 11:29 |
Mye bra her, Knut. Likevel: Når ble selvmedlidenhet synonymt med 'fortvilelse og destruktive følelser'? Konteksten din røper at du selv ikke ser helt negativt på 'country and blues'... Litt språkvask og bedre konsistens hadde gjort seg her, gode Knut. Hva med flg kandidat av et råd? "Slikk sårene godt, innrøm at du trenger medlidenhet (også fra deg selv). Gjør deg så ferdig med det som tynger (slå av blusen før du går i frø, dvs. slutt å slikke deg hudløs), børst støvet vekk og reis deg opp igjen og gå. Husk at livet er fullt av nye muligheter. De ligger foran; ikke bak deg!" Gode ønsker. Lionheart
Lionheart |
|
| fredag 28. september 2007 kl. 19:02 |
Hei, fin side. Er det noen som vet om et sted der man kan snakke med andre som har kjærlighetssorg? Så det var en annen her som hadde spurt om det samme. Jeg trenger virkelig å komme i kontakt med noen andre i samme situasjon.
jente |
|
| torsdag 9. august 2007 kl. 15:20 |
Dette var bra!
Geir |
|
| fredag 3. august 2007 kl. 13:18 |
Tusen takk... Virkelig.
Søtnos |
|
| søndag 24. juni 2007 kl. 12:50 |
Hei igjen! Er det noen som vet om no sider på internett hvor man kan snakke med andre som har opplevd å få hjertet sitt knust? Jeg har det så vanskelig om dagen at det begynner å gå utover helsa mi.. Hva skal jeg gjøre?
Camilla |
|
| fredag 22. juni 2007 kl. 11:59 |
Tusen takk Knut! Det hjalp meg virkelig at du sa dette! Det er så deilig å høre noen andre si sannheten, da våkner jeg fra transen! Denne gutten skal ikke få såre meg mer nå, jeg skal gjøre meg ferdig med denne idioten! Jeg vet jeg fortjener bedre! Gud har større planer for meg i livet mitt! Bare synd at jeg må møte på alle disse guttene som bare sårer meg hele tiden! Jeg skal bli mer kritisk og ta vare på meg selv! Tusen takk for hjelpen til å innse det!
Camilla |
|
| torsdag 21. juni 2007 kl. 19:59 |
Så bra at du hadde styrke til å gjøre det slutt, selv om du forsatt har følelser for ham, Camilla! Det gjør meg virkelig vondt å høre hva du har opplevd. Du har måttet tåle mye smerte og dype svik.
Kjæresten din har alvorlige karaktersvakheter. Skal han bli hel, må det komme en dyp innrømmelse og en vilje til å bygge karakter på dette området. Det vil ta lang tid.
For din egen framtids skyld: hold fast på beslutningen din. Ikke tro på julenissen! Ikke gi etter for følelsene! Da vil du bare bli såra igjen og igjen.
Når du har jobba deg gjennom dette, er du klar til å bli knytta til en god og trofast gutt som vet hvordan han skal behandle deg. Gud har en god framtid for deg!
Knut |
|
| torsdag 21. juni 2007 kl. 19:21 |
Hei! Har akkurat gjort det slutt med kjæresten min etter at han var utro mot meg 4 ganger...!! Jeg er helt knust, men han ser ikke ut til å bry seg om det, og det sårer meg bare enda mer... Jeg er så inderlig lei meg og vil ha han tilbake... Men jeg vet jeg ikke kan det, det han har gjort mot meg er jo helt forferdelig.. han bare lyver og lyver.. Hele tiden.. Men jeg tenker bare på han. :( Hva skal jeg gjøre?
Camilla |
|
| mandag 4. juni 2007 kl. 19:48 |
Har vært oppe i det selv, har hatt kjærlighetssorg i et halvt år, nå har det blitt bedre fordi jeg tenker fremover og tenker hvorfor skal akkuratt HAN ødlegge for meg? det finnes mange andre men du ser det ikke når du er oppe i noe sånt. Alt går bra til slutt. Bra artikkel!
Marlene |
|
| fredag 25. mai 2007 kl. 03:20 |
| jeg har nettopp blitt dumpet av dama. har vært sammen med henne i nesten 6 år.vi var også forlovet hun var utro i jul men sa det til meg. etter noenn mnd sa hun at hun ikke elsket meg lenge eller hadde noen føleser får meg. prøver å komme meg videre og denne siden har vært til stor hjelp:) tusen takk |
|
| onsdag 28. mars 2007 kl. 13:24 |
Vi forstår at du føler det vondt, "Knust hjerte", ikke minst etter å ha blitt svikta igjen og igjen. Men du må bare takke Gud for at du har blitt kvitt slasken! Håper du aldri vurderer å ta ham tilbake. Han er ikke verd å sørge over! Gud har noe mye bedre for deg!
Knut |
|
| søndag 25. mars 2007 kl. 18:04 |
Jeg trenger mega mega mega hjelp. jeg har hatt en kjæreste som har vært utro og sviktet meg opptil flere ganger, rundt ti ganger kanskje. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å glemme han, det går aldri. jeg prøver og prøver men kommer ingen vei. Jeg trenger gode råd mot kjærlighetssorg.
Knust hjerte |
|
| lørdag 24. mars 2007 kl. 03:01 |
ok Knut,skal kontakte deg der!
Kristina L. |
|
| torsdag 15. mars 2007 kl. 02:09 |
BE STRONG EVERYBODY! ONE THEY YOE MEET THE TRUE LOVE,THE LOVE WHO WILL BE WITH YOU FOREVER.DON'T GIVE UP! BE PROUD,YOU HAVE TO MOVE ON! DON'T THONK OF YOUR PAST! LOKK INTO YOUR DESTINY YOU CAN CREATE! YOU JUST NEED HOPE AND TIME.
SOMEBODY |
|
| tirsdag 13. mars 2007 kl. 19:08 |
Hei igjen, Kristina! Klikk på "Kontakt meg" på forsida, så kommer mailen rett til meg.
Knut |
|
| søndag 11. mars 2007 kl. 21:29 |
smart...kor kan eg nå deg?
Kristina L |
|
| søndag 11. mars 2007 kl. 15:26 |
Hei Kristina L! Jeg syns kommentaren din var litt for personlig til å stå her, så jeg valgte å klippe den bort. Kan du ikke sende meg en mail, så kan vi holde kontakten på den måten i stedet.
Knut |
|
| torsdag 8. mars 2007 kl. 10:56 |
Jeg tror alle som har hatt kjærlighetssorg forstår deg, Erik! Det er godt at dere er enige om at dere ikke passer sammen, da! Flott at du har gode venner å snakke med! Håper du snakker med Gud også. Han er "den Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst" (2. Kor. 1,3) Står med deg! Dette skal du komme styrka ut av!
Knut |
|
| onsdag 7. mars 2007 kl. 16:14 |
heisann. (kjæresten) min vill gjøre de slutt me meg i påsken... vi har holdt sammen i 3 år snart..blir bare mer og mer gla i henne eg e 20 og ho e 19... forholde vårt hold faktisk når eg va i militære utrolig nokk.. men no e ho på folkehøgskule og og vi ser hverandre veldig skjeldent.. sliter litt om dagen.. er konstant lei meg og trist.. men ho skal på skule i oslo i 3 år framover så er nok best for begge at vi splittes.. men klare ikke å tenke på annet enn hun.. er for tiden mye hjemme for meg selv, men prøver å komme ut blant venner å få snakket litt me di.. har utrolig gode og fårståelsefulle venner som hjelper meg.. er godt å få snakket litt ut om følelsene mine.. har aldri hatt en kjæreste før så eg tar dette veldig tungt.. er jo egentlih litt for ung til å binne meg i et forhold.. vet ikke helt ka eg skal finne på... vet ikke en gang koffør eg skriver dette... men eg føler for å få det ut.. det verste er å holde følelsene inni meg... er forsatt nyforelska i jento mi... men ho føler ikke det sann.. ho e verdens beste kjæreste og eg ønsker henne alt godt.. men vi passer ikke sammen i det hele tatt... er vanskeli å ikke ha en å elske å vere gla i... en god venn og kjæreste..... føler et stooort tomrom inni meg.. får ikke sove om nettene . ligger bare å gråter... noen gode råd?? vet eg skal klare å komme over henne men de blir tøft...
erik |
|
| mandag 5. mars 2007 kl. 18:42 |
Ja det meste blir bedre etter en stund. selv sorgen av et fint forhold som trist nok er over. Men at det blir helt glemt noen gang er vel ikke en objektiv sannhet. Noe sitter faktisk i for alltid, men det kan være bra, ta litteraturen for eksempel , hvor kommer all smerten og lidenskpapen og lyrikken fra? jeg selv er veldig sjalu på det nye forholdet til eksdamen min, og bruker mye tid på trening og diverse ting som skal hjelpe meg og imponere henne til å velge meg igjen. Jeg vet at dette er tull og usunne tanker , men det hjelper ikke. og jeg er 28 år og ganske reflektert. eg finne ikkje logikk i galskapen. men det blir bedre..... Jo..jeg mente at det blir bedre , men jeg er ikke fornøyd med min situasjon ennå. Lykke til alle:D
chacnaz |
|
| mandag 5. mars 2007 kl. 18:40 |
| Ja det meste blir bedre etter en stund. selv sorgen av et fint forhold som trist nok er over. Men at det blir helt glemt noen gang er vel ikke en objektiv sannhet. Noe sitter faktisk i for alltid, men det kan være bra, ta litteraturen for eksempel , hvor kommer all smerten og lidenskpapen og lyrikken fra? jeg selv er veldig sjalu på det nye forholdet til eksdamen min, og bruker mye tid på trening og diverse ting som skal hjelpe meg og imponere henne til å velge meg igjen. Jeg vet at dette er tull og usunne tanker , men det hjelper ikke. og jeg er 28 år og ganske reflektert. eg finne ikkje logikk i galskapen. men det blir bedre..... Jo..jeg mente at det blir bedre , men jeg er ikke fornøyd med min situasjon ennå. Lykke til alle:D |
|
| mandag 26. februar 2007 kl. 20:37 |
Takk, jeg trengte dette nå!!!
Jannicke |
|
| mandag 19. februar 2007 kl. 02:02 |
Veldig bra , tusen takk for råda.
Anonym 14 åring. |
|
| onsdag 24. januar 2007 kl. 10:40 |
Takk for klare, gode tips! De høres kloke ut. Neida, vi har ikke noe uoppgjort. Så nå skal jeg gå imot følelsene mine og akseptere det. Ok. Hehe...kjærlighet er ikke enkelt! Men veldig givende når man finner en man passer sammen med. :D
Mindre frustrert hjerteknuser ;) |
|
| lørdag 20. januar 2007 kl. 14:01 |
Det kan godt hende at gutter har vanskeligere for å gå tilbake til et vennskapsforhold etter at kjærlighetsforholdet er over, men det er nok mange jenter som opplever det unaturlig også.
Kanskje det er vanskeligere for ham å akseptere at det er slutt og at det å treffe deg minner ham på det gode dere hadde sammen.
Jeg tror du må bare akseptere at dere ikke får noe vennskap igjen, i alle fall ikke ennå.
Du er garantert ikke den rette til å hjelpe ham med å bearbeide dette, så det beste du kan gjøre er å leve ditt liv videre med god samvittighet. Hvis du ikke har noe uoppgjort med ham, må du bare legge fra deg ansvaret og gå videre. Gud velsigne deg!
Knut |
|
| fredag 19. januar 2007 kl. 01:15 |
Veldig bra skrevet. :) Jeg har stor tro på det å bestemme seg for at en skal gi slipp på noen/drømmen om noen når man går fra hverandre. Det hjelper en til å rette fokuset framover, være positiv og komme seg videre. Men hvordan skal man formidle det samme trikset til ekser uten at de blir såret? Eksen min -som var en årelang venn i forkant av forholdet- ble så skuffet og lei seg da jeg slo opp at jeg ble bekymret for ham. -Ikke kort tid etter, men da han enda ikke var kommet over meg da det hadde gått et halvt år! Det gjør vondt for ham å være i nærheten av meg, men vi treffes blant folk menigheten minst hver uke, så det er vanskelig å unngå hverandre. Jeg respekterer selvsagt ønsket hans om å ikke snakke med ham, og prøver så godt det lar seg gjøre å la være. Men jeg tror ikke det er den rette måten å takle sorgen på i det hele tatt, i hvert fall ikke i et langtidsperspektiv. Sukk... Hva skal jeg gjøre?! JEG vil helst bare gå tilbake til det gode, gamle vi hadde før, og "bare" være venner! Går det virkelig ikke an for gutter? Jeg har hørt så mange liknende historier, og det er alltid guttene som ender opp med å oppføre seg rart lenge etter et forhold tar slutt/aldri begynner. Jeg håper inderlig du har noen gode tips, jeg har sluppet opp for lenge siden. :/
Utrolig frustrert hjerteknuser... |
|
| mandag 11. desember 2006 kl. 23:55 |
| Takk for kloke ord. Skriv gjerne mer om dette. Jeg ser ikke enden på denne sorgen der jeg er nå, men man må bare tro på den. |
|
| torsdag 30. november 2006 kl. 10:33 |
| uu så braa.... go go go (Y) |
|
| mandag 6. november 2006 kl. 21:31 |
topp artikkel med mange visdomsord. har sjøl opplevd min dose med kjærlighetssorg og må inrømme at det har gjort meg litt redd for å forelske meg igjen. har aldri vært i et forhold som tok slutt, bare opplevd å vært ulykkelig forelska. sjøl om det ikke er en sorg i den form at du sørger over noem du har "mista" så er det likevel en ekte sorg (over tapte drømmer/håp). det som har hjulpet meg er troen på at Gud har noen bedre for meg. et godt redskap for å komme over noen (som har såra deg på en eller annen måte) er å velsigne dem i bønn. vet det er vanvittig tøft, men har sjøl erfart hvordan det har forvandlende kraft. forelska meg i ei jente som var opptatt og jeg gikk lenge å håpa på at det skulle bli slutt mellom de. men når jeg innså at jeg ikke kunne sitte å vente på at det skulle skje lenger, valgte jeg heller å velsigne forholdet deres. det var tøft i starten, men etter noen uker hadde forelskelsen gått over. og nå er det ingen missunnelse eller sårhet når jeg treffer de sammen lenger.
no exactly dr. love |
|
| tirsdag 31. oktober 2006 kl. 17:17 |
| Veldig bra! Ville bare informere om en "mulig skrivefeil" i teksten også. Da profeten Elia i Bibelen, var skuffa og bare ville dø, kom "IKKE" Gud med et veldig åndelig råd. Han sa: Jeg antar at det skal stå "kom Gud med et veldig åndelig råd" i stedet for "kom ikke". Gud velsigne deg, broder Knut. |
|
| mandag 16. oktober 2006 kl. 11:09 |
Jeg føler med deg, Henrik, men du må ikke tillate deg selv å gi deg over til sjølmedlidenheten! Du har mye å leve for! Kom deg ut og se på alt det gode rundt deg. Tenk på alle som er glad i deg og alt du kan gjøre for andre. Blir det ikke noe mer med jenta du var sammen med, så har Gud noe bedre for deg! Når du er villig til å slippe taket, kan du komme inn i nye spennende ting. Lykke til!
Knut |
|
| mandag 16. oktober 2006 kl. 07:49 |
ER selv i dette nå... men jeg klarer ikke å få hun ut av hodet. Jeg trenger hjelp, for jeg er helt sykt deppa. sitter bare alene og ser i veggen og tenker. Alt minner meg om hun, og jeg orker ikke prate med noen om det, for da blir jeg bare enda mer lei meg. Hvordan kan jeg vinne hun tilbake , og hvis ikke.. komme meg videre ? Jeg klarer ikke å tenke fremover, for jeg har hatt det så bra med denne jenta i lang tid. Ble slutt fordi jeg skulle til utlandet ett år å studere.. hun sier følelsene ble borte og kysset en annen gutt. sier at ting hadde vært annerledes hvis jeg ikke hadde dratt. Nå sitter jeg mutters alene og aner ikke hva jeg skal gjøre ? Jeg er helt sønderknust og vil ikke leve mer...
Henrik |
|
| søndag 15. oktober 2006 kl. 13:58 |
Skal ta dette til etterretning og gjøre alt jeg kan for å komme meg videre. Jeg og eksen gikk ut av et langtidsforhold for et halvt år tilbake, men likevel finner vi tilbake til hverandre gang på gang - og gang på gang ender det med at noen blir såret, og da også stort sett meg. Nå er det nok! Jeg må komme meg over fyren og finne noe annet der ute som gir meg de gleden e i livet jeg tror han gir meg...! Takk, takk og atter takk. :)
Mari |
|
| onsdag 11. oktober 2006 kl. 14:48 |
Finnes det et sted man kan spørre om tingrundt kjrælighetssorg? var veldig bra skrivd forresten:)
isabel |
|
| mandag 11. september 2006 kl. 21:11 |
Tusen takk for det du skrev, Isaac! Vi skal be til Gud for deg at du skal komme gjennom dette på en god måte og til og med vokse på det. Selv om det ikke føles slik nå, ligger det beste foran deg! Livet er verd å leve! Det fins mange som er glad i deg og som trenger deg. Kast din sorg på Gud, for han har gode planer for deg! Mange har opplevd at de verste krisene har blitt starten på noe nytt og bedre.
Knut |
|
| søndag 10. september 2006 kl. 18:54 |
Går gjennom en tøff stund selv akkurat nå, kom ut av et ganske seriøst forhold nå der vi var forlovet og typisk nok så har problemer den tendensen til å komme hånd i hånd. Har vært inne hos legevakta nå to ganger etter selvmordsforsøk så kan trygt beskrives som suicidal. Det er sant det som står i artikkelen om at det er viktig å fokusere på det som ligger forran en og ikke nødvendigvis det som har vært. Men hvordan skal en klare det når man ikke gjør annet å tenke på en person og det faktisk er de fine minnene som tar knekken på en? Det å gjøre slutt på ting virker faktisk lettere når alt man vil er å bli kvitt den sinnsykt dårlige følelsen man har inne i seg..... Selv så har jeg en veldig bra jobb som rørlegger og har en veldig liten men god vennekrets, men dagene blir lange når man bare går rundt med en vond følelse inne i seg etter jobben fordi man rett og slett tenker at det ikke er noe der lenger, det er ingen som venter på deg etter at du er ferdig på jobb, det er ingen der som kysser deg god natt, det er ingen der til å minne deg om at du betyr alt for noen...... Selvmedlidheten kommer med dette her og det er faktisk vanskelig å tenke annerledes... Jeg håper at andre der ute som har det sånn som meg klarer å komme seg gjennom denne altfor tøffe perioden der alt bare er mørkt og trist.....håper at andre ikke faller i det samme mørke hullet som jeg er i nå der ingenting får deg opp..... Hold ut..!
Isaac |
|
| lørdag 9. september 2006 kl. 06:40 |
Helt klart gode råd. Desverre er det ikke fullt så enkelt som det ser ut til i teksten din. Er i veldig kraftig kjærlighetssorg akkurat nå. Har vel vært her i nærmere et halvt år. Lurer på om det noen gang kommer til å gå over. Det er alltid ting som minner en på fortiden. Det er de gode minnene som gjør det så vanskelig, ikke de vonde. Men jeg likte sistatbruken din fra Bibelen. Skal innrømme at jeg ikke er noe særlig kristen. Men i blant har jeg ikke andre å henvende meg til. Dessuten står det mange rimelige ting der. Det gjelder vel å lese litt mellom linjene, tolke det riktig. Håper virkelig jeg kommer ut av dette helvete en gang. Det å ikke være totalt ulykkelig er bare et fjernt minne nå. Så til dere som opplever dette; dere er IKKE aleine.. En fortjent femmer, Knut. Stå på!
Ole |
|
| lørdag 5. august 2006 kl. 21:14 |
| veldig bra. kjærlighetssorg er undervurdert . |
|
| tirsdag 30. mai 2006 kl. 05:10 |
| Hmm,må si det hjalp å lese det her.. har hatt det vond nå en stund,men å lese det her hjalp mej og se fremover,dere en rette til oss alle |
|
| torsdag 11. mai 2006 kl. 08:54 |
satt å sippa og følte selvmedlidenhet, men når eg las det som sto her vart eg med en gang bedre.. men vondt er det uansett..
Thezita |
|
| mandag 3. april 2006 kl. 16:37 |
hkl.gkj
gjkgjk. |
|
| fredag 24. februar 2006 kl. 00:15 |
spesielt.
knut inge |
|
| fredag 23. desember 2005 kl. 21:07 |
utrolig bra.. er selv i det helvete om dagen..
- |
|
| torsdag 19. mai 2005 kl. 22:02 |
| Her er det masse gode råd! Bra! |
|
| tirsdag 10. mai 2005 kl. 17:05 |
| Denne var full av nyttige råd! Særlig bra det om selvmedlidenhet som ikke hjelper så mye i lengden. Paul |
|
| tirsdag 10. mai 2005 kl. 13:58 |
| Supert, som om vi er verd å være i kjærlighetssorg! Nothing but hta best, Gud vil at vi skal ha det beste livet! |
|
| mandag 9. mai 2005 kl. 20:31 |
| Knut, du er smart! |
Forsiden 
.jpg)
De fleste opplever skuffelser minst én gang mens de prøver å finne den rette. Kjærlighetssorg føles så vondt at det er lett å tenke at en aldri skal prøve igjen. Spørsmålet er hva du gjør når du opplever det.
